Redigerer Klaus Egge (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Egge ble født i [[Gransherad]] (nær [[Notodden]]) i [[Telemark]]. Han studerte ved [[Musikkonservatoriet i Oslo]], og tok [[organist]]eksamen der i [[1929]]. Etter dette studerte han bl.a. komposisjon under [[Fartein Valen]]. I tiden [[1937]]&ndash;[[1938|38]] studerte han under professor Walter Gmeindl ved Musikkhøgskolen i [[Berlin]].

===Komponist===
Klaus Egge var en viktig figur i norsk kulturliv. Han var formann i [[Norsk Komponistforening]] i perioden [[1945]]&ndash;[[1972|72]], og var det også i [[Norges kunstnerråd]], [[TONO]], Statens Musikkråd og Norges Nasjonale Musikkomité. I tillegg var han styremedlem i Nordisk Komponistråd og International Music Council. Han fikk [[Statens kunstnerlønn]] fra [[1949]]. I [[1972]] ble han tildelt [[Norsk kulturråds ærespris]].<ref>http://www.kulturradet.no/aeresprisen/vis-artikkel/-/asset_publisher/L2Gy/content/aeresprisen-liste-over-prisvinnere/</ref> Egge ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1958 og fikk kommandørkorset i 1977.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://snl.no/Klaus_Egge/|tittel=Klaus Egge – Store norske leksikon|besøksdato=2016-06-24}}</ref> I 1970 ble han tildelt [[Den islandske falkeorden]].<ref name="falkadb.forseti.is">{{kilde www |url=http://falkadb.forseti.is/orduskra/fal03.php?term=egge&sub=Leita |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-06-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160813115315/http://falkadb.forseti.is/orduskra/fal03.php?term=egge&sub=Leita |arkivdato=2016-08-13 }}</ref>

Egges produksjon deles gjerne inn i tre perioder, selv om visse karakteristika som polyfoni og sterk rytmisk driv preger hele hans kompositoriske virke. Fram til 1945 står folkemusikken sentralt både hva melodikk og komposisjonsteknikk angår. Motivutforming og rytmikk er tydelig inspirert av norsk slåttemusikk kombinert med polyfoni og klassisk form. Klaververkene ''Draumkvæ-sonate'' og ''Fantasi i Halling'', som regnes som norsk standardrepertoar idag, stammer begge fra den første perioden.<ref name=":0" />

Etter krigen blir trekkene fra norsk folkemusikk mindre utpreget til fordel for et mer universelt tonespråk. Han beholder sine rene diatoniske linjer, gjerne kombinert med krasse dissonanser. Likevel er det mest karakteristiske for denne perioden hans utvikling av en metamorfoseteknikk, hvor motivene gjennomgår stadige forvandlinger. Denne teknikken når sitt høydepunkt i cellokonserten fra 1966 hvor 1. sats har fått betegnelsen ''Preludio metamorfico''.<ref>http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2002032116023074834058</ref>

Den siste perioden var preget av tolvtoneteknikk. Det skjer første gang i symfoni nr. 4  ''Sinfonia sopra BACH-EGGE op. 30'', skrevet på bestilling av Detroit Symphony Orchestra i 1967. Rekketeknikker benytter han både i symfoni nr. 5, klaverkonserten og blåsekvintetten fra 1976.<ref>http://www.grappa.no/no/albums/aurora/klaus-egge-cello-concerto-symphony-no-2-symphony-no-3/</ref>

Av Egges større verker kan nevnes fem symfonier, tre klaverkonserter, en fiolinkonsert og en cellokonsert. Kammermusikkverkene har også en sentral posisjon: en strykekvartett, en klavertrio, to blåsekvintetter, en fiolin-sonate og en rekke klaververker. Han var også en betydelig vokalkomponist og har sanger og korverker både a cappella, med klaver og med orkester. Av større korverker bør i første rekke nevnes ''[[Sveinung Vreim (musikkverk)|Sveinung Vreim]]'', et stort symfonisk epos for soli, kor og orkester, basert på fortellingen om [[Sveinung Vreim]] i diktverket ''[[Jonsoknatt]]'' av [[Hans Henrik Holm]]. Egges verker oppnådde hyppige fremførelser i Europa såvel som i USA.<ref>http://nb.bibits.no/wsHitList.Asp?sString=FO=egge,%20klausAND%20TITLE_DOCUMENT_GROUP_ID=2AND%20searchUnitId0&language=nor {{Wayback|url=http://nb.bibits.no/wsHitList.Asp?sString=FO%3Degge%2C%20klausAND%20TITLE_DOCUMENT_GROUP_ID%3D2AND%20searchUnitId0&language=nor |date=20160827054843 }}</ref>

Han er far til vokalisten [[Guri Egge]] og skuespiller [[Ketil Egge]].