Redigerer Kjøtve den rike (avsnitt)

== Slaget i Hafrsfjord ==
Kjøtve er nevnt i [[Torbjørn Hornklove]]s kvad om Luva ([[Harald Hårfagre]]), ''[[Haraldskvedet]]''.<ref>Haraldskvedet, str. 7</ref> Haraldskvedet forteller at Luvas motstandere i [[slaget i Hafrsfjord]] var kongen Kjøtve den rike og Haklang.<ref>''Haraldskvedet'', strofe 7 og 9.</ref> Noen mener at Harald i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike.<ref>Hans Jacob Orning: "Harald Hårfagre fra Vestfold?", i Norges Historie, 2015.</ref>

Haraldskvedet (vers 7) fra omkring år 900 lyder:<ref>Fagrskinna: Hꝍyrðu i Hafrsfirði -hve hizug barðez - konongr kynstor -við Kiotvan auðlagða - knerrir como austan - kapps um lystir - með ginandum hofðum - oc grofnum tinglum.</ref> <ref>Heimskringla: Heyrðir þú, í Hafrsfirði - hvé hizug barðisk - konungr hinn kynstóri - við Kjötva hinn auðga? - knerrir kómu austan, - kapps um lystir, - með gínundum höfðum - ok gröfnum tinglum.</ref><br>

Hørte du i Hafrsfjord<br>
Drønn av drotters dyst<br>
Kongens kunster - med Kjøtve den rike<br>
Knarrer kom østfra <br>
Lystne på kamp <br>
Med gapende hoder <br>
Og pynt på stavnen.

Haraldskvedet forteller at motstanderne var kong Kjøtve den rike og Haklang.<ref>''Haraldskvedet'', strofe 7 og 9.</ref> De er navngitt ved deres økenavn: Kjotve (Tjukken) og Haklang (Langhaken). Dette er nok det nærmeste vi kommer en realistisk liste over hvem som deltok.  Bregninge-steinen i [[Nationalmuseet]] i København har en runesten med navnet «Toka Haklangsønns sønn». Steinen sto opprinnelig i landsbyen [[Bregninge]] på [[Lolland]]. Halvdan Koht antok at dette var den samme som deltok i Hafrsfjord.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johnsen, Ingrid Sanness | utgivelsesår = 1968 | tittel = Stuttruner i vikingtidens innskrifter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060504102 | side = 102-103}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tøtlandsmo, Ole Steinar | utgivelsesår = 1996 | tittel = Før Norge ble Norge: politiske forhold på Sørvestlandet i vikingtid | isbn = 8299037530 | utgivelsessted = [Sola] | forlag = Sola kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072804060 | side = 41}}</ref> [[Runestein]]en er datert til slutten av 900-tallet.<ref>Ingrid Sanness Johnsen: Sluttruner i vikingtidens innskrifter, [[Universitetsforlaget]], 1968, side 102 - https://www.nb.no/items/56797691fae4173443b64d259b732d49?page=117&searchText=Bregninge</ref> 

Snorre fortalte at en rekke [[Småkongerike|småkonger]] fra Sørvestlandet, [[Agder]] og [[Telemark]] var med i slaget.<ref>Snorre Sturlason: Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 18.</ref> Han tilkjennegir ikke at han hadde andre kilder enn Haraldskvadet han gjengir, så de fleste navnene og stedstilhørigheten er trolig oppdiktet:
:''Der lå alt kong Harald med sin hær; det ble straks et stort slag; kampen var både hard og lang, men enden ble at kong Harald vant seier, og kong Eirik og kong Sulke og Sote jarl, bror hans, falt. Tore Haklang hadde lagt sitt skip mot kong Haralds, og Tore var en stor berserk; der ble det en skarp og hard strid før Tore Haklang falt; da var hele skipet hans ryddet. Da flyktet Kjøtve også, opp på en holme, der det var lett og verge seg. Siden flyktet hele hæren deres, noen om bord i skipene, men noen løp opp på land og tok landevegen sør over Jæren.''<ref>Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga (Heimskringla), kapittel 18</ref>

Flere av småkongene falt, men Snorre diktet opp en fortelling om at Kjøtve flyktet over til en holme der det lå en stor borg.<ref>''Harald Hårfagres saga'', kapittel 18.</ref> Ved Hafrsfjord er det bevart rester av fire bygdeborger, alle ligg på bergknauser og naturlige høyder i terrenget. Det er Risnes på Nord Sunde, Berget på Haga, Ytraberget på Saurnes og Myklaberget på [[Røyneberg]]. Bygdeborgene er ikke datert eller arkeologisk undersøkt, men er ofte datert til eldre jernalder på generelt grunnlag.<ref>Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 15.</ref> Haraldskvedet forteller bare om en holme, og ikke om en borg på holmen. Det har ikke vært noen særlige vannstandendringer siden år 900, så dette er lite trolig at det er Røyneberg. 

Kjøtve flyktet videre nedover [[Jæren]].{{tr}}

Han var andre generasjon etter [[Harald Granraude]] og en av kong [[Harald Hårfagre]]s hovedmotstandere i [[slaget i Hafrsfjord]].{{tr}}