Redigerer Klemens V (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Bertrand de Got stammet fra en [[Occitania|occitansk]] slekt. Han trådte inn i [[grandmontinerordenen]] og ble [[munk]]. Ved læreanstaltene for [[romerrett]] i [[Universitetet i Orleans|Orléans]] og i [[Universitetet i Bologna|Bologna]] studerte ham rettsvitenskap. 

Senere trådte han inn i pavelig tjeneste og ble kapellan for pave [[Bonifatius VIII]].

===Biskop===
Bonifatius VIII utnevnte ham i 1295 til biskop av [[Comminges]], og fire år senere (1299) til erkebiskop av [[Bordeaux]]. I sin tid som erkebiskop ble han sannsynligvis personlig venn med den franske kongen [[Filip IV av Frankrike|Filip IV den smukke]]. Han ble imidlertid ikke [[kardinal]].

===Pave===
Da Bertrand ble utnevnt til pave i 1305 befant han seg i Bordeaux. Han ble sterkt oppfordret av kurien til å komme til Roma, men valgte å bli i Frankrike og la seg krone til pave i [[Lyon]], i en storslått seremoni der også kong Filip den smukke var til stede. Det skal ha vært Filips påvirkning som førte til at pave Klemens V flyttet pavestolen til Frankrike, først til [[Bordeaux]] og [[Poitiers]], så til [[Avignon]] i [[1309]].

Noe av det første Klemens V utrettet som pave var å utnevne hele ni franske [[kardinal]]er. I begynnelsen av [[1306]] presenterte han en nytolkning av de pavelige [[bulle]]ne ''[[Clericis Laicos]]'' slik at de delene som kunne ha relevans for den franske monarken, ikke lenger fikk noen betydning. Dessuten gikk han langt i å trekke tilbake de to bullene ''[[Unas Sanctam]]'', som var blitt utstedt av pave [[Bonifatius VIII]] og som var særlig skadelige for kong Filips offensive regentskap.

Ved en i Poitiers den 12. august 1308 utferdiget bulle kalt ''Regnans in caelis'' lot Klemens sammekalle til et concilium (allment kirkemøte) i [[Vienne (Isère)|Vienne]]. Klemens' samling av møtets [[dekret]]er, forøket med egne [[dekretal]]ier, er kjent under navnet «[[de klementinske dekretalier]]» og var av ham ment å utgjøre dekretalenes syvende bok, men dette ble stadfestet først av hans ettertreder.

Det ser ut til at Klemens V i hele sin tid som pave bestrebet seg på å tekkes den franske kongen, og dermed lot seg bruke som et redskap for den franske kongemakten. Dette var et klart brudd med tidligere pavers politiske linje.<ref>Chamberlain, E.R. (1993): ''The Bad Popes.'' NY: Barnes & Noble, ISBN 9780880291163</ref> Han anses av noen historikere å ha vært en av de dårligere paver. Bak kritikken vat blant annet den [[nepotisme]] som han utøvet ved utnevnelsene til forskjellige poster. Som ett eksempel fikk i hans pontifikat fem av hans slektninger rang som [[kardinal]]er. Kritikken gjelder også den ettergivenhet han utviste mot det franske kongehuset. I ''[[Den guddommelige komedie]]'' kaller [[Dante]] Klemens V for ''«et får uten lov»'' (Inferno, 19. sang).

Klemens Vs forhold til [[Henrik VII av det tysk-romerske rike|Henrik VII av Tyskland]] var i utgangspunktet godt. Men etter påtrykk fra den franske kongen, Filip, begynte pave Klemens V etter hvert å distansere seg fra Henrik.

Klemens var den paven som sendte [[Johannes av Montecorvino]] til  Beijing/Khanbaliq for å virke i [[Kina]], og sørget for at han ble konsekrert til erkebiskop.