Redigerer Klassekampen (avsnitt)

== Historie ==
=== 1969–1972: Månedsavis for ml-bevegelsen ===
''Klassekampen'' utkom med første nummer 7. februar 1969.<ref>[http://www.akp.no/ml-historie/pdf/ymse/datoliste.PDF Side 17, ''Viktige datoer og årstall'', stensilert utgivelse, Forlaget Oktober, januar 1978]</ref> Avisen var utgitt av «en gruppe marxist-leninister». Sentrale personer bak initiativet var [[Tron Øgrim]] og [[Pål Steigan]].<ref>Alf Skjeseth: ''Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen'', side 13–22. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7</ref> Avisen ble lansert i forbindelse med årsmøtet i [[Sosialistisk Folkeparti]], der venstreopposisjonen og ungdomsorganisasjonen [[Rød Ungdom|SUF(m-l)]] forlot SF.

Avisens uttalte mål var å styrke [[ml-bevegelsen|den marxist-leninistiske bevegelsen]] og legge grunnlag for et nytt kommunistisk parti i Norge. Samtidig tok den mål av seg til å bli en arbeideravis, med artikler om livet på arbeidsplassene og livet i Norge. Den tilsvarende svenske avisen, ''[[Gnistan]]'', tjente som et forbilde.

Som månedsavis var ''Klassekampen'' et rent dugnadsprosjekt, der både det redaksjonelle arbeidet, brettingen av aviser og salg ble utført av frivillige. På grunn av framgangen til [[ml-bevegelsen]] og det høye aktivitetsnivået økte salget og opplaget raskt: Første nummeret i 1969 ble trykt i et opplag på {{formatnum:3500}}. Det passerte {{formatnum:10000}} i 1970 og {{formatnum:20000}} i 1971. 1. mai var en viktig salgsdag, og 1. mai-nummeret ble i 1972 utgitt i {{formatnum:45000}} eksemplarer.{{tr}}

I perioden som månedsavis kom også ''Klassekampen'' med en rekke ekstranummer om aktuelle saker, løpeseddel-lignede trykksaker som ble spredt i langt høyere opplag enn avisen.<ref>[http://pdf-arkivet.no/streik/norgas_kk_040470.PDF Klassekampen-særtrykk] om [[NORGAS-streiken]] 4. april 1970</ref>

Fra 1972 ble avisen organ for [[Marxist-Leninistiske Grupper]], MLG, som var forløperen til [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]]. Samtidig ble det startet pengeinnsamling og verving av abonnenter med tanke på ukentlige utgivelser.<ref name="AH1" />

=== 1973–1976: Ukeavis for AKP(m-l) ===
{{Nordiske ML}}
I januar 1973 ble avisen ukeavis. Kort etter ble den det formelle partiorganet for det nystiftede [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]].

Som ukeavis fikk ''Klassekampen'' for første gang egne redaksjonslokaler i [[Oslo]], først i [[Nordbygata]], deretter i [[Øvre gate (Oslo)|Øvre gate]] på [[Grünerløkka]]. For første gang besto redaksjonen av folk som var ansatt. Men mye av dugnadstankegangen ble ført videre, med grupper av frivillige som bidro i underredaksjoner (bl. a. for kvinnepolitikk, internasjonal politikk), i lokalredaksjoner (i [[Bergen]], [[Trondheim]]) eller som korrespondenter. Det ble startet et eget [[stensilmaskin|stensilert]] blad for alle de frivillige, ''Medarbeiderbladet''. I 1974 ble det også lansert en kampanje for å knytte «arbeiderkorrespondenter» til avisen. Etter to år med ukeavis oppsummerte man i ''Medarbeiderbladet'' at en tredjedel av avisen ble skrevet av den faste redaksjonen, en tredjedel av underredaksjonene og en tredjedel av arbeiderkorrespondenter og lesere. Andelen arbeidsplassreportasjer var doblet fra 1973 til 1974.<ref name="MED1" />

Ukeavisen ble startet med om lag {{formatnum:4000}} faste abonnenter og et opplag på {{formatnum:11000}}. Aktivt salg og abonnementskampanjer gjorde at opplaget steg, og ved årsskiftet 1974–1975 var antallet faste abonnenter om lag {{formatnum:9500}} og opplaget 18–{{formatnum:20000}}.<ref name="AH1" />

Fra januar 1976 kom ''Klassekampen'' ut to ganger i uken, som en opptrapping før overgangen til daglige utgivelser.

