Redigerer Kjell Magne Bondeviks andre regjering (avsnitt)

== Regjeringens tilkomst ==
[[stortingsvalget 2001|Stortingsvalget i 2001]] ga Kristelig Folkeparti en oppslutning på 12,4 prosent, Høyre 21,2 prosent og Venstre 3,9 prosent. Venstre havnet med det under [[sperregrense]]n på fire prosent og partiet fikk dermed kun to representanter på Stortinget. Samme valg hadde [[Arbeiderpartiet]] gjort sitt dårligste valg siden 1924. Ifølge Kjell Magne Bondevik inviterte Jens Stoltenberg KrF til et regjeringssamarbeid med Ap etter valget, men Bondevik avviste invitasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/Ea2M2/foelte-hat-mot-krf|tittel=- Følte hat mot KrF|besøksdato=2020-11-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

De tre partiene fikk 62 mandater, og var avhengig av støtte fra [[Fremskrittspartiet]]s 26 mandater for å få det nødvendige flertall på 83 mandater.

De første sonderingene mellom partiene pågikk frem til 24. september 2001, da de brøt sammen. Både KrF og Venstre meldte da at de mente avstanden mellom partiene var for stor, og at Høyre burde danne regjering alene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/OWQdw/ndash-hoeyre-boer-danne-regjering|tittel=– Høyre bør danne regjering|besøksdato=2020-11-23|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> Høyre vant 38 mandater i valget, fire færre enn sentrumspartiene hadde vunnet i 1997 (da Bondevik dannet sin første regjering). Etter at Frp-leder [[Carl I. Hagen]] ga tilbakemelding om at partiet hans ikke ville støtte en ren Høyre-regjering<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/hoyre-ofrer-statsministerposten-1.502249|tittel=Høyre ofrer statsministerposten|besøksdato=2020-11-23|dato=2001-09-26|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> valgte de tre partiene å gå i nye sonderinger, og deretter forhandlinger fra 2. oktober.

16. oktober avklarte Hagen at Frp ville støtte en trepartiregjering med ett års prøvetid, og etter dette søkte Stoltenberg avskjed. Bondeviks andre regjering ble utnevnt 19. oktober 2001.

Høyre fikk 10 statsråder – deriblant [[Liste over Norges utenriksministre|utenriksministeren]], Kristelig Folkeparti seks statsråder – deriblant [[Liste over Norges statsministre|statsministeren]], mens Venstre fikk tre statsråder. Venstre fikk dermed flere statsråder enn representanter på Stortinget (tre statsråder og to stortingsrepresentanter).

Den 18. juni 2004 ble det foretatt utskiftninger av seks statsråder i seks departementer. I to av disse ble partitilhørigheten endret fra H til KrF; i to andre fra KrF til H. Styrkeforholdet mellom de tre partiene forble derfor uendret.

28. november 2001, under debatten om [[statsbudsjettet]] [[Statbudsjettet 2002|for 2002]], stilte statsminister Bondevik [[kabinettsspørsmål]] for å få forslaget til statsbudsjett vedtatt. Statsbudsjettet ble vedtatt, og regjeringen ble dermed sittende.<ref>«Mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag – en oversikt» av [[Per Eivind Hem|Per E. Hem]] og Tanja Wahl, utgitt av Stortingets utredningsseksjon, i serien Perspektiv 01/18, side 16 (der feilaktig benevnt [[nasjonalbudsjettet]]): «Kabinettsspørsmål fra regjeringen v. statsministeren den 28.11.2001 under debatt om nasjonalbudsjettet for 2002. Regjeringen signaliserte at den ville gå av dersom budsjettet ikke oppnådde flertall, og med bakgrunn i dette stemte [[Fremskrittspartiet|FrP]] for.»)</ref><ref>NRK.no 28. november 2001: [https://www.nrk.no/norge/bondevik-varslet-kabinettssporsmal-1.503170 Bondevik varslet kabinettsspørsmål], «Statsminister Kjell Magne Bondevik varslet i [[finansdebatt]]en i formiddag kabinettsspørsmål på forslaget til statsbudsjett for neste år.»</ref><ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2001-2002/011128/4/ Stortinget – Møte onsdag den 28. november 2001 kl. 10.] [[Kjell Magne Bondevik]] uttalte: «Vi må konstatere ut fra innstillingen fra finanskomiteen og første dag av debatten at det ikke har avtegnet seg et flertall for rammene for statsbudsjettet 2002. Men et budsjett må landet ha og et rammevedtak må fattes for å komme videre i budsjettprosessen. Jeg vil derfor gjøre det klart at dersom ikke regjeringspartienes forslag i dag blir vedtatt, vil jeg ta konsekvensen av det, fordi Regjeringen da ikke har det grunnlag vi mener vi trenger for den økonomiske politikk.» (Sakene 1–4 ble behandlet i samme debatt: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2001-2002/011128/1/ sak 1], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2001-2002/011128/2/saks 2], det som ble debattert var altså ikke bare forbruksavgift på elektrisk kraft.)</ref>