Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

== Historie ==
=== Teoretisk grunnlag === 
Fysikeren [[Ernest Rutherford]] oppdaget i 1932 at når [[litium]]atomer ble «spaltet» av [[proton]]er fra en protonakselerator, ble enorme mengder energi frigjort i samsvar med [[masseenergiloven]]. Men han og andre pionerer innenfor kjernefysikk, som [[Niels Bohr]] og [[Albert Einstein]], trodde at utnyttelse av energien fra atomer for praktiske formål i den nære fremtiden var usannsynlig.<ref>{{cite web|url=http://www.atomicarchive.com/History/mp/p1s2.shtml |title=The Manhattan Project &ndash; Part I: Physics Background, 1919-1939 &ndash; Moonshine |publisher=Atomicarchive.com |accessdate=2017-05-11}}</ref>

Samme år oppdaget Rutherfords doktorgradsstudent [[James Chadwick]] [[nøytron]]et,<ref>{{cite web|url=http://www.atomicarchive.com/History/mp/p1s1.shtml |title=The Manhattan Project &ndash; Part I: Physics Background, 1919-1939 &ndash; The Atomic Solar System |publisher=Atomicarchive.com |accessdate=2017-05-11}}</ref> som umiddelbart ble anerkjent som et potensielt verktøy for kjernefysisk eksperimentering på grunn av sin mangel på [[elektrisk ladning]]. Eksperimenter med bombardement av materialer med nøytroner, ledet av [[Frédéric Joliot-Curie|Frédéric]] og [[Irène Joliot-Curie]], førte til oppdagelsen av indusert radioaktivitet i 1934. Dette gjorde det mulig å produsere radium-lignende grunnstoffer, til en mye lavere kostnad enn å fremskaffe naturlig radium.<ref>{{cite web |url=http://www.thebigger.com/chemistry/nuclear-and-radiation-chemistry/what-do-you-mean-by-induced-radioactivity-2/ |title=What do you mean by Induced Radioactivity? |publisher=Thebigger.com |accessdate=2017-05-11}}</ref> Videre arbeid ledet av [[Enrico Fermi]] i 1930-årene fokuserte på å bruke [[Nøytrontemperatur|termiske nøytroner]] for å øke effektiviteten av indusert radioaktivitet. Eksperimenter med å bombardere uran med nøytroner fikk Fermi til å tro at han hadde skapt et nytt uranlignende grunnstoff, som ble kalt hesperium.<ref name=Np>{{cite web|url=http://www.vanderkrogt.net/elements/element.php?sym=Np |title=Neptunium |publisher=Vanderkrogt.net |accessdate=2017-05-11}}</ref>

I 1938 utførte den tyske kjemikeren [[Otto Hahn]]<ref>{{cite web |url= http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1944/hahn-bio.html |title=Otto Hahn, The Nobel Prize in Chemistry, 1944 |accessdate=2017-05-11 |publisher=Nobelprize.org }}</ref> og [[Fritz Strassmann]], sammen med den østerrikske fysikeren [[Lise Meitner]]<ref>{{cite web |url= https://www.chemheritage.org/historical-profile/otto-hahn-lise-meitner-and-fritz-strassmann |title=Otto Hahn, Lise Meitner, and Fritz Strassmann,  |accessdate=2017-05-11 |publisher=Chemical Heritage Foundation }}</ref> og Meitners nevø [[Otto Robert Frisch]],<ref>{{cite web |url=http://www.nuclearfiles.org/menu/library/biographies/bio_frisch-otto.htm |title=Otto Robert Frisch |accessdate=2017-05-11 |publisher=Nuclearfiles.org |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170525170523/http://www.nuclearfiles.org/menu/library/biographies/bio_frisch-otto.htm |url-status=dead }}</ref> eksperimenter med produkter av nøytron-bombardert uran, dette for videre undersøkelse av Fermis teorier. De fant ut at et relativt lite nøytron splittet kjernen av massive uranatomer i to omtrent like store deler. Resultatet betydde en motsigelse av det Fermi hadde funnet,<ref name=Np/> noe som også ble oppfattet som et svært overraskende resultat. Alle andre former for radioaktiv nedbrytning involverte bare små endringer i massen av kjernen, mens denne prosess som ble kalt «fisjon» førte til et fullstendig sammenbrudd. Ordet fisjon ble valgt som en henvisning til celledeling i biologien. Mange forskere, blant andre [[Leó Szilárd]], anerkjente at hvis fisjonsreaksjoner avgir flere nøytroner, vil en selvdrevet [[nukleær kjedereaksjon]] finne sted. Da dette ble eksperimentelt bekreftet og annonsert av Frédéric Joliot-Curie i 1939, var det mange forskere i andre land, deriblant USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Sovjetunionen, som ba sine myndigheter om støtte til forskning innenfor fisjon. Det var klart at dette kunne bli et avgjørende våpen i den kommende [[Andre verdenskrig|verdenskrigen]], senere kjent som [[atomvåpen]].<ref>{{cite web|url=http://www.atomicarchive.com/History/mp/introduction.shtml |title=The Manhattan Project: Making the Atomic Bomb &ndash; Introduction &ndash; The Einstein Letter |publisher=Atomicarchive.com |accessdate=2017-05-11}}</ref>

I USA, som både Fermi og Szilárd hadde utvandret til, førte forskningen frem til etableringen av den første menneskeskapte reaktoren, kjent som [[Chicago Pile-1]], som oppnådde såkalt ''[[Kritisk masse|kritikalitet]]'' den 2. desember 1942. Dette arbeidet var bare en del av [[Manhattanprosjektet]], som gjorde bruk av [[anriket uran]] og bygget store reaktorer for å få [[plutonium]] for bruk i de første [[kjernefysiske våpen]], som senere ble sluppet over [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|Hiroshima og Nagasaki]].

[[Fil:First four nuclear lit bulbs.jpeg|mini|De første lyspærer opplyst av elektrisitet generert av kjernekraft fra Experimental Breeder Reactor I på Argonne National Laboratory-West den 20. desember 1951.]]

