Redigerer Klemens I (avsnitt)

== Liv ==
Klemens ble født i [[Roma]] omkring midten av [[1. århundre]]. Tradisjonen forteller at han var sønn av en Faustinus. I sitt brev til korinterne (se nedenfor) bruker han [[sitat]]er fra [[Det gamle testamente]] på en måte som har fått mange til å mene at han må ha vært av [[jøde|jødisk]] slekt. Det er store muligheter for at faren var en [[Frigitte slaver|frigitt slave]]. Klemens ble oppdratt som [[hedning]], men etter å ha hørt [[apostelen Barnabas]] preke, skal han ha blitt omvendt. [[Apostel]]en [[dåp|døpte]] ham og tok ham med til [[Apostelen Peter|Peter]], som skal ha utnevnt ham til sin etterfølger. I enkelte tidlige pavelister nevnes han som den andre pave, men man har kommet til at han var den fjerde.{{Sfn|Liber Pontificalis|kap. 4}}

Noen kirkefedre identifiserer ham med den Klemens som nevnes av [[Apostelen Paulus|Paulus]] i [[brevet til Filipperne]], men dette var sannsynligvis en annen person; det er ingen tegn på at pave Klemens noen gang bodde eller virket i [[Filippi]]. På [[19. århundre|1800-tallet]] identifiserte man ham med [[konsul (romersk)|konsulen]] [[Titus Flavius Clemens]], en fetter av [[Domitian]], som i [[95]]/[[96]] ble henrettet for «[[ateisme]]», hvilket vil si jødisk eller kristen tro. De eldste kildene nevner ikke dette, og Klemens ser ut til å ha levd ett eller to år lenger. Det er også tvilsomt at han var av keiserlig familie. 

Ifølge [[Tertullian]] ble han [[ordinasjon|ordinert]] av [[Apostelen Peter|Peter]]. [[Ireneus av Lyon]] regnet ham som samtidig med apostlene og vitne til deres forkynnelse. [[Eusebius av Cæsarea]] daterer hans pontifikat fra 92 til 101.<ref>https://www.britannica.com/biography/Saint-Clement-I</ref> Ifølge ett av sine egne brev avslo Klemens paveembetet etter Peters død, og derfor tok [[Linus (pave)|Linus]] over, etterfulgt av [[Kletus]]. Først i 88 aksepterte Klemens utnevnelsen til [[biskop av Roma|Romas bispesete]].

Klemens skal ha vært ansvarlig for å innføre en fast [[seremoni]] for [[konfirmasjon|ferming]], og han innførte bruken av ordet «[[amen]]» i [[gudstjeneste]]r. 

På grunn av en sammenblanding med konsulen Clemens ble Klemens etterhvert regnet som [[martyr]]. Det virker dog klart at han ikke døde i Roma, men i [[eksil]]. En [[legende]] fra [[4. århundre|300-tallet]] forteller at han ble dømt til [[tvangsarbeid]] i [[marmor]]bruddene ved [[Khersonnesos]] på [[Krimhalvøya]], og at han der utførte en rekke [[Mirakel|mirakler]]. Han skal tilslutt ha blitt bundet til et [[anker]], og kastet på sjøen hvor han led martyrdøden. Det er ikke noe historisk grunnlag for denne legenden, men den har ført til at han er [[vernehelgen]] for blant andre [[sjøfolk]] og marmorarbeidere. 

Kirken ''San Clemente'' i Roma er viet til Klemens, og hans [[relikvie]]r skal være gravlagt under høyalteret. På hans helgendag [[23. november]] bæres relikviene i prosesjon gjennom gatene i nabolaget.<ref>{{Kilde www |url=http://www.basilicasanclemente.com/eng/index.php/history/st-clement |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-25 |arkiv-dato=2019-08-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190826231326/http://www.basilicasanclemente.com/eng/index.php/history/st-clement |url-status=yes }}</ref>

Under dagens kirke ligger en eldre kirke, som ble forlatt i [[1108]] da den sto i fare for å rase sammen. Den ble fylt med jord, og den nye kirken bygget over. Under der igjen ligger romerske [[bolighus]], samt et [[tempel]] for [[Mithras-kulten]].<ref>{{Kilde www |url=https://archaeology-travel.com/readers-write/see-a-mithraeum-in-rome/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-25 |arkiv-dato=2019-12-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191225141206/https://archaeology-travel.com/readers-write/see-a-mithraeum-in-rome/ |url-status=yes }}</ref> Ett av bolighusene skal være Klemens' barndomshjem.