For å forberede overgangen til dagsavis ble det også gjennomført en større innsamlingskampanje til et nytt rotasjonstrykkeri. «Rotasjonskampanjen» startet så smått i 1974 og ble først avsluttet rett før dagsavisen ble lansert. Da var det samlet inn {{formatnum:5631000}} kroner – i datidens kroneverdi.<ref>Alf Skjeseth: ''Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen'', side 47. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7</ref>

=== 1977–1990: Dagsavis for AKP(m-l) ===
1. april 1977 gikk ''Klassekampen'' over til daglige utgivelser. Da var ny rotasjonspresse og redaksjon installert i [[Ole Deviks vei (Oslo)|Ole Deviks vei]] på [[Bryn]] i Oslo.

Driften av dagsavisen var mer ressurskrevende enn forutsett, ikke minst økonomisk. I praksis var avisen avskåret fra annonseinntekter. AKP(m-l) var dessuten tilhenger av «sjølbergingsprinsippet» og ville ikke ta imot statsstøtte til avisdriften. Avisen skulle kun bygges på lesernes støtte. I praksis innebar dette at den ble drevet med underskudd. Driften møtte veggen i 1978. Da var konkursen rett rundt hjørnet. Lenge var det usikkert om dagsavisen lot seg redde. En ny drastisk AKP-innsamling gjorde at man unngikk umiddelbar konkurs. Samtidig ble holdningen til statsstøtte raskt endret. Men først i november 1979 kunne ''Klassekampen'' kunngjøre at «Dagsavisa er berget!»<ref name="EF1" />

Også arbeidsmessig krevde daglige utgivelser mye, spesielt fordi avisen måtte bygge opp eget budsystem. Frivillige, ulønnede bud gikk med avisen til abonnentene på kvelder og netter. Det betydde store belastninger på den partiorganisasjonen som, bokstavelig talt, bar fram avisen.

Redaksjonelt ble ''Klassekampen'' de første årene som dagsavis redigert strengt etter AKPs linjer, noe som etter hvert førte til et skisma mellom partiets ønsker og krav og det redaksjonelle behovet for en friere stilling. I 1979 ble [[Sigurd Allern]] ansatt som redaktør, noe han var helt til 1995. Han ble sentral, både for den redaksjonelle utviklingen og for den gradvise avviklingen av partibåndene til AKP.

=== 1991–1999: Nyorientering, strid og krise ===
I 1991 ble avisens formelle bånd som partiorgan for [[Arbeidernes Kommunistparti|AKP]] brutt, ny formålsparagraf og nye vedtekter forfattet, og avishodet fikk det nye tilleggsmottoet «Venstresidas dagsavis».<ref>{{Kilde www|url=https://www.klassekampen.no/article/20190207/ARTICLE/190209977|tittel=Venstresidas dagsavis er 50 år|besøksdato=|forfattere=Mari Skurdal|dato=7. februar 2019|forlag=klassekampen.no|sitat=}}</ref>

I første del av [[1990-årene]] hadde avisen en viss framgang, muligens på grunn av den økte politiske interessen i forkant av [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|EU-avstemningen]] i 1994. I årene 1992–1994 nådde opplaget et høydepunkt på om lag {{formatnum:10000}}.

Men framgangen ble avløst av tilbakegang, og til tross for offensive satsinger falt opplaget fra 1994. Politisk utviklet avisen seg samtidig i en retning som falt i dårlig jord hos hovedeieren AKP og hos en del av «kjerneleserne». Avisen ble også kritisert for å være for intellektuell og for tung. I 1996–1997 ble den økonomiske situasjonen katastrofal, og valget sto mellom konkurs og nedskjæringer i staben. I 1997 resulterte uenighetene i åpen konflikt mellom redaksjon og eiere. Avisens redaktør [[Paul Bjerke]] ble avsatt. Som ny redaktør ble forfatteren [[Jon Michelet]] ansatt. Nesten hele redaksjonen forlot ''Klassekampen''. Konflikten førte til at enda flere lesere forlot avisen. Fra 1994 til 1998 mistet den en tredjedel av sine lesere. Opplaget var nede i {{formatnum:6477}} i 1999, nær grensen for å miste statsstøtten.