=== Stor optimisme etter andre verdenskrig ===
En pocketbok som utkom i 1945 med tittelen ''The Atomic Age'' varslet at fredelig atomkraft ville bli tatt i bruk i hverdagslige sammenhenger, samt at [[fossilt brensel]] ville gå ut av bruk. Vitenskapsforfatteren David Dietz skrev at i stedet for å fylle bensintanken på en bil to eller tre ganger i uken, vil folk kunne fylle energi i bilen for et år av gangen med bare en [[pellets]] med atombrensel på størrelse med en vitaminpille. [[Glenn T. Seaborg]], som ledet [[Atomic Energy Commission]], skrev «det vil komme atomdrevne skyttelbusser mellom jorden og månen, atomdrevne kunstige hjerter, plutoniumoppvarmede svømmebassenger for dykkere, og mye mer». Disse optimistiske spådommene forblir enda uoppfylte.<ref>{{kilde bok|etternavn=Sovacool|fornavn=Benjamin K.|etternavn2=Valentine|fornavn2=Scott Victor|tittel=The National Politics of Nuclear Power: Economics, Security, and Governance|dato=2012|utgiver=Routledge|sider=68&ndash;69|url=https://books.google.no/books?id=CfddxpE6TFwC&lpg=PA54&hl=no&pg=PA68#v=onepage&q&f=false|besøksdato=2017-05-11|isbn=978-0-415-68870-3}}</ref>

Storbritannia, Canada,<ref>{{cite book|last=Bain|first=Alastair S.|title=Canada enters the nuclear age: a technical history of Atomic Energy of Canada|year=1997|publisher=Magill-Queen's University Press|isbn=0-7735-1601-8|page=ix|display-authors=etal}}</ref> og Sovjetunionen gikk i løpet av siste del av 1940- og begynnelsen av 1950-årene i gang med storstilt forskning på atomreaktorer. Også mindre land som Norge tok del i denne forskningen, både for militære og sivile anvendelser. I dag er forskningen i Norge organisert ved [[Institutt for energiteknikk]].<ref name="Wicken">{{Kilde www | forfatter=Wicken, Olav| url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/99727/INF0692.pdf?sequence=1 | tittel=Kald krig i norsk forskning | besøksdato= 22. mai 2017 | utgiver= IFS Info Institutt for forsvarstudier | arkiv_url= |arkivdato = 1992}}</ref> Elektrisitet ble generert for første gang av en atomreaktor den [[20. desember]] [[1951]] fra Experimental Breeder Reactor I, et eksperimentelt kjernekraftverk i nærheten av Arco i [[Idaho]]. Dette kraftverket produserte cirka 100&nbsp;kW.<ref>{{cite web |url=http://www.ne.anl.gov/About/reactors/frt.shtml |title=Reactors Designed by Argonne National Laboratory: Fast Reactor Technology  |publisher=U.S. Department of Energy, Argonne National Laboratory |year=2012 |accessdate=2012-07-25}}</ref><ref>{{kilde artikkel|tittel=Reactor Makes Electricity|publikasjon=Popular Mechanics|dato=mars 1952|side=105|url=https://books.google.com/books?id=yNwDAAAAMBAJ&pg=PA105|besøksdato=2017-05-11}}</ref> President [[Dwight Eisenhower]] holdt i 1953 talen «Atomer for fred» i FN, der han understreket behovet for raskt å utvikle fredelig bruk av kjernekraft. Dette ble etterfulgt av «Atomic Energy Act of 1954», som tillot hurtig nedgradering av amerikansk reaktorteknologi og oppmuntret til utvikling av teknologien i privat sektor.

=== Begynnelsen på atomindustrien ===
Den 27. juni 1954 ble det sovjetrussiske [[Obninsk kjernekraftverk]] verdens første til å produsere elektrisk kraft som ble forsynt inn på [[distribusjonsnett]]et. Det hadde en ytelse på rundt 5 MW.<ref name="IAEANews">{{cite web |url= http://www.iaea.org/NewsCenter/News/2004/obninsk.html |title=From Obninsk Beyond: Nuclear Power Conference Looks to Future |publisher=IAEA | accessdate = 2017-05-12}}</ref><ref name="WNA">{{cite web |url=http://world-nuclear.org/info/inf45.htm |title=Nuclear Power in Russia |work=World Nuclear Association |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090225233605/http://world-nuclear.org/info/inf45.htm |archivedate=2009-02-25 |accessdate=2017-05-12 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://world-nuclear.org/info/inf45.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2009-02-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090225233605/http://world-nuclear.org/info/inf45.htm |url-status=yes }}</ref>

I 1954 uttalte Lewis Strauss, som da var leder av Atomic Energy Commission (forløperen til US Nuclear Regulatory Commission og United States Department of Energy), at elektrisitet i fremtiden ville bli «for billig til å måles»{{efn|Too cheap to meter}}.<ref name="thisdayinquotes">{{cite web |url=http://www.thisdayinquotes.com/2009/09/too-cheap-to-meter-nuclear-quote-debate.html |title=“Too cheap to meter” – the infamous nuclear power misquote…  |accessdate=2017-05-12 |publisher=This day in quotes |date=2015-09-17}}</ref> Strauss henviste sannsynligvis til hydrogenfusjon,<ref>{{kilde bok|etternavn=Pfau|fornavn=Richard|år=1984|tittel=No Sacrifice Too Great: The Life of Lewis L. Strauss|utgiver=University Press of Virginia|sted=Charlottesville, Virginia|side=187|ISBN=978-0-8139-1038-3}}</ref> som på denne tiden i hemmelighet ble utviklet som en del av Project Sherwood, men Strauss' uttalelse ble tolket som et løfte om veldig billig energi fra kjernefysisk fisjon. United States Atomic Energy Commission hadde selv gitt langt mer realistiske uttalelser om fisjon til den amerikanske kongressen bare noen måneder før, der det ble sagt at «kostnadene kan bringes ned...[til]...omtrent det samme som prisen på elektrisitet fra konvensjonelle kilder...».<ref>{{cite book | url= https://books.google.no/books?id=qBqbr8uV9c8C&pg=PA32
 | title= Nuclear Energy: Principles, Practices, and Prospects |first=David |last=Bodansky
 |edition=2. |publisher=Springer |page= 32 | accessdate= 2017-05-12
 | isbn= 978-0-387-20778-0 | year= 2004 }}</ref>

Den «første Genève-konferanse» ble holdt i 1955 da verdens største sammenkomst for forskere og ingeniører ble arrangert for å diskutere kjernekraftteknologien. I 1957 ble [[Det europeiske atomenergifellesskap|EURATOM]] stiftet innenfor det europeiske økonomiske fellesskap (nå [[EU]]). Det samme året ble også  [[Det internasjonale atomenergibyrået]] (IAEA) stiftet.

[[Fil:HD.15.019 (11823864155).jpg| mini|Calder Hall i Storbritannia var verdens første kommersielle kjernekraftverk. Det ble koblet til det nasjonale kraftnettet den 27. august 1956 og offisielt åpnet av Dronning Elizabeth II den 17. oktober 1956.]]

