Redigerer Kjell Fjørtoft (avsnitt)

== Liv og virke ==
Fjørtoft var ansatt i A/S Rieber & Co.s ishavsrederi i Tromsø fra 1956 til 1959. Etter det arbeidet han som journalist og fotograf i aviser som ''[[Lofotposten]], [[Nordlys (avis)|Nordlys]], [[Dagbladet]]'' og bladet ''[[Vi Menn]]''.<ref>[http://www.imv.uit.no/oyeblikk/fotograf.html Tromsø Museum: Fotografier fra Nord-Norge 1960-1998] {{Wayback|url=http://www.imv.uit.no/oyeblikk/fotograf.html |date=20070610154610 }}</ref>

Han debuterte som forfatter i 1966 med boka ''Troms med bankene utenfor''. Senere skrev han en rekke bøker om den norske [[Andre verdenskrig|krigshistorien]], hvor hans valg av tema&nbsp;&ndash; frontkjempere&nbsp;&ndash; var svært kontroversielt for mange nordmenn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.itromso.no/nyheter/article358075.ece|tittel=Kjell Fjørtoft er død|besøksdato=2020-05-10|dato=2010-05-15|språk=nb|verk=itromso.no|url-status=yes}}</ref>

Han skrev også bøker om [[den kalde krigen]] og hvordan den virket inn på enkeltmennesker og familier i Nord-Norge. Dette gjelder særlig for boken ''Spionfamilien'' fra 1986 som skildret historien om spiondømte [[Selmer Nilsen]] og familien i Bakfjord. Denne boka ble hans største suksess og gikk i et opplag på 40 000.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/65775871|tittel=Ikke lenger på krigsstien|besøksdato=2020-05-10|dato=2002-01-13|fornavn=SKJALG|etternavn=FJELLHEIM|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> Fjørtofts historieskrivning lå litt på siden av det etablerte fortellingen om Norge under og etter krigen. Han var opptatt av den dårlige behandlingen som [[Partisaner i Finnmark|partisanene]] fikk i Norge etter krigen. Hans sterke ønske om å fremheve dette, samt andre hendelser som hadde fått lite oppmerksomhet i norsk krigshistorie, førte til at han ble liggende i strid med flere faghistorikere. I 1997 utgav han ''Oppgjøret som aldri tok slutt'', en de mest omstridte bøkene i hans forfatterskap og den som ifølge ham selv holdt på å ta knekken på ham.<ref name=":1" />

Han produserte og regisserte og delvis også fotograferte 25  fjernsynsprogrammer for NRK. Mest kjent var en serie på fire programmer om [[Spitsbergen]], som vakte stor oppsikt da den ble vist i farger.<ref name=":0" />

Han eide i mange år øya Hekkingen i [[Lenvik]], som han kjøpte i 1966. Han solgte den til [[Jens P. Heyerdahl]] i 2006.<ref>[http://www.bladet-tromso.no/nyheter/article44329.ece Bladet Tromsø: Heyerdahl kjøpte Hekkingen]{{Død lenke}}</ref> Han skrev mye om øya i boken ''Min øy i havet''.

Fjørtofts liv ble skildret i Skule Eriksens dokumentarfilm ''Siste sommer på Hekkingen'' (2007).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nordlys.no/kultur/tiff2007/article2526988.ece|tittel=Premiere for høvdingen av Hekkingen|besøksdato=2020-05-10|dato=2007-01-17|språk=no|verk=www.nordlys.no}}</ref> Dokumentaren ble sendt i NRK Faktor i 2007.<ref>{{Kilde www|url=http://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/index98fc-2.html|tittel=Stormkast – portrett av Kjell Fjørtoft|besøksdato=2020-05-17|forfattere=|dato=2007|verk=arkiv.nrk.no|forlag=|sitat=}}</ref>

I sine år som journalist og avisfotograf tok Fjørtoft mange tusen bilder, og 1998 deponerte han sin store negativsamling (i alt ca. 15 000) i Tromsø Museum. I 1999 overlot han sitt privatarkiv til Universitetsbiblioteket i Tromsø.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nordlys.no/nyheter/article5116435.ece|tittel=Kjell Fjørtoft er død|besøksdato=2020-05-10|dato=2010-05-15|språk=no|verk=www.nordlys.no}}</ref>

Fjørtoft var æresmedlem i [[Nordnorsk forfatterlag]]. I 1983 ble han tildelt [[Troms fylkeskommunes kulturpris]].

Han døde etter lang tids kreftsykdom i 2010, 80 år gammel.<ref name=":0" />