Redigerer Klaksvíkstriden (avsnitt)

== Olaf Halvorsens fortid ==
Olaf M.K. Halvorsen ble født i Danmark i 1913. Han mistet sin far da han var to år, og sin mor da han var fem. Etter dette vokste han opp hos sine besteforeldre i [[Nykøbing Falster]]. Bestefaren døde da Olaf var 14 år gammel. Olaf var skoleflink og fikk studere medisin ved [[Københavns Universitet]]. I 1938 meldte han seg inn i [[Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti]] (DNSAP) under ledelse av [[Frits Clausen]], som også var lege. Da Halvorsen fullførte medisinstudiene i 1939, sørget Clausen for at Halvorsen fikk vikariere for seg i Bovrup i [[Sønderjylland]] i noen måneder. [[Angrepet på Danmark i 1940|Det tyske angrepet på Danmark i 1940]] førte til tillitsbrudd og uvennskap mellom Clausen og Halvorsen, og Halvorsen meldte seg ut av DNSAP.

I 1948 ble han anklaget av hovedstyret i [[Den Almindelige Danske Lægeforening]] for å ha meldt seg til tjeneste som lege for [[Schutzstaffel|SS]] på [[østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]. Halvorsen benektet dette, og legeforeningens [[voldgift]]sdomstol dømte ham kun til «en alvorlig misbilligelse» i 1949. Det var ingen krav om ekskludering, bot eller andre disiplinære foranstaltninger, men Halvorsen ble pålagt å betale saksomkostningene på 601,50 danske kroner. Halvorsen nektet å etterkomme dette kravet, og hadde heller ikke møtt under voldgiftsdomstolens forhandlinger, og han ble følgelig ekskludert av legeforeningen i 1950.<ref name="Færøerne efter freden">{{Kilde bok|forfatter=Sølvará, Hans Andrias|år=2020|tittel=Færøerne efter freden|serie=100 danmarkshistorier|utgivelsessted=Aarhus|forlag=Aarhus Universitetsforlag|isbn=978-87-7219-135-5|språk=dansk|side=67–75}}</ref><ref name="statsministerens redegjørelse">{{Kilde www|url=https://www.folketingstidende.dk/samling/19541/redegoerelse/R3/index.htm|tittel=Redegørelse af stats- og udenrigsministeren for forholdene i forbindelse med besættelsen af stillingen som sygehuslæge i Klaksvig|verk=Folketingstidende|år=1954–55|side=4300–4310|utgiver=Folketinget|utgave=digital|besøksdato=17. september 2021}}</ref><ref name="Arbeiderbladet">{{Kilde artikkel|tittel=Bakgrunnen for Klakksvik-affæren|avis=Haugaland Arbeiderblad|dato=3. mai 1955|side=6|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_haugalandarbeiderblad_null_null_19550503_45_101_1}}</ref>

Fordi han var ekskludert, kunne han ikke få ansettelse ved noen sykehus i Danmark. Han fikk også avslag på de stillingene han søkte på [[Grønland]]. På Færøyene fikk han ansettelse ved [[Landssjúkrahúsið|Dronning Alexandrines hospital]], hvor han også underviste sykepleiestudentene, deretter i Klaksvík, hvor han ble konstituert som sykehus- og kommunelege den 1. juli 1951.<ref name="Færøerne efter freden" /><ref name="statsministerens redegjørelse" /><ref name="Arbeiderbladet" /> Olaf Halvorsen kom til Klaksvík med sin kone Andrea og deres to unge sønner.

Allerede ved konstitueringen gjorde både sykehusstyret og landslegen på Færøyene, [[Hans Debes Joensen]], det klart at Halvorsen måtte ordne opp overfor legeforeningen for å bli vurdert ved den endelige ansettelsen. Legeforeningens representantskap vedtok et [[amnesti]] for leger som hadde blitt ekskludert for «unasjonal» opptreden. Imidlertid nektet Halvorsen fortsatt å gjøre opp sitt mellomværende med legeforeningen. Han sa også at dersom kravet ble frafalt, ville han ta det som et bevis på at han hadde blitt behandlet urettmessig. Kravet ble stående uoppgjort.<ref name="statsministerens redegjørelse" />

Ryktene om Halvorsens fortid spredte seg raskt, men lokalbefolkningen ser ikke ut til å ha brydd seg særlig om det. Den stillfarende Halvorsen fikk et godt forhold til lokalbefolkningen, selv om han ble oppfattet som strengt disiplinert, underfundig og noe merkelig i sin fremtoning.