[[Fil:Shippingport Reactor.jpg|mini|Shippingport Atomic Power Station i Shipping i [[Pennsylvania]] var den første kommersielle atomreaktoren i USA og ble åpnet i 1957.]] 

Verdens første kommersielle kjernekraftverk, Calder Hall atomkraftverk ved Windscale i England, ble åpnet i 1956 med en kapasitet på 50 [[Watt|MW]]. Dette ble senere utvidet til 200 MW.<ref name=Kragh>{{cite book|last=Kragh|first=Helge|title=Quantum Generations: A History of Physics in the Twentieth Century|url=https://archive.org/details/quantumgeneratio0000krag|publisher=Princeton University Press|location=Princeton NJ|year=1999|page=[https://archive.org/details/quantumgeneratio0000krag/page/286 286]|isbn=0-691-09552-3}}</ref><ref name="bbc17oct">{{cite news |url= http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/october/17/newsid_3147000/3147145.stm |title=On This Day: October 17 |accessdate=2017-05-12 |publisher=BBC News | date=1956-10-17}}</ref> Det første kommersielle kjernekraftverket i USA var Shippingport Atomic Power Station
i Pennsylvania, som ble satt i drift i desember 1957. En av de første institusjonene til å utvikle kjernekraft var [[United States Navy]], med den hensikt å drive [[ubåt]]er og [[hangarskip]]. Den første atomdrevne ubåt, [[USS «Nautilus» (SSN-571)| USS «Nautilus»]], ble sjøsatt i desember 1954.<ref name = "iaeapdf"/> 

[[United States Army]] hadde også sitt kjernekraftprogram, som ble startet i 1954. SM-1 Nuclear Power Plant, ved Fort Belvoir i [[Virginia]], var den første atomreaktoren i USA som leverte elektrisk energi til kraftnettet, noe som skjedde i april 1957. SL-1 var en amerikansk militær eksperimentell kjernekraftreaktor ved National Reactor Testing Station i Idaho. Denne hadde en dampeksplosjon og [[Kjernefysisk nedsmelting|nedsmelting]] i januar 1961 som drepte tre operatører.<ref>{{cite book |last=McKeown |first=William |title=Idaho Falls: The Untold Story of America's First Nuclear Accident |isbn=978-1-55022-562-4 |year=2003 |publisher=ECW Press |location=Toronto}}</ref> I Sovjetunionen skjedde det i Mayakanlegget en rekke ulykker; deriblant en eksplosjon som frigjorde 50&ndash;100 tonn høyradioaktivt avfall, forurenset et stort område i det østlige Ural og forårsaket mange dødsfall og skader. Det sovjetiske regimet holdt denne ulykken hemmelig i rundt 30 år. Ulykken ble vurdert til seks på [[International Nuclear Event Scale|INES-skalaen]], som totalt har syv nivåer. Dette er den tredje mest alvorlige ulykken ved et atomkraftverk, bare overgått av katastrofene som skjedde i Tsjernobyl og Fukushima.

=== Ekspansjon og motstand === 
[[Fil:Nuclear power station.svg|mini|Status for kjernekraft i verdens land.<br />(Klikk på bildet for tegnforklaring.)]] 

[[Fil:Satsop Development Park 07780.JPG|mini|Energy Northwests kjernekraftverk 3 og 5, som aldri ble fullført.]] 

Total installert kjernefysisk ytelse steg relativt raskt, fra mindre enn 1 GW i 1960 til 100 GW mot slutten av 1970-årene, og videre til 300 GW i slutten av 1980-årene. Siden slutten av 1980-årene har kapasiteten på verdensbasis økt mye saktere, og nådde 366 GW først i 2005. Mellom rundt 1970 og 1990 var mer enn 50 GW av kapasiteten under bygging, med så mye som over 150 GW som ble startet opp fra slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene. I 2005 var det rundt 25 GW ny kapasitet under planlegging. Mer enn to tredjedeler av alle kjernefysiske anlegg som var under planlegging fra januar 1970 ble til slutt avlyst.<ref name="iaeapdf">{{cite web |url= http://www.iaea.org/About/Policy/GC/GC48/Documents/gc48inf-4_ftn3.pdf |title=50 Years of Nuclear Energy |accessdate=2017-05-13 |publisher=IAEA |format=PDF}}</ref> Bare i USA ble i alt 63 planlagte atomkraftverk mellom 1975 og 1980 aldri noe av.<ref>{{kilde bok |tittel=Changing Structure of the Electric Power Industry: An Update |utgiver=Energy Information Administration|sted=Washington, D.C. |dato=desember 2006 |url=https://books.google.com/books?id=C5W8uxwMqdUC&pg=PA110 |side=110 |besøksdato=2017-05-13}}</ref>

I løpet av 1970- og 1980-årene økte kostnadene for bygging av atomkraftverk mye, en viktig årsak var forlenget byggetid på grunn av regulatoriske endringer og rettssaker igangsatt av pressgrupper.<ref>{{cite book |author=Bernard L. Cohen |date=1990 |title=The Nuclear Energy Option: An Alternative for the 90s |url=http://www.phyast.pitt.edu/~blc/book/chapter9.html |location=New York |publisher=Plenum Press |isbn=978-0-306-43567-6 |accessdate=2017-05-13}}</ref> I tillegg var det fallende priser på energi fra fossile kilder, noe som førte til at atomkraftverk som da var under bygging ble mindre attraktive. I 1980-årene oppstod det i USA, og senere i 1990-årene i Europa, en utflating av elektrisitetsforbruket, samt en liberalisering av markedene for elektrisk energi. Dette førte til at store grunnlastverker, som atomkraftverkene representerer, ble mindre interessante.

