Redigerer Kjemisk reaksjon (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:David - Portrait of Monsieur Lavoisier (cropped).jpg|thumb|[[Antoine Lavoisier]] utviklet teorien om at forbrenning var restultat av en kjemisk reaksjon med oksygen]]
Kjemiske reaksjoner som forbrenning i [[ild]], [[Fermentering|gjæring]] og reduksjon av malm til metaller har vært kjent siden antikken. Tidlige teorier om transformasjon av materialer ble utviklet av greske filosofer, for eksempel [[Elementene|elementteorien]] av [[Empedokles]] om at alle stoffer er sammensatt av de fire grunnelementene - ild, vann, luft og jord. I middelalderen ble kjemiske transformasjoner studert av [[alkymi]]ster. De forsøkte å gjøre [[bly]] om til [[gull]], og de ekesperimenterte blant annet med reaksjoner mellom bly og bly-legeringer og [[svovel]].<ref>{{Cite journal|last1=Weyer|first1=Jost|title=Neuere Interpretationsmglichkeiten der Alchemie|volume=7|pages=177|journal=Chemie in unserer Zeit|language=tysk|year=1973|doi=10.1002/ciuz.19730070604|issue=6}}</ref> 

Produksjonen av kjemiske stoffer som normalt ikke forekommer i naturen har lenge vært forsøkt, som syntesen mellom [[svovelsyre]] og [[salpetersyre]] som tilskrives den kontroversielle alkymisten [[Geber|Jabir Ibn Hayyān]]. Prosessen involverte oppvarming av sulfat- og nitratmineraler som [[Blåstein|kobbersulfat]], [[alun]] og [[Kaliumnitrat|salpeter]]. I det 17. århundre produserte [[Johann Rudolph Glauber]] [[saltsyre]] og [[natriumsulfat]] ved å reagere svovelsyre og [[natriumklorid]]. Med utviklingen av [[blykammerprosessen]] i 1746 og [[Leblanc-prosessen]], som muliggjorde storskala produksjon av henholdsvis svovelsyre og [[natriumkarbonat]], ble kjemiske reaksjoner implementert inn i industrien. Videre optimalisering av svovelsyreteknologi resulterte i [[kontaktprosessen]] i 1880<ref>Leonard J. Friedman & Samantha J. Friedman [http://www.aiche-cf.org/Clearwater/2008/Paper2/8.2.7.pdf The History of the Contact Sulfuric Acid Process], Acid Engineering & Consulting, Inc. Boca Raton, Florida</ref>, og i 1909-1910 ble [[Haberprosessen]] utviklet for [[ammoniakk]]syntese.<ref>John E. Lesch [http://books.google.com/books?id=VJIztvolC8cC&pg=PA170 The German chemical industry in the twentieth century], Springer, 2000, ISBN 0-7923-6487-2 p. 170</ref>

Fra det 16. århundre forsøkte forskere som [[Johann Baptist van Helmont]], [[Robert Boyle]] og [[Isaac Newton]] å etablere teorier om eksperimentelt observerte kjemiske transformasjoner. Den [[flogiston]]teorien ble foreslått i 1667 av [[Johann Joachim Becher]]. Det postulerte eksistensen av en ild-lignende element kalt "flogiston", som var lagret i brennbare objekter og frigjort ved [[forbrenning]]. Dette viste seg å være feil i 1785 da [[Antoine Lavoisier]] fant den riktige forklaringen på forbrenning som en reaksjon med oksygen fra lufta.<ref>Brock, William H. [http://books.google.com/books?id=AJ-c8py7t6gC&pg=PA459 ''Viewegs Geschichte der Chemie''] {{Språkikon|tysk}} . Vieweg, Braunschweig 1997, ISBN 3-540-67033-5, s 34-55</ref>

[[Joseph Louis Gay-Lussac]] fant i 1808 at gasser alltid reagerte i en viss sammenheng med hverandre. Basert på denne ideen og atomteorien av [[John Dalton]] utviklet [[Joseph Prousts]] hadde utviklet [[loven om konstante proporsjoner]], som senere resulterte i begrepene [[støkiometri]] og [[kjemisk ligning]].<ref>Brock, s. 104-107</ref>

Når det gjelder [[organisk kjemi]] ble det lenge ment at forbindelsene innhentet fra levende organismer var for komplisert til å kunne framstilles [[Kjemisk syntese|syntetisk]]. [[Vitalisme]] var navnet på en posisjon som hevdet at organisk materiale inneholdt en "vital kraft" som skilte det fra uorganiske materialer. Denne posisjonen blei imidlertid tilbakevist da [[Friedrich Wöhler]] i 1828 framstilte [[urea]] syntetisk fra uorganiske materialer. Andre kjemikere som brakte store bidrag til organisk kjemi inkluderer [[Alexander William Williamson]] med sin syntesegass av [[eter (kjemi)|eter]]e og [[Christopher Kelk Ingold]], som blant mange funn etablerte mekanismer for [[substitusjonsreaksjon]]er.