Redigerer Kjønnsinkongruens (avsnitt)

== Behandling ==
De fleste personer med kjønnsinkongruens lider så tungt at de før eller senere må søke hjelp{{Trenger referanse}}. I Norge har Rikshospitalet landsfunksjonen for behandlingen av personer med kjønnsinkongruens. Det betyr at det kun er ved Rikshospitalet man utfører en trippelbehandling (psykiatrisk evaluering, hormonbehandling og kirurgi) av personer med kjønnsinkongruens.

Rikshospitalet krever at man oppsøker lege, psykiater eller psykolog i nærheten av der man bor for så å bli henvist til Rikshospitalet. 

Ifølge LHBT-organisasjonen [[Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold|FRI]] følger behandlingen av personer med kjønnsinkongruens i Norge ikke den internasjonale behandlingsmodellen «Standards of Care», versjon 7.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Standards of Care for the Health of Transsexual, Transgender, and Gender-Nonconforming People, Version 7|publikasjon=International Journal of Transgenderism|doi=10.1080/15532739.2011.700873|url=https://doi.org/10.1080/15532739.2011.700873|dato=2012-08-01|fornavn=E.|etternavn=Coleman|etternavn2=Bockting|fornavn2=W.|etternavn3=Botzer|fornavn3=M.|etternavn4=Cohen-Kettenis|fornavn4=P.|etternavn5=DeCuypere|fornavn5=G.|etternavn6=Feldman|fornavn6=J.|etternavn7=Fraser|fornavn7=L.|etternavn8=Green|fornavn8=J.|etternavn9=Knudson|fornavn9=G.|serie=4|bind=13|sider=165–232|issn=1553-2739|besøksdato=2020-10-25}}</ref>  Denne behandlingsmodellen er anerkjent i de fleste vestlige land.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Updated Recommendations from the World Professional Association for Transgender Health Standards of Care|publikasjon=American Family Physician|url=https://www.aafp.org/afp/2013/0115/p89.html|dato=2013-01-15|fornavn=Madeline B.|etternavn=Deutsch|etternavn2=Feldman|fornavn2=Jamie L.|serie=2|bind=87|sider=89–93|issn=0002-838X|besøksdato=2020-10-25}}</ref> Standards of Care har sin opprinnelse fra Harry Benjamin International Gender Dysphoria Association. [[Harry Benjamin]] var en [[Tysk-amerikanere|tyskamerikansk]] lege som gjorde mye for å forbedre behandlingen av personer med kjønnsinkongruens; internasjonalt går organisasjonen under navnet [[World Professional Association for Transgender Health]].

Når pasientens lege og/eller psykolog skriftlig har henvendt seg til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens ved Rikshospitalet, vil man bli innkalt til konsultasjonstime hos [[psykiater]] for diagnostisk vurdering. Den dreier seg blant annet om å bekrefte diagnosen kjønnsinkongruens, og at pasienten ikke har noen sosiale eller psykiske problemer. Pasienten vil deretter ha jevnlig kontakt med psykiaterne i en evalueringsperiode som vanligvis varer i ett år.

Når pasienten har fått diagnosen – kjønnsinkongruens – og arbeidsgruppen ved Rikshospitalet anbefaler kjønnskorrigerende kirurgi, vil man bli undersøkt hos [[endokrinologi|endokrinolog]] (hormonspesialist). Dersom det ikke er noen medisinske hindringer for videre behandling, vil man begynne den hormonelle behandlingen. I løpet av hormonbehandlingsperioden på normalt ett til to år, forventes det at pasienten starter å leve ut kjønnet sitt. Dette kalles ''virkelighetserfaring'' («Real Life Test»). Etter denne perioden tilbys pasienten kirurgisk behandling, dersom psykiateren mener det er forsvarlig.

Behandlingen er som oftest individuell, og behandlingstiden varierer derfor fra pasient til pasient. Den beskrevne saksgangen tar normalt to til tre år (ofte mer). Vanligvis kan en kjønnskorrigerende prosess ta mellom fem til åtte år totalt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hbrs.no/no/transseksualisme/|tittel=Transseksualisme|besøksdato=19.04.2016|forfattere=|dato=|forlag=Harry Benjamin Ressurssenter|arkiv-dato=2019-02-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190221052457/http://www.hbrs.no/no/transseksualisme/|url-status=yes}}</ref> Hensikten med den lange utredningstiden er blant annet for å unngå feildiagnostisering og påfølgende irreversibel behandling.

Helse Sør-Øst åpnet i oktober 2020 et regionalt behandlingssenter ved [[Sykehuset i Vestfold]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/emma-ellingsen-_18_-synes-det-nye-tilbudet-i-vestfold-er-nodvendig-1.15078200|tittel=Emma Ellingsen (18) synes det nye tilbudet i Vestfold er nødvendig|besøksdato=2020-10-25|dato=2020-07-08|fornavn=Janni Elena Hvidsten|etternavn=Evensen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> etter oppfordring fra helsedirektoratet om å opprette regionale senter for kjønnsinkongruens.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kjonnsinkongruens/organisering-og-funksjonsfordeling-av-helsetjenestetilbudet#organisering-og-funksjonsfordeling-av-helsehjelpen-til-personer-med-kjonnsinkongruens-bor-vaere-desentralisert-differensiert-koordinert-helhetlig-og-i-trad-med-prinsippet-om-lavest-effektive-omsorgsniva|tittel=Organisering og funksjonsfordeling av helsetjenestetilbudet - Helsedirektoratet|besøksdato=2020-10-25|språk=no|verk=www.helsedirektoratet.no}}</ref> I Oslo har en kommunale helsestasjon for kjønn og seksualitet hatt en slik funksjon, i 2017 var det det eneste slike kommunale tilbudet i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://sykepleien.no/2017/09/ja-vi-gir-kjonnshormoner-til-ungdommer|tittel=– Ja, vi gir kjønnshormoner til ungdommer|besøksdato=2020-10-25|språk=nb|verk=sykepleien.no|dato=2017-09-19}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://vartoslo.no