Redigerer Kjemisk krigføring (avsnitt)

== Kjemiske stridsmidler ==

Kjemikalier som brukes i krig/[[terror]], kalles kjemiske stridsmidler. De er ofte i [[gass]]form ved romtemperatur, eller er en væske som fordamper lett. 

Kjemiske stridsmidler klassifiseres etter hvilke effekter de har på mennesker. 

[[Nervegass]]er er kanskje den mest kjente gruppen av kjemiske stridsmidler, og de absolutt farligste. Dette er forbindelser som virker inn på [[nervesystem]]et vårt, ved at det binder seg til [[acetylcholinesterase]] og hemmer dette [[enzym]]et. Dette fører til at [[neurotransmittor]]en acetylcholin ikke brytes ned, og [[synapse]]n får en stadig strøm av impulser. Pasienten får pusteproblemer, [[krampe]]r, brekninger o.l. Forbindelser som hører til denne gruppen, er [[tabun]] (GA), [[sarin]] (GB), [[soman]] (GD) og [[VX]].

Hudstridsmidler er varige, væskeformige stridsmidler som angriper [[hud]]en. Forbindelser er [[sennepsgass]] (HD) og [[lewisite]], som er mindre giftige enn nervegassene. Hudskadene vil i starten ligne på brannsår, og etterhvert kan det oppstå blemmer.

Kvelegasser er dødelige stridsmidler som kun virker gjennom [[åndedrett]]et. De kan i store konsentrasjoner gi skader på [[lunge]]r og luftveier. De viktigste forbindelsene i denne gruppen er [[fosgen]], [[defosgen]] og [[klorpikrin]].

[[Blod]]gasser som blir tatt opp i kroppen virker på [[celle]]nes evne til å ta opp og omsette [[oksygen]]. De to viktigste forbindelsene er [[blåsyre]] og [[klorcyan]].

De to siste gruppene er irriterende gasser som [[CS-gass]] og ulike [[psykokjemi]]ske forbindelser.