Redigerer Kjemi (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Robert Boyle.jpg|thumb|[[Robert Boyle]], grunnleggeren av moderne kjemi]]
{{Se også|Kjemiens historie}}

Kjemiens røtter kan spores tilbake til oppdagelsen av [[ild]]. Med ild kunne man forandre et stoff til et annet under tilføring av varme. Denne kunnskapen førte videre til [[metallurgi]]. Først ble [[metall]]ene utvunnet fra [[malm]], senere ble [[legering]]er utviklet for å oppnå bedre og sterkere metall. Denne prosessen ble utviklet over flere tusen år.

[[Gull]] ble foredlet lenge før de første legeringene kom. De hadde imidlertid liten forståelse av foredlingsprosessen som skjedde. Prosessen ble sett på som en forvandling, heller enn en foredling. Mange lærde på den tiden mente at det ville være fornuftig å finne en måte å forvandle billige metaller til gull. Dette var opptrinnet til [[alkymi]], og letingen av [[de vises sten]], som de mente skulle hjelpe dem til en slik forvandling.

[[Pest]]ene som herjet Europa i [[middelalderen]], gav ytterlige oppgang for alkymistene. Etterspørselen etter [[medisin]] økte. De mente at det kanskje fantes en [[eliksir]] som kunne kurere alle slags [[sykdom]]mer. I likhet med de vises sten ble det imidlertid aldri funnet noen slik eliksir, og moderne kjemi slår også fast at det ikke er mulig med en slik medisin.

Mange alkymister så sin snitt til å drive med [[kvakksalveri]] og pengeforfalskning. For andre var det en intellektuell beskjeftigelse hvor man ikke greide å skille [[overtro]] fra vitenskapelig arbeid. Over tid ble praktiserende alkymister bedre på å skille disse. [[Paracelsus]] (1493–1541) forkastet læren om de fire elementer, og med bare en helt elementær forståelse av kjemi og medisin, smeltet han sammen alkymi og vitenskap i noe som ble kalt [[iatrokjemi]].

Starten for kjemi som vitenskap kan spores tilbake til flere [[muslimsk]]e kjemikere. Da er arbeider av [[Geber]] (ca. 725 -815), [[Al-Kindi]] (ca. 801- ca. 873), [[Al-Razi]] (865-925) og [[Abu Rayhan Biruni]] (973-1048) av særlig betydning. Gebers arbeid skulle bli mere kjent i Europa gjennom oversettelser til latin utarbeidet i det [[14. århundre]] av en [[Pseudo-Geber]] (falske-Geber), som også skrev bøker på egen hånd under pseudonymet «Geber».

En virkelig vitenskapelig revolusjon startet under innflytelse av [[filosof]]er som [[Francis Bacon]] (1561–1626) og [[René Descartes]] (1596–1650). De krevde mer nøyaktighet i matematikk og nytenkning på måten vitenskapelige observasjoner ble utført på. I kjemi startet det med [[Robert Boyle]] (1627–1692), som oppdaget [[gass]]er, og presenterte ligningen som i dag er kjent som [[Boyle-Mariottes lov]]. [[Antoine Lavoisier]] (1743–1794), også kalt ''den moderne kjemis far'', utarbeidet teorien om [[massens konstans]] i 1783. Vel så viktig var [[atomteorien]], som kom rundt 1800, utarbeidet primært av [[John Dalton]] (1766–1844).

Oppdagelsen av de forskjellige grunnstoffene har en lang historie, fra før alkymiens dager og fram til i dag, og kulminerer i utarbeidelsen av det [[periodesystemet|Periodiske system]] som ble gjort av [[Dmitrij Mendelejev]] (1834–1907). [[Nobelprisen i kjemi]], stiftet [[1901]], gir et utmerket overblikk over viktige oppdagelser innen kjemi de siste 100 årene.