Redigerer Klemens VI (avsnitt)

== Liv og virke==
===Bakgrunn===
Pierre Roger ble født i slottet Maumont. Han inntrådte som tiåring i [[benediktinerordenen]] i La Chaise-Dieuklosteret, studerte en stund ved [[universitetet i Paris]] der han tok [[doktorgrad]] og siden fikk et professorat. Kardinal Pierre Grouin de Mortemart presenterte ham for pave [[Johannes XXII]], og deretter steg han snart i gradene i kirken.{{tr}}

===Abbed, biskop, kardinal===
Først ble han abbed ved Saint-Baudile i [[Nîmes]], siden abbed ved Fécamp i [[Normandie]], biskop av [[Arras]] og [[kansler]] av Frankrike i 1328, opphøyd til [[erkebiskop]] av [[Sens]] i 1329, og av [[Rouen]] i 1330. Han ble gjort til [[kardinal]] i 1338 av [[Benedikt XII]], som han etterhvert skulle etterfølge som pave. 

===Pave===
Den 7. mai 1342 ble han valgt til pave, og tok da navnet Klemens VI.

Klemens VI fortsatte sine forgjengeres kamp mot [[Ludvig IV av Bayern]]. Han fornyet prosessen mot Ludvig i 1343 og bannlyste ham i 1346 samt oppfordret [[kurfyrste]]ne til å gå til valg av ny [[keiser]]. De utropte [[Karl IV av Det tysk-romerske rike]] til ny keiser. Klemens trosset alle råd om å forlate [[Avignon]],{{tr}} som han i 1348 kjøpte av [[dronning]] [[Johanna I av Napoli]]. På den annen side lyktes han i 1347 med å styrte [[Cola di Rienzo]]s velde i [[Roma]]. 

For å gjøre seg populær blant romerne og samtidig samle inn penger påbød Klemens i 1343 at hvert femtiende år skulle feires som [[Hellig år|jubelår]].{{tr}} Så skjedde i 1350 med en veldig tilstrømming av valfartende [[pilegrim]]er. Formålet var også å styrke [[Guelfi|guelferne]], men dette mislyktes.

I 1348-49 ble Avignon rammet av [[svartedauden]], og Klemens utmerket seg da for sin velgjørenhet.{{tr}} Rundt om i Europa ble [[jøder]] rammet av alvorlige forfølgelser og massakrer av folk som trodde at de var årsaken til pesten. Klemens utstedte flere [[Pavelig bulle|buller]] for å beskytte jødene, og lot dem få et fristed i Avignon. Han fordømte også [[flagellant]]er.

Klemens VI ble gravlagt ved La Chaise-Dieu, i henhold til eget ønske. I 1526 ble graven skjendet og levningene brent av [[hugenotter]].