[[Oljekrisen|Oljekrisen i 1973]] hadde en stor negativ innvirkning på energiforsyningen i enkelte land, som for eksempel Frankrike og Japan, der en i stor grad hadde basert seg på olje for elektrisk kraftproduksjon, med henholdsvis 39&nbsp;%<ref>{{cite web |url= https://www.iea.org/stats/WebGraphs/FRANCE2.pdf |format=pdf |title=Electricity generation by fuel &ndash; France |year=2016 |publisher=OECD/IEA |accessdate=2017-05-13}}</ref> og 73&nbsp;%. Disse landene begynte etter dette å investere tungt i kjernekraft.<ref>{{kilde www|fornavn=Sharon|etternavn=Beder|url=http://www.herinst.org/sbeder/privatisation/japan.html|tittel=Power Play: The Fight to Control the World's Electricity|kapittel=New conclusion for the Japanese edition|utgiver=Soshisha|år=2006|besøksdato=2017-05-13}}</ref>

En viss lokal opposisjon mot kjernekraft begynte å dukke opp i begynnelsen av 1960-årene,<ref name=well>{{kilde artikkel|fornavn=Paula|etternavn=Garb|tittel=Review of Critical Masses|publikasjon=Journal of Political Ecology|nummer=6/1999|år=1999|url=http://jpe.library.arizona.edu/volume_6/wellockvol6.htm|besøksdato=2017-05-13|arkiv-dato=2018-06-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180601112114/http://jpe.library.arizona.edu/volume_6/wellockvol6.htm|url-status=død}}</ref> og i slutten av 1960-årene begynte også enkelte vitenskapsfolk å uttrykke sin bekymring.<ref name=wolfgang/> Disse betenkelighetene var knyttet til [[kjernekraftulykke]]r, spredning av kjernefysisk materiale, de høye kostnadene ved atomkraftverkene, kjernefysisk terrorisme og radioaktiv avfallshåndtering.<ref name = bm>{{kilde artikkel|fornavn=Brian|etternavn=Martin|url=http://www.bmartin.cc/pubs/07sa.html|tittel=Opposing nuclear power: past and present|publikasjon=Social Alternatives|nummer=volum 26, nr. 2|år=2007|sider=43&ndash;47|besøksdato=2017-05-13}}</ref> I begynnelsen av 1970-årene var det store protester mot et foreslått kjernekraftverk i Wyhl i [[Vest-Tyskland]]. Prosjektet ble kansellert i 1975, og anti-atomsuksessen fra Wyhl inspirerte motstanden mot kjernekraft i andre deler av Europa og i Nord-Amerika.<ref name=pub>{{kilde bok|fornavn=Stephen |etternavn=Mills |fornavn2=Roger |etternavn2=Williams |år=1986 |tittel=Public Acceptance of New Technologies : an international review|utgiver=Croom Helm |sider=375&ndash;376 |isbn=9780709943198|oclc=13426132}}</ref><ref name=got>{{kilde bok |fornavn=Robert |etternavn=Gottlieb |år=2005 |url=https://books.google.no/books?id=lR0n6oqMNPkC&pg=PP237 |tittel=Forcing the Spring: The Transformation of the American Environmental Movement |utgave=redigert |utgiver=Island Press |isbn=1-55963-805-2 |side=237 |besøksdato=2017-05-13}}</ref> I midten av 1970-årene gikk anti-atomaktivismen videre fra å være lokale protester, til å få bred appell og innflytelse slik at kjernekraft ble en stor protestsak.<ref name=jimfalk>{{cite book |last=Falk |first=Jim |date=1982 |title=Global Fission: The Battle Over Nuclear Power |url=https://archive.org/details/globalfissionbat00falk |location = Melbourne |publisher=Oxford University Press |pages=[https://archive.org/details/globalfissionbat00falk/page/95 95]&ndash;96 |isbn=978-0-19-554315-5}}</ref> Selv om det manglet én koordinerende organisasjon og motstanden ikke hadde noe ensartet mål, fikk bevegelsen mye oppmerksomhet.<ref name=eleven>{{kilde bok |etternavn=Walker |fornavn=J. Samuel |år=2004 |url=https://books.google.com/books?id=tf0AfoynG-EC&pg=PP10 |tittel=Three Mile Island: A Nuclear Crisis in Historical Perspective |sted=Berkeley |utgiver=University of California Press |side=10&ndash;11 |isbn=9780520246836 |besøksdato=2017-05-13}}</ref> I noen land nådde kjernekraftkonflikten en «intensitet enestående i historien om teknologikontroverser».<ref name="marcuse.org">{{cite journal |first=Herbert P. |last=Kitschelt |date=1986 |title=Political Opportunity and Political Protest: Anti-Nuclear Movements in Four Democracies |url=http://www.marcuse.org/harold/hmimages/seabrook/861KitscheltAntiNuclear4Democracies.pdf |journal=British Journal of Political Science |volume=16 |issue=1 |page=57 |doi=10.1017/s000712340000380x | issn = 0007-1234}}</ref> 

I Frankrike var det mellom 1975 og 1977 ti demonstrasjoner mot atomkraft der tilsammen 175&nbsp;000 personer protesterte.<ref name=kits>{{cite journal |first=Herbert P. |last=Kitschelt |date=1986 |title=Political Opportunity and Political Protest: Anti-Nuclear Movements in Four Democracies |url=http://www.marcuse.org/harold/hmimages/seabrook/861KitscheltAntiNuclear4Democracies.pdf |journal=British Journal of Political Science |volume=16 |issue=1 |page=71}}</ref> I Vest-Tyskland  var det mellom februar 1975 og april 1979 over 280&nbsp;000 personer involvert i syv demonstrasjoner ved atomkraftverk. I kjølvannet av [[Three Mile Island]]-ulykken i 1979 var det 120&nbsp;000 personer som deltok på en demonstrasjon mot atomkraft i Bonn.<ref name=kits/> En marsj og samling mot kjernekraft i Washington, D.C., i mai 1979 hadde anslagsvis 65&nbsp;000 deltagere, og i september samme år samlet det seg 200&nbsp;000 mennesker til protest i New York.<ref name=diablo>{{kilde bok |url=https://books.google.com/books?id=Kn6YhNtyVigC&pg=PA45 |tittel=Social protest and policy change : ecology, antinuclear, and peace movements in comparative perspective |fornavn=Marco |etternavn=Giugni |side=45 |isbn=9780742518261 |sted=Lanham |utgiver=Rowman & Littlefield |år=2004}}</ref> Organisasjoner mot atomkraft dukket opp i alle land som hadde et kjernekraftprogram.

