Redigerer Kjøpmann (avsnitt)

==Eldre bruk av begrepet==
[[Fil:Knud Ibsen headstone.jpg|thumb|Gravminne for ''Kjøbmand [[Knud Ibsen]]'']]
Kjøpmann (tysk ''Kaufmann'', engelsk ''merchant'') er i eldre kontekst å forstå som et bredt og generelt synonym til «forretningsmann» eller «handelsmann». Begrepet ble brukt på denne måten i [[middelalderen]], [[tidlig moderne tid]] og inn på 1800-tallet. Det kunne da omfatte nær sagt all handelsvirksomhet drevet i et omfang av en viss størrelse, men ble skilt fra [[kremmer]]- og [[høker]]virksomhet, som betegnet mindre og omreisende handelsfolk. Kjøpmenn drev ofte, men ikke utelukkende, handel [[engros]]. For å drive handel som kjøpmann var det i mange land fra middelalderen av krav om (handels-/kjøpmanns-)[[borgerskap]] i byer og kjøpsteder. I Danmark–Norge gav handelsborgerskap den mest omfattende tillatelsen til å drive forretningsvirksomhet, og ble skilt fra høker- og skipperborgerskap som gav mer avgrensede tillatelser.

En kjøpmann kunne engasjere seg seg i mange ulike typer virksomhet. I Norge kunne kjøpmenn f.eks. engasjere seg i trelasthandel, skipsrederi og lignende virksomhet, men det var i eldre tid også vanlig å kombinere mange ulike former for handelsvirksomhet. Da [[Knud Ibsen]] etablerte seg som kjøpmann i Skien i 1820- og 1830-årene drev han en kombinasjon av brennevinsbrenneri, trelasthandel, import og salg av luksusvarer, og muligens skipsrederi.

I bl.a. dansk-norsk språkbruk ble betegnelsen [[grosserer]] fra slutten av tidlig moderne tid brukt om en kjøpmann som drev grossistvirksomhet, og begrepet erstattet delvis kjøpmann som tittel. I andre land, f.eks. Tyskland, holdt man noe lenger på det tradisjonelle kjøpmannsbegrepet, og der var begrepet kjøpmann helt til inn på 1900-tallet som regel forbeholdt personer som drev en mer omfattende handelsvirksomhet, med handelsborgerskap og rett til å drive engroshandel, til forskjell fra mindre handelsfolk.<ref>Mirjam Litten: ''Bürgerrecht und Bekenntnis: Städtische Optionen zwischen Konfessionalisierung und Säkularisierung in Münster, Hildesheim und Hamburg''. 2003, s. 30</ref>