Redigerer Kjell Aukrust (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
[[fil:Filminnspilling - Fo30141603310021 275.jpg|thumb|Kjell Aukrust og skuespiller [[Leif Juster]] i 1963, under innspillingen av ''[[Freske fraspark]]'', filmatiseringen av Aukrusts ''[[Simen, Bonden og Bror min|Bror min]]''.{{byline|Lasse Klæboe, [[Billedbladet NÅ]] / [[Riksarkivet]]}}]]
[[File:Freske fraspark - L0020 343abFo30141605060245.jpg|thumb|Kjell Aukrust (med veske i midten) ved [[Alvdal stasjon]] i forbindelse med lanseringen av ''Freske Fraspark'' i august 1963. Broren [[Odd Aukrust]] ytterst til høyre, skuespilleren Leif Juster bak.{{byline|Lasse Klæboe, Billedbladet NÅ / Riksarkivet}}]]
[[Fil:Aukrustsenteret sett fra Flåklypatoppen.jpg|thumb|[[Aukrustsenteret]] i Alvdal sett fra «Flåklypatoppen». Senteret åpnet i 1996.{{byline|Audun Lutnæs, 2014}}]]
Kjell Aukrust vokste opp på [[Storsteigen videregående skole|Storsteigen Landbruksskole]] i [[Alvdal]] i [[Østerdalen]], hvor faren var bestyrer. Faren var rektor og [[Bondepartiet|Bondeparti]]-politikeren [[Lars Olsen Aukrust]]. Oppveksten i Alvdal ble senere inspirasjon for mye av hans senere virke. Minner og episoder fra hans oppvekst skrev han om til bokserien ''[[Alvdalstrilogien]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/norges-morsomste-bok-er-karet_-1.8381964|tittel=Norges morsomste bok er kåret!|besøksdato=2023-12-16|dato=2012-11-02|fornavn=Ana Leticia|etternavn=Sigvartsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/norges-morsomste-bok-pa-utstilling-1.11097433|tittel=Norges morsomste bok på utstilling|besøksdato=2023-12-15|dato=2013-06-24|fornavn=Nina|etternavn=Nordbø|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Kjell var også bror av [[Odd Aukrust]] og nevø av [[Olav Aukrust]].<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norsk biografisk leksikon | isbn = 8257307343 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090804020 | side = }}</ref> En annen onkel var [[Paal O. Aukrust|Paal Aukrust]], ordfører i Lom. Paal Aukrust var under krigen ordfører for [[Nasjonal Samling]] i Lom. Lars O. Aukrust var begeistret for [[Vidkun Quisling|Quisling]] og støttet Nasjonal Samling og [[Frontkjemper|frontkjemperne]] under krigen. Kjell Aukrust slet hele livet med minnet om familiens NS-sympatier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/ny-biografi-om-kjell-aukrust-som-omhandler-farens-nazifortid-1.15169529|tittel=Avsløringer i ny Aukrust-biografi|besøksdato=2020-12-23|forfattere=|dato=2020-09-22|fornavn=Stein S.|etternavn=Eide|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Rektoren ved Storsteigen i Alvdal og tidligere stortingsrepresentant for Bondepartiet, Lars O. Aukrust støttet Nasjonal Samling med artikler og frontkjempersaken økonomisk under krigen. I tillegg var onkelen Paal Aukrust NS-ordfører i Lom. Ei kusine av Kjell vervet seg som frontsøster.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_kjell-aukrust.-en-biografi_-av-sigmund-lovasen-1.15220395|tittel=«Alt annet enn traust om Kjell Aukrust»|besøksdato=2020-12-23|forfattere=|dato=2020-10-30|fornavn=Knut|etternavn=Hoem|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Da var Quisling å foretrekke fremfor den gudløse arbeiderbevegelsen og bolsjevismen. Aukrusts far holdt seg til Bondepartiet, men broren Pål O. Aukrust gikk inn som NS-ordfører i Lom i januar 1941. Løvåsen skriver at det var stor NS-oppslutning i deler av både Gudbrandsdalen og Østerdalen, selv om oppslutningen varierte fra bygd til bygd. Det er dette Løvåsen omtaler som «sprekken» i Kjell Aukrusts livshistorie. Den strenge, men også høyt elskete faren, havnet «nedi juvet», og fikk sin straff i rettsoppgjøret.}}</ref> 

Som 16-åring ble han tatt opp ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Kunst- og håndverksskolen]] i Oslo, hvor han fikk sin utdanning. Han debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1940.{{Sfn|Løvåsen|s=94–95}}

Under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] flyttet han hjem til Alvdal og reiste mye rundt i traktene og malte. Etter krigen arbeidet han i en periode som [[avistegner]] i ''[[Vårt Land]]'' og ble snart etablert som en særpreget yrkestegner.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/aukrust_-kjell-1.525457|tittel=Aukrust, Kjell|besøksdato=2023-12-15|dato=2002-04-08|fornavn=Mie|etternavn=Sundberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

På ''[[Mannskapsavisa]]s'' førsteside 7. juni 1946 ønsket redaktør [[Odd Hjorth Sørensen]] Kjell Aukrust velkommen til tre måneders verneplikt. På grunn av en kneskade ble Aukrust vurdert til arbeidsdyktig B og han ble satt til å tegne i ''Mannskapsavisa''. De tre månedene ble til nesten 50 års tjeneste i ''Mannskapsavisa'' (''[[Forsvarets Forum]]''). – «Mitt eneste faste arbeid», ifølge Aukrust. I avisa tegnet Aukrust i begynnelsen vitsetegninger, men i 1951 skapte og tegnet han tegneserien [[n' Albert]]. Stripeserien var et fast innslag i stort sett hvert nummer av Mannskapsavisa fra oktober 1951 til januar 1969. Figuren er opphavet til [[Albertprisen]], leiravisenes årlige «[[Oscar]]»-tildeling. 