=== Stagnasjon – Three Mile Island og Tsjernobyl === 
[[Fil:View of Chernobyl taken from Pripyat.JPG|mini|Den forlatte byen [[Pripjat]] der Tsjernobyl-kraftverket kan sees i bakgrunnen. {{byline|Jason Minshull}}]]

Atomulykken på Three Mile Island i 1979 og [[Tsjernobyl-ulykken]] i 1986 spilte en stor rolle i å stoppe nye anlegg fra å bli bygget i mange land,<ref name=wolfgang>{{cite book|editor1-first=Wolfgang |editor1-last=Rüdig|title=Anti-nuclear Movements: A World Survey of Opposition to Nuclear Energy|url=https://books.google.com/books?id=ZXwfAQAAIAAJ|year=1990|publisher=Longman Current Affairs|location=Detroit, MI|isbn=0-8103-9000-0|page=1}}</ref> selv om [[tankesmie]]n [[Brookings Institution]] sier at nye atomkraftverk ikke ble bygget i USA på grunn av lav etterspørsel etter elektrisitet, samt kostnadsoverskridelser ved bygging på grunn av regulatoriske forhold og forsinkelser.<ref name="tbi">{{cite web |url= https://www.brookings.edu/research/the-political-economy-of-nuclear-energy-in-the-united-states/ |title=The Political Economy of Nuclear Energy in the United States |format=PDF |accessdate= 13. mai 2017 | publisher=The Brookings Institution | Date=1. september 2004
 |work=Social Policy}}</ref> I slutten av 1970-årene ble det klart at kjernekraft ikke ville vokse like dramatisk som mange en gang hadde trodd. Til slutt ble mer enn 120 planlagte atomreaktorer i USA avlyst,<ref>{{Kilde www | forfatter=Parker, Larry og Holt, Mark | url=https://fas.org/sgp/crs/misc/RL33442.pdf | tittel= Nuclear Power: Outlook for New U.S. Reactors | besøksdato= 13. mai 2017 | utgiver= CRS Report for Congress | arkiv_url= |arkivdato = 9. mars 2007 }}</ref> og bygging av nye reaktorer stoppet opp. Den 11. februar 1985 hadde magasinet ''[[Forbes]]'' et stort oppslag som beskrev svikten i det amerikanske kjernekraftprogrammet slik: «den rangerer som den største katastrofen i den økonomiske historien».<ref name="ReferenceA">{{cite journal |date=1985-02-11 |title=Nuclear Follies |journal=[[Forbes]] magazine}}</ref>

I motsetning til Three Mile Island-ulykken, påvirket ikke den mye mer alvorlige Tsjernobyl-ulykken utformingen av regelverket for vestlige atomreaktorer, siden Tsjernobyl-reaktorene var av den mer problematiske ''RBMK-typen''. Denne utformingen har kun blitt brukt i Sovjetunionen, og skiller seg fra andre konstruksjoner ved at den for eksempel mangler en robust ''reaktorbygning'' rundt reaktorene.<ref name="NRC">{{cite web |url= http://www.nrc.gov/reading-rm/doc-collections/fact-sheets/chernobyl-bg.html |title=Backgrounder on Chernobyl Nuclear Power Plant Accident |work=Nuclear Regulatory Commission | accessdate = 13. mai 2017}}</ref> Mange av disse RBMK-reaktorene er fortsatt i bruk. Imidlertid ble det i ettertid gjort endringer på selve reaktorene ved bruk av en sikrere anrikning av uran, samt endringer for å forebygge at sikkerhetssystemer kan deaktiveres. Dette ble gjort for å redusere risikoen for nye ulykker i denne reaktortypen.<ref>{{cite web |url=http://www.world-nuclear.org/information-library/nuclear-fuel-cycle/nuclear-power-reactors/appendices/rbmk-reactors.aspx | title= RBMK Reactors, Appendix to Nuclear Power Reactors  | publisher=World-nuclear.org |date= juni 2016 |accessdate= 13. mai 2017 }}</ref>

En internasjonal organisasjon for å fremme sikkerhetsforståelse og faglig utvikling for operatører i atomanleggene har blitt opprettet, kjent som World Association of Nuclear Operators (WANO).

Opposisjonen i Irland og Polen har hindret atomprogrammer der, mens Østerrike (1978), Sverige (1980) og Italia (1987) i folkeavstemninger stemte for å ikke bygge nye atomkraftverk eller fase ut eksisterende kjernekraft. I juli 2009 vedtok det italienske parlamentet en lov som kansellerer resultatene av en tidligere folkeavstemning og tillot umiddelbar oppstart av et italiensk atomprogram.<ref>{{cite web | title = Italy rejoins the nuclear family | publisher = World Nuclear News | date = 2009-07-10 | url = http://www.world-nuclear-news.org/NP_Italy_rejoins_the_nuclear_family_1007091.html | accessdate = 13. mai 2017 }}</ref> Etter [[Fukushima-ulykken]] ble det gitt ett års moratorium på kjernekraftutvikling,<ref>{{cite news| url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2011/03/23/AR2011032301777.html | title=Italy puts one year moratorium on nuclear | date=2011-03-13 | accessdate = 13. mai 2017 }}</ref> etterfulgt av en folkeavstemning hvor over 94 % av velgerne (oppmøtet 57 %) forkastet planene om ny atomkraft.<ref>{{cite news| url=http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-13741105 | work=BBC News | title=Italy nuclear: Berlusconi accepts referendum blow | date=2011-06-14 | accessdate = 13. mai 2017 }}</ref>

=== En renessanse for atomkraft=== 
[[File:OL3.jpg|mini|[[Olkiluoto kjernekraftverk|Olkiluoto kjernekraftverk 3]] under bygging i 2009. Det er den første tredjegenerasjons trykkvannsreaktor (PWR) under bygging. På grunn av problemer med utførelse og kontroll har prosjektet skapt kostbare forsinkelser.<ref name=wnn161009>{{cite news | title = Olkiluoto pipe welding 'deficient', says regulator
 | publisher = World Nuclear News | date = 2009-10-16 | url = http://www.world-nuclear-news.org/NN-Olkiluoto_pipe_welding_deficient_says_regulator-1610095.html
 | accessdate =14. mai 2017}}</ref> I desember 2012 estimerte Areva at de totale kostnadene for å bygge reaktoren vil komme opp i 8,5 milliarder euro, noe som er nesten tre ganger det som først ble satt som leveringskostnad.<ref>{{cite news | title = Finnish parliament agrees plans for two reactors | agency = [[Reuters]] | last = Kinnunen | first = Terhi | date = 2010-07-01
 | url = http://uk.reuters.com/article/idUKLDE6600ED | accessdate = 2010-07-02}}</ref><ref name=WNN-2012-07-17>{{cite news | title = Olkiluoto 3 delayed beyond 2014 | publisher = World Nuclear News | date = 2012-07-17 | url = http://www.world-nuclear-news.org/NN-Olkiluoto_3_delayed_beyond_2014-1707124.html | accessdate =2012-07-24}}</ref><ref name="BBC-2012-07-16">{{cite news | title = Finland's Olkiluoto 3 nuclear plant delayed again
 | publisher = BBC | date = 2012-07-16 | url = http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-18862422
 | accessdate = 2012-08-10}}</ref>]]

[[Fil:Electricity supplied from nuclear reactors since 1990.svg|mini|Årlig energiproduksjon fra atomkraftverk fra 1990 til 2019.<ref>{{cite web |url=https://www.iaea.org/PRIS/WorldStatistics/WorldTrendinElectricalProduction.aspx |title=Trend in Electricity Supplied |accessdate=2015-10-29}}</ref>]] 

Siden 2001 har uttrykket ''kjernefysisk renessanse'' blitt brukt for å referere til en mulig positiv utvikling for kjernekraftindustrien, drevet av stigende priser for fossile energikilder og nye bekymringer for å nå målene om klimagassreduksjoner.<ref name="intro">{{cite web|url=http://www.world-nuclear.org/info/inf104.html |title=The Nuclear Renaissance|publisher=World Nuclear Association|accessdate=2014-01-24}}</ref> I 2012 kunne World Nuclear Association
melde om at kraftproduksjonen fra atomkraftverk var på sitt laveste nivå siden 1999.<ref name=wna13/> Per januar 2016 er imidlertid 65 nye atomkraftreaktorer under bygging. Over 150 ble planlagt, tilsvarende nesten halvparten av kapasiteten på denne tiden.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://world-nuclear.org/information-library/current-and-future-generation/nuclear-power-in-the-world-today.aspx | tittel= Nuclear Power in the World Today | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= World nuclear| arkiv_url= |arkivdato = januar 2017}}</ref>

=== Fukushima-ulykken ===
{{hoved|Fukushima-ulykken}}

Kjernekraftulykken i 2011 ved det japanske Fukushima Daiichi, som skjedde i en reaktorkonstruksjon fra 1960-årene, førte til en revurdering av atomsikkerhet og retningslinjene for atomenergi i mange land. Tyskland iverksatte planer for å stenge alle sine reaktorer innen 2022,<ref name=sciamer2011>{{cite journal |author1=Westall, Sylvia |author2=Dahl, Fredrik |lastauthoramp=yes |date=24. juni 2011|title=IAEA head sees wide support for stricter atom safety |url=http://www.reuters.com/article/us-nuclear-safety-idUSTRE75N2F220110624 |journal=Rauters|accessdate= 14. mai 2017}}</ref> og Italia har igjen bekreftet et forbud mot atomkraft, dog ikke import, av elektrisitet fra kjernekraft. I 2011 halverte [[det internasjonale energibyrået]] sitt tidligere estimat for ny produksjonskapasitet for kjernekraft som skal bygges frem mot 2035.<ref name=economist-20110428>{{cite news |date=2011-04-28 |title=Gauging the pressure |url=http://www.economist.com/node/18621367?story_id=18621367 |publisher=The Economist}}</ref><ref name=late>{{cite web |url=http://www.eea.europa.eu/publications/late-lessons-2 |title=Late lessons from early warnings: science, precaution, innovation: Full Report |author=European Environment Agency |date=2013-01-23 |page=476 }}</ref> Japan signerte i 2013 en avtale verdt 22 milliarder US Dollar, som innebærer at [[Mitsubishi Heavy Industries]] skal bygge fire moderne tredjegenerasjons trykkvannsreaktorer i Tyrkia.<ref>{{cite news |title=Turkey Prepares to Host First ATMEA 1 Nuclear Reactors |url=http://www.powermag.com/turkey-prepares-to-host-first-atmea-1-nuclear-reactors/ |work=PowerMag |publisher=Electric Power |accessdate=2015-05-24}}</ref> Japan startet sine atomreaktorer i august 2015, etter fire år nesten uten kraftproduksjon fra atomkraft etter Fukushima-ulykken. Dette skjedde etter sikkerhetsoppgraderinger hadde blitt gjennomført, der [[Sendai kjernekraftverk]] var det første som ble startet.<ref>{{cite web |url=http://www.kyuden.co.jp/en_information_150811.html |title=Startup of Sendai Nuclear Power Unit No.1 |date=2015-08-11 |website=Kyushu Electric Power Company Inc. |accessdate=2017-03-20 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170525170529/http://www.kyuden.co.jp/en_information_150811.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.kyuden.co.jp/en_information_150811.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2017-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170525170529/http://www.kyuden.co.jp/en_information_150811.html |url-status=yes }}</ref>

Atomulykken i Fukushima og driftsstansen som ble besluttet ved alle andre atomanlegg i Japan, reiste spørsmål blant flere kommentatorer om fremtiden for den bebudede renessansen for kjernekraft.<ref>{{Kilde www | forfatter= Polson, Jim og Chipman, Kim | url=http://www.hurriyetdailynews.com/nuclear-renaissance-threatened-as-japanese-reactor-struggles.aspx?pageID=438&n=nuclear-renaissance-threatened-as-japanese-reactor-struggles-2011-03-14 | tittel= Nuclear Renaissance Threatened as Japan’s Reactor Struggles| besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver=Hurriyet daily news | arkiv_url= |arkivdato = 14. mars 2011}}</ref><ref>[http://www.reuters.com/article/2011/03/14/us-japan-quake-nuclear-analysis-idUSTRE72C41W20110314 Analysis: Nuclear renaissance could fizzle after Japan quake] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/2011/03/14/us-japan-quake-nuclear-analysis-idUSTRE72C41W20110314 |date=20110317032742 }} Reuters, publisert 14. mars, besøkt 14. mai 2017</ref><ref>[http://www.reuters.com/article/2011/03/13/us-nuclear-usa-idUSTRE72C2UW20110313 Japan nuclear woes cast shadow over U.S. energy policy] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/2011/03/13/us-nuclear-usa-idUSTRE72C2UW20110313 |date=20110316180436 }} Reuters, publisert 13. mars 2011, besøkt 14. mai 2017</ref><ref>[http://www.marketwatch.com/story/nuclear-winter-2011-03-14 Nuclear winter? Quake casts new shadow on reactors] MarketWatch, publisert 14. mars 2011, besøkt 14. mai 2017</ref><ref>[http://www.channel4.com/news/will-chinas-nuclear-nerves-fuel-a-boom-in-green-energy Will China's nuclear nerves fuel a boom in green energy?] [[Channel 4]], publisert 17. mars 2011, besøkt 14. mai 2017</ref> Kina, Tyskland, Sveits, Israel, Malaysia, Thailand, Storbritannia, Italia<ref>{{cite web |url=http://www.world-nuclear-news.org/NP-Italy_announces_nuclear_moratorium-2403117.html |title=Italy announces nuclear moratorium |date=2011-03-24 |publisher=World Nuclear News |accessdate=14. mai 2017}}</ref> og Filippinene har gjennomgått sine atomkraftprogrammer. Indonesia og Vietnam fortsetter å planlegge nye atomkraftverk.<ref>{{cite news |author=Jo Chandler |date=2011-03-19 |title=Is this the end of the nuclear revival? |url=http://www.smh.com.au/world/is-this-the-end-of-the-nuclear-revival-20110318-1c0i9.html |newspaper=The Sydney Morning Herald}}</ref><ref>{{cite news |author=Aubrey Belford |date=2011-03-17 |title=Indonesia to Continue Plans for Nuclear Power |url=https://www.nytimes.com/2011/03/18/business/global/18atomic.html?partner=rss&emc=rss |newspaper=The New York Times}}</ref><ref name="piersmorgan.blogs.cnn.com">[http://piersmorgan.blogs.cnn.com/2011/03/17/israel-prime-minister-netanyahu-japan-situation-has-caused-me-to-reconsider-nuclear-power/ Israel Prime Minister Netanyahu: Japan situation has "caused me to reconsider" nuclear power] {{Wayback|url=http://piersmorgan.blogs.cnn.com/2011/03/17/israel-prime-minister-netanyahu-japan-situation-has-caused-me-to-reconsider-nuclear-power/ |date=20190930221401 }} Piers Morgan on CNN, published 2011-03-17, accessed 2011-03-17</ref><ref name="news.xinhuanet.com">[http://news.xinhuanet.com/english2010/world/2011-03/18/c_13784578.htm Israeli PM cancels plan to build nuclear plant] xinhuanet.com, published 2011-03-18, accessed 2011-03-17</ref>

