Redigerer
Kjartan Fløgstad
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forfatterskap == Fløgstad debuterte som prosaforfatter i 1970 med ''Den hemmelege jubel''. I 1972 kom novellesamlinga ''Fangliner'', der han lar sjøfolk og skiftarbeidere i tungindustrien komme til orde på deres eget språk, og forfatterens marxistiske grunnsyn blir tydelig. Gjennombruddet kom i 1977 med romanen ''Dalen Portland''. Her følger han utviklinga av det norske industrisamfunnet gjennom to generasjoner i etterkrigstida. I ''[[Fyr og flamme]]'' er det snarere avviklinga av industrisamfunnet som skildres, der siste generasjon mister klassetilhørigheten sin og ender i rastløshet og indre tomhet. I romanen ''Kniven på strupen'' fra 1991 er hele handlinga lagt til samtida, og romanen er en stram satire over jappetid, urbanisme og postmodernisme. Flere av bøkene hans handler om personer som beveger seg i lovens gråsone eller på andre sida av loven, som «terroristromanen» ''Fimbul''. I tillegg har han skrevet to rene kriminalromaner under pseudonymene K. Villun og K. Villum. Fløgstad har vært en aktiv kulturdebattant og essayist. På samme vis som romanene demonstrerer essayistikken et tvetydig forhold til norsk industrikultur på den ene sida og internasjonal kulturindustri på den andre. Han har skrevet en biografi om dikteren [[Claes Gill]], reiseskildringer fra Latin-Amerika, om norske utvandrere til Sør-Amerika, og har dessuten gjendikta latinamerikanske lyrikere. ''Arbeidets lys'' er en analyse av tungindustrien i Sauda, og ''Osloprosessen'' tar for seg spriket mellom hovedstadens sjølforståelse og byens minkende betydning for landets verdiskaping. Med ''Brennbart'' kasta han seg inn i debatten om forholdet mellom [[Riksmålsforbundet|riksmålsbevegelsen]] og [[Nasjonal Samling]]. I ''Brennbart'' viste han at målrørsla ikke samarbeida med Quisling-styret, som mange har trodd. Det gjorde derimot riksmålsbevegelsen, som få har visst. Han angrep historikerne [[Hans Fredrik Dahl]] og [[Lars Roar Langslet]] for å forfalske språkhistorien. Med romanen ''Grand Manila'' grep Fløgstad tilbake til temaer i bøker som ''Dalen Portland'' og ''Fyr og flamme''. En av hans siste utgivelser er den essayistiske reisboka ''Pyramiden. Portrett av ein forlaten utopi'', om en nedlagt sovjetisk gruveby på Svalbard. Fløgstad dyrker en særprega stil i romanene så vel som i sakprosaen; han blander språk fra ulike stilnivåer, leker med ordspill og [[allusjon|alluderer]] til andre tekster og til filmer. Han er en av de fremste representantene for [[magisk realisme]] på norsk, og realistiske handlingsforløp slår plutselig over i det fantastiske.<ref>Dag Eivind Undheim Larsen: Skriver fra hjertet. - Kjartan Fløgstad 75 år - Klassekampen 7. juni 2019</ref> Fløgstad ble i [[Litteraturåret 1996|1996]] kåret av [[De norske Bokklubbene | Bokklubben Nye Bøker]] til en av ''[[De fire nye store]]''.<ref name="Gørvell, K 2015">{{Kilde www |forfatter=Knut Gørvell |tittel=Hvem er «DE FIRE STORE» i vår tid? |utgiver=Cappelen Damm |utgivelsesdato=2015-10-17 |url=http://www.forlagsliv.no/knutepunktet/2015/09/17/hvem-er-de-fire-store-i-var-tid/ |besøksdato=2015-11-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117021818/http://www.forlagsliv.no/knutepunktet/2015/09/17/hvem-er-de-fire-store-i-var-tid/ |arkivdato=2015-11-17 |url-status=død }}</ref> I mars 2019 meldte Fløgstad seg ut av [[Den norske forfatterforening]] etter 50 års medlemskap.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/1nM5oe/forfatterforeningen-i-sjokk-kjartan-floegstad-meldte-seg-ut-etter-50-aar-som-medlem |tittel=Forfatterforeningen i sjokk: Kjartan Fløgstad meldte seg ut etter 50 år som medlem |avis=VG |forfatter=Camilla Norli; Catherine Gonsholt Ighanian |dato=2019-09-25 |besøksdato=2019-08-22}}</ref> Årsaken var at foreningen i 2018 utgav en offisiell beklagelse til 17 forfattere som etter [[Frigjøringsdagen (Norge)|frigjøringen av Norge]] ble dømt av foreningens selvoppnevnte «æresrett» for deres bånd til okkupasjonsmakten. «''Kan jeg være med i en forening som feirer seg selv ved å be antisemitter, holocaustfornektere, krigsprofitører om unnskyldning og som æreskjeller våre kollegaer for æresretten og hele det demokratiske flertallet for å ha utført uhyrligheter og sette en skamplett på foreningen i 1945?''»<ref>{{Kilde avis |url=https://morgenbladet.no/boker/2019/03/flogstad-ut-av-forfatterforeningen-i-protest |tittel=Fløgstad ut av Forfatterforeningen i protest |avis=Morgenbladet |forfatter=Olaf Haagensen |dato=2019-03-24 |besøksdato=2019-08-22}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon