Redigerer Kjernevåpenets historie (avsnitt)

== Fysikk og politikk på 1930-tallet ==
{{Utdypende artikkel|Fysikkens historie|Tysklands historie (1933–1945)|Andre verdenskrig}}
[[Fil:Nuclear fission.svg|150px|thumb|I en [[kjernefysisk fisjon]], absorberer kjernen av et spaltbart atom (i dette tilfellet, [[anriket uran]]) en [[termisk nøytron]], blir ustabilt, og deler seg i to nye [[atom]]er og slippe ut energi, og mellom en og tre nye nøytroner som kan videreføre prosessen.]]

I de første tiårene av det [[20. århundre]], ble [[fysikk]]en revolusjonert med utviklingen innen forståelsen av [[atom]]enes natur. I [[1898]] hadde den [[Frankrike|franske]] fysikeren [[Pierre Curie]] og hans [[Polen|polske]] hustru [[Marie Sklodowska-Curie]] oppdaget at til stede i bekblende, en malm av [[uran]], var et stoff som slapp ut store mengder [[radioaktivitet]], som de kalte [[radium]]. Dette løftet håpet til både forskere og [[lekfolk]] at elementene rundt oss kan inneholde enorme mengder usynlige [[energi]], ventende på å bli tatt ut.

Eksperimenter av [[Ernest Rutherford]] i [[1911]] indikerte at det store flertallet av et atoms masse ble holdt inne i en liten [[atomkjerne]] i kjernen, som består av [[protoner]], omgitt av et nett av svirrende [[elektron]]er. I [[1932]] oppdaget [[James Chadwick]] at kjernen inneholdt en fundamental [[partikkel]], [[nøytron]]et, og samme året «splittet» [[John Cockcroft]] og [[Ernest Walton]] atomet for første gang. Det var det første tilfellet der en atomkjerne med ett element hadde blitt endret til en annen kjerne ved hjelp av kunstige hjelpemidler.

I [[1934]] ble ideen om en [[Nukleær kjedereaksjon|kjedereaksjon via nøytron]] foreslått av [[Leó Szilárd]], som [[patent]]erte ideen om atombomben. Patentet ble overført i hemmelighet til [[Storbritannia]]s [[Royal Navy]] i [[1936]]. I en svært reell forstand, var Szilárd far til atombomben faglig sett.

I 1934 oppdaget de franske fysikerne [[Irène Joliot-Curie|Irène]] og [[Frédéric Joliot-Curie]] at kunstig radioaktivitet kan bli indusert i stabile elementer ved å bombardere dem med [[alfapartikler]], og samme år rapporterte den [[Italia|italienske]] fysikeren Enrico Fermi lignende resultater når han bombardere uran med nøytroner.

I desember 1938 sendte de [[Tyskland|tyske]] [[kjemiker]]ne [[Otto Hahn]] og [[Fritz Strassmann]] et manuskript til ''[[Die Naturwissenschaften|Naturwissenschaften]]'', hvor de meldte at de hadde oppdaget grunnstoffet [[barium]], etter å ha bombardert uran med nøytroner;<ref name=Strassmann /> samtidig kommuniserte de disse resultatene til [[Lise Meitner]]. Meitner og hennes nevø, [[Otto Robert Frisch]], tolket  disse resultatene som kjernefysisk fisjon,<ref name=Meitner /> og [[13. januar]] [[1939]] fikk Frisch  dette [[Eksperimentell bekreftelse|bekreftet eksperimentelt]].<ref name=Frisch />

Allerede før den ble publisert, krysset Meitner og Frischs tolkning av arbeidet til Hahn og Strassmann [[Atlanterhavet]] med [[Niels Bohr]], som skulle forelese ved [[Princeton University]]. [[Isidor Isaac Rabi]] og [[Willis Lamb]], to fysikere fra [[Columbia University]] som arbeidet ved Princeton, hørte nyhetene og brakte dem tilbake til Columbia. Kort tid senere reiste Bohr fra Princeton til Columbia for å se Fermi. Da han ikke kunne finne Fermi på kontoret hans, dro Bohr ned til [[syklotron]]området og fant Herbert Anderson. Bohr grep ham i skulderen og sa: «Unge mann, la meg forklare deg om noe nytt og spennende i fysikk».<ref name=Rhodes />

For en rekke forskere ved Columbia var det klart at de skulle prøve å finne energien utgitt i en kjernefysisk fisjon av uran fra nøytronbombardement. Den [[25. januar]] 1939, gjennomførte et forsøkslag ved Columbia University det første fisjonseksperiment i USA,<ref name=Anderson /> i kjelleren på [[Pupin Hall]]; medlemmene av laget var [[Herbert L. Anderson]], [[Eugene T. Booth]], [[John R. Dunning]], [[Enrico Fermi]],[[G. Norris Glasoe]], og [[Francis G. Slack]].<ref name=Rhodes2 />

Ettersom den [[Tysklands historie (1933–1945)|den tyske]] hæren marsjerte inn, først i [[Tsjekkoslovakia]] i [[1938]], og deretter Polen i 1939, og startet andre verdenskrig, hadde mange av [[Europa]]s beste fysikere allerede begynt å flykte fra den forestående konflikten. Forskere på begge sider av konflikten var godt klar over muligheten for å utnytte fisjon som et våpen, men på den tiden var ingen helt sikkre på hvordan det kunne gjøres. I de tidlige årene av andre verdenskrig, stoppet fysikere brått publiseringer om temaet fisjon, en handling av selvsensur for å hindre motstanderens side i å få noen fordeler.