World Nuclear Association har uttalt at «kjernekraftproduksjonen led sitt største fall noensinne på ett år i 2012 da flesteparten av de japanske atomreaktorene var utkoblet et helt kalenderår». Data fra Det internasjonale atomenergibyrået viste at kjernekraftverkene globalt produserte {{nowrap|2 346 TWh}} i 2012, noe som var 7 % mindre enn i 2011. Tallene illustrerer effekten av et helt år der 48 japanske kjernereaktorer ikke produserte elektrisitet. Den permanente nedleggelse av åtte reaktorenheter i Tyskland var også en faktor. Problemer på Crystal River, Fort Calhoun og San Onofre i USA førte til at disse ikke produserte noe elektrisk kraft det året, mens i Belgia var Doel 3 og Tihange 2 ute av spill i seks måneder. Sammenlignet med 2010, produserte atomindustrien 11 % mindre strøm i 2012.<ref name=wna13>{{cite web |url=http://www.world-nuclear-news.org/NN_Nuclear_power_down_in_2012_2006131.html |title=Nuclear power down in 2012 |author=WNA |date=2013-06-20 |work=World Nuclear News }}</ref>

=== Status etter Fukushima-ulykken === 
[[Fil:Atom-Moratorium.svg|mini|Åtte av sytten reaktorer i Tyskland ble permanent stengt ned som en del av [[Energiewende]].]]

Atomulykken i Fukushima utløste en strid rundt betydningen av ulykken og dens effekt på fremtiden for atomenergi. IAEA-direktør Yukiya Amano sa at den japanske atomulykken «forårsaket dyp uro i offentligheten over hele verden og skadet tilliten til kjernekraft»,<ref>{{cite news |date=2011-09-23 |title=IAEA sees slow nuclear growth post Japan |url=http://www.upi.com/Business_News/Energy-Resources/2011/09/23/IAEA-sees-slow-nuclear-growth-post-Japan/UPI-87041316777856/ |work=UPI}}</ref> Etter ulykken halverte det internasjonale energibyrået sitt estimat for ny kjernefysisk produksjonskapasitet som vil komme til å bli bygget frem til 2035.<ref name="economist-20110428"/><ref name=late/> Men i 2015 hadde byråets utsikter blitt mer optimistiske:'«Kjernekraft er et kritisk element i å begrense utslippene av klimagasser», og «utsiktene for atomenergi forblir positiv på mellomlang til lang sikt til tross for en negativ effekt i enkelte land i kjølvannet av Fukushima-ulykken … det er fortsatt den nest største kilden i verden til elektrisitetsproduksjon med lave karbonutslipp. Og de 72 reaktorene som var under bygging ved starten av fjoråret var det høyeste antallet på 25 år».<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.upi.com/Business_News/Energy-Industry/2011/09/23/IAEA-sees-slow-nuclear-growth-post-Japan/UPI-87041316777856/ | tittel= IAEA sees slow nuclear growth post Japan| besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= United Press International, Inc.| arkiv_url= |arkivdato = 23. september 2011}}</ref>

Noen industribedrifter vil også se en gevinst i negative offentlige oppfatninger om kjernekraft. I september 2011 annonserte den tyske teknologigiganten [[Siemens]] at det vil trekke seg helt fra atomindustrien, som et svar på kjernekraftulykken i Fukushima, og sa at det ikke lenger ville bygge atomkraftverk hvor som helst i verden. Selskapets styreformann, Peter Löscher, sa at Siemens hadde kansellert sine planer om samarbeide med Rosatom, det russiske statskontrollerte kjernekraftselskapet, som innbefattet byggingen av flere titalls atomkraftverk i hele Russland i løpet av de neste to tiårene.<ref name=BBC18Sep2011>{{cite news |date=2011-09-18 |title=Siemens to quit nuclear industry |url=http://www.bbc.co.uk/news/business-14963575 |work=BBC News}}</ref><ref>{{cite news |author=John Broder |date=2011-10-10 |title=The Year of Peril and Promise in Energy Production |url=https://www.nytimes.com/2011/10/11/business/energy-environment/the-year-of-peril-and-promise-in-energy-production.html?src=un&feedurl=http%3A%2F%2Fjson8.nytimes.com%2Fpages%2Fbusiness%2Fglobal%2Findex.jsonp |newspaper=The New York Times }}</ref> Fornybar energi er en sentral del av Siemens økonomiske resultat. I februar 2016 foreslo konsernet en investering innenfor fornybar energi i Egypt på 10 milliarder euro.<ref>{{Kilde www | forfatter= Mahapatra, Saurabh | url=https://cleantechnica.com/2016/02/10/siemens-proposes-e10-billion-renewable-energy-investment-egypt/ | tittel= Siemens Proposes €10 Billion Renewable Energy Investment In Egypt | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= Sustainable Enterprises Media, Inc. | arkiv_url= |arkivdato = 10. februar 2016}}</ref>