=== Fra 2000: Vekst som «venstresidas dagsavis» ===

På 2000-tallet har ''Klassekampen'' vært en av de norske avisene med størst opplagsmessig framgang, spesielt i årene fra 2004. I alle årene fra 2009 har avisen vært en av opplagsvinnerne. I 2000 ble [[Bjørgulv Braanen]] redaksjonssjef, og i 2002 overtok han posten som ansvarlig redaktør.

Avisen har satset sterkt på kulturstoff, blant annet med eget bokbilag hver lørdag. Den norske utgaven av ''[[Le Monde diplomatique]]'' har på 2000-tallet blitt distribuert som bilag til ''Klassekampen'', og fra 2015 til 2017 var også månedsavisen ''[[Ny Tid]]'' bilag i avisen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Klassekampen dropper Ny Tid|avis=Journalisten.no - Nyheter og debatt om medier og journalistikk|url=https://journalisten.no/2017/09/klassekampen-dropper-ny-tid|besøksdato=2017-11-14|språk=nb}}</ref><ref>«Ny Tid som månedsavis», ''Ny Tid'' nr. 24 2015 side 8</ref> Fra 2003 har avisen delt ut en årlig kulturpris, [[Neshornet, Klassekampens kulturpris|''Neshornet'']]-prisen.

Avisen har også fått et bredere eierskap. Da AKP ble nedlagt i mars 2007, ble AKPs gjenværende eierandel på 20 prosent overført til det nye partiet [[Rødt]]. Omtrent samtidig kom [[Fagforbundet]] og forlagene [[Oktober forlag|Oktober]] og [[Pax]] inn på eiersiden. Stiftelsen [[Klassekampens Venner]] hadde om lag 15 prosent, mens resten var fordelt på en rekke mindre aksjonærer. I 2011 ble det gjennomført en ny aksjeemisjon, som skulle tilføre avisen ytterligere 5,9 millioner. Nå kom også [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]-forbundet [[Industri Energi]] inn som eier. Etter denne emisjonen så eierskapet slik ut: Partiet Rødt (20 prosent), Klassekampens venner (15), Fagforbundet (15), Oktober og Pax (10), Industri Energi (5), andre aksjeeiere (35).<ref name="KK20110319" /> I 2016 kom også Fellesforbundet inn som eier med en aksjepost på fem prosent.<ref>[http://www.klassekampen.no/article/20160317/ARTICLE/160319966 ''Klassekampen:'' Fellesforbundet kjøper aksjer i Klassekampen for fem millioner: Inn som ny eier]</ref>

''Klassekampen'' er blant de avisene som mottar mest statsstøtte. For 2015 var produksjonstilskuddet 37 millioner, for 2016 vel 39, for 2017 vel 40,<ref>[https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/produksjonstilskudd/produksjonstilskudd-2017.pdf Oversikt fra medietilsynet.no] (Besøkt 19. mars 2018)</ref><ref>[http://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/produksjonstilskudd/endelig-produksjonstilskudd-2016.pdf Oversikt fra Medietilsynet]</ref> nær 44 millioner for 2018,<ref>[https://www.medier24.no/artikler/fem-aviser-far-til-sammen-164-millioner-i-pressestotte-og-stikker-av-med-halve-potten-sjekk-hele-lista-her/440221 «Fem aviser får til sammen 164 millioner i pressestøtte, og stikker av med over halve potten (...) Klassekampen troner nå helt alene på topp», medier24.no 18. juni 2018]</ref> samt 42,2 og 42,7 millioner i henholdsvis 2019 og 2020.<ref>{{kilde www
| url=https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/tilskuddsordninger/produksjonstilskudd/2021/tildelt-produksjonstilskudd-2020.pdf
| tittel=Tildelt produksjonstilskudd 2020
| utgiver=Medietilsynet
| dato=2021-01-27
| forfatter=Jon Stjernstedt
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210515145335/https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/tilskuddsordninger/produksjonstilskudd/2021/tildelt-produksjonstilskudd-2020.pdf
| arkivdato=2021-05-15
| url-status=live
}}</ref>

I 2022 ble sjefredaktør Mari Skurdal kåret til «Årets redaktør» av [[Norsk Redaktørforening]].<ref>{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2022/03/mari-skurdal-er-arets-redaktor/|tittel=Mari Skurdal er Årets redaktør|besøksdato=2022-03-18|fornavn=Ragnhild Aarø|etternavn=Njie|språk=nb|verk=kampanje.com}}</ref>