Aukrust er kjent for sine Flåklypa-historier og Flåklypa-tegninger. De kjente figurene fra Flåklypa ble alle «født» i Mannskapsavisa i en spalte Aukrust kalte «[[Våre Duster]]». Spalten «Våre Duster» («VD») eller, ''Organ for Landsforbundet av Våre Duster'', dukket første gang opp i Mannskapsavisas januarutgave i 1954. Denne spalten gikk regelmessig i Mannskapsavisa til 1963. Som forfatter debuterte han i 1958 med boken ''Simen'',<ref name=":1" /> som tok for seg episoder fra barndommen hans i Alvdal. 

Første «utgivelse» av den fiktive avisen ''[[Flåklypa Tidende]]'' sto i Mannskapsavisa den 6. februar 1967 (nr. 3). ''Flåklypa Tidende'' er en direkte «fortsettelse» av avisspalten «Våre Duster», som ble avsluttet i februar 1963.   

Navnet Flåklypa er hentet fra stedet [[Flåklypa]] ved gården Flå i [[Bøverdalen (Lom)|Bøverdalen]], 8 kilometer oppstrøms fra [[Fossbergom]] ([[Lom]] sentrum) i [[Ottadalen]] i [[Innlandet]] fylke. Flåklypa er en trang passasje i Bøverdalen og i elva.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Garmo, Torgeir T.  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Lomsførar for natur og kultur | isbn = 8290990006 | utgivelsessted = [Lom] | forlag = Steinvarp | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080510012 | side = }}</ref> Det var vanlig å kjøre høylass på elveisen og det hendte at høylass ble sittende fast mellom to store steiner i elva, derav navnet Flåklypa.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stangeland, Gro  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Langs sti og veg i Gudbrandsdalen | isbn = 8276831095 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Boksenteret | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091000096 | side = }}</ref> Figurene i Aukrusts univers er spredt over hele landet med konsentrasjon i dalene på Østlandet blant annet i [[Valdres]] og [[Gudbrandsdalen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Midtbø, Tore | utgivelsesår = 1979 | tittel = Fenomenet "Flåklypa": fra avisparodi til kulturindustri | isbn = 8270990434 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092407034 | side = }}</ref>

Filmen ''[[Flåklypa Grand Prix]]'' er den største suksessen i norsk filmhistorie og ble oversatt til mange språk. Stykket ''Krokryggen'' hadde premiere på [[Det norske teatret]] i [[Oslo]] 28. februar 1998. 

I 1998 ble tegnefilmen ''[[Solan, Ludvig og Gurin med reverompa]]'' satt opp på kinoene over hele landet. I 2004 ble tegneseriejuleheftet ''[[Gurin med reverompa]]'' utgitt. Heftet ble tegnet av [[Svein Samuelsen]]. De senere juleheftene (fra 2005) har fått navnet ''Aukrust's jul''.

Aukrust opptrådte i [[NRK]]s ''[[Nitimen]]'' som figuren Edmund Bakken og utviklet sammen med [[Kjell Syversen]] mange beretninger om reiser med en [[Harley-Davidson]] med sidevogn og andre kjøretøy i inn- og utland, blant annet til [[Andalucía|de andalusiske sletter]].

Aukrust er blant annet representert i [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] og [[Museet for Samtidskunst]]. [[Huset Aukrust]] (tidligere Aukrustsenteret) i Alvdal er i sin helhet viet kunstnerens livsverk.

Aukrust giftet seg i 1947 med Kari Holter (1922–2020).

I 1996 ble [[Huset Aukrust|Aukrustsenteret]] åpnet i [[Alvdal]]. Senteret var tegnet av arkitekt [[Sverre Fehn]] og ble offisielt åpnet av kong Harald 23. mai 1996. Aukrustsenteret byttet i 2019 navn til [[Huset Aukrust]].

Ved 100-årsdagen for hans fødsel i 2020 ble Aukrust hedret med et frimerke med sitt portrett, tegnet av [[Egil Nyhus]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.posten.no/frimerker-til-samling/arkiv-frimerkeprogram-2020/19-mars-2020-forfatterjubileer|tittel=19. mars 2020 Forfatterjubileer|besøksdato=2023-12-15|språk=no|verk=Posten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/MRb0q5/forfatterportretter-paa-nye-frimerker|tittel=Anne-Cath Vestly, Kjell Aukrust og Jens Bjørneboe hedres på nye frimerker|besøksdato=2023-12-15|dato=2020-03-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Aukrusts tegninger hadde tidligere vært brukt på julefrimerker: to med [[Ludvig (figur)|Ludvig]] i 1988,<ref>{{Kilde www|url=https://mia.no/avistegnerne/postens-julefrimerker-50-ar|tittel=Postens julefrimerker 50 år - Avistegnernes Hus|besøksdato=2023-12-15|språk=no|verk=mia.no}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3708265|tittel=Solan og Nabonissen på julefrimerker|besøksdato=2023-12-15|dato=2013-11-07|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> og to nye i 2013: [[Solan Gundersen]] og «Nabonissen» fra ''[[Gurin med reverompa]]''.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.posten.no/frimerker-til-samling/arkiv-frimerkeprogram-2013/11-november-2013-julefrimerker|tittel=11. november 2013 - Julefrimerker|besøksdato=2023-12-15|språk=no|verk=Posten.no}}</ref>