I februar 2012 godkjente US Nuclear Regulatory Commission (NRC) bygging av ytterligere to reaktorer ved Vogtle kjernekraftverk, de første reaktorene som bli godkjent på over 30 år etter ulykken på Three Mile Island,<ref name=yah12>{{cite news | author=Hsu, Jeremy | date=2012-02-09 | title=First Next-Gen US Reactor Designed to Avoid Fukushima Repeat | url=https://news.yahoo.com/first-next-gen-us-reactor-designed-avoid-fukushima-005203660.html | publisher=Live Science (hosted on Yahoo!) | accessdate=14. mai 2017}}</ref> men dets formann, Gregory Jaczko ga uttrykk for bekymringer etter Fukushima-ulykken, og sa «jeg kan ikke støtte utstedelse av denne lisensen som om Fukushima aldri har skjedd».<ref name=us12>{{cite news |author=Ayesha Rascoe |date=2012-02-09 |title=U.S. approves first new nuclear plant in a generation |url=http://www.reuters.com/article/2012/02/09/us-usa-nuclear-nrc-idUSTRE8182J720120209 |work=Reuters |accessdate=2017-03-20 |archivedate=2015-10-16 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151016223259/http://www.reuters.com/article/2012/02/09/us-usa-nuclear-nrc-idUSTRE8182J720120209 |url-status=yes }}</ref> Jaczko trakk seg i april 2012. En uke etter dette fikk Southern sin lisens til å begynne den store utbyggingen av de to nye reaktorene, men et dusin miljø- og antiatomkraftgrupper gikk til søksmål for å stoppe utvidelsen av Vogtle-anlegget. De hevdet at offentlighetens sikkerhet, samt erfaringer rundt miljøproblemene etter Fukushima-ulykken ikke har blitt hensyntatt.<ref>{{cite news |author=Kristi E. Swartz |date=2012-02-16 |title=Groups sue to stop Vogtle expansion project |url=http://www.ajc.com/business/groups-sue-stop-vogtle-expansion-project/H5GadCROyeGvZBL6o5c7BK/ |work=The Atlanta Journal-Constitution }}</ref> I juli 2012 ble saken avvist av Washington, DC Circuit Court of Appeals.<ref>{{Kilde www | forfatter= Pavey, Rob | url=http://chronicle.augusta.com/news-metro-business-latest-news-crime-courts/2012-07-12/court-rejects-legal-challenge-plant-vogtle?v=1342114200 | tittel= Court rejects legal challenge to Plant Vogtle construction license | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= The Augusta Chronicle | arkiv_url= |arkivdato = 12. juli 2012}}</ref>

Land som Australia, Østerrike, Danmark, Hellas, Irland, Italia, Latvia, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Portugal, Israel, Malaysia, New Zealand og Norge har ingen kommersielle atomreaktorer og har motsatt seg kjernekraft.<ref name=econ2011>{{cite news |date=2011-03-24 |title=Nuclear power: When the steam clears |url=http://www.economist.com/node/18441163 |work=The Economist}}</ref><ref name=gl2011>{{cite web |url=http://www.greenleft.org.au/node/47834 |title=Germany: Nuclear power to be phased out by 2022 |author=Duroyan Fertl |date=2011-06-05 |work=Green Left }}</ref> Flere andre land vil la sine atomkraftverk være i drift, og gir økonomisk støtte til forskning på kjernefysisk fusjon, inkludert EUs brede finansiering av International Thermonuclear Experimental Reactor ([[ITER]]).<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/4629239.stm |title=Science/Nature &#124; France gets nuclear fusion plant |publisher=BBC News |date=2005-06-28 |accessdate=2014-01-24}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.ncpst.ie/news-and-events/association_euratom_dcu.html |title=NCPST Homepage &#124; DCU |publisher=Ncpst.ie |accessdate=2014-01-24 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090323151208/http://www.ncpst.ie/news-and-events/association_euratom_dcu.html |archivedate=2009-03-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090323151208/http://www.ncpst.ie/news-and-events/association_euratom_dcu.html |arkivdato=2009-03-23 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ncpst.ie/news-and-events/association_euratom_dcu.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2009-03-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090323151208/http://www.ncpst.ie/news-and-events/association_euratom_dcu.html |url-status=yes }}</ref>

Status når det gjelder militær bruk av kjernekraft er at den amerikanske marinens ubåtflåte som utelukkende består av atomdrevne fartøyer, per 2017 består av 71 fartøyer i tjeneste. To amerikanske atomubåter og rundt fire sovjetiske har gått tapt på sjøen. Den russiske marinen har for tiden (2016) 21 atomubåter i tjeneste. Totalt har åtte sovjetiske og russiske atomubåter gått tapt på havet. Dette inkluderer ubåten K-19 som fikk en reaktorulykke i 1961, noe som resulterte i åtte dødsfall og flere personer som ble eksponert for stråling.<ref name=NPS>{{cite web |url=http://www.world-nuclear.org/information-library/non-power-nuclear-applications/transport/nuclear-powered-ships.aspx | title= Nuclear-Powered Ships |author= |date=mai 2017 |publisher=World Nuclear | accessdate=15. mai 2017}}</ref> Den sovjetiske ubåten K-27 hadde en reaktorulykke i 1968 som resulterte i 9 drepte og 83 skadde.<ref name=johnston2007>{{cite web |url=http://www.johnstonsarchive.net/nuclear/radevents/radevents1.html |title=Deadliest radiation accidents and other events causing radiation casualties |author=Johnston, Robert |date=2007-09-23 |publisher=Database of Radiological Incidents and Related Events }}</ref> Dessuten sank ubåten K-429 to ganger, men ble hevet etter hver hendelse. Flere alvorlige kjernefysiske- og strålingsulykker har involvert hendelser med atomubåt.<ref name=timenuke>{{cite news |author=iPad iPhone Android TIME TV Populist The Page |url=http://www.time.com/time/photogallery/0,29307,1887705,00.html |title=The Worst Nuclear Disasters |publisher=Time.com |date=2009-03-25 |accessdate=14. mai 2017 |archivedate=2013-08-26 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130826132324/http://www.time.com/time/photogallery/0,29307,1887705,00.html |url-status=yes }}</ref><ref name=johnston2007/> I tillegg til dette er det flere andre land som har atomubåter og andre skip med atomreaktorer for militær og sivil bruk.<ref name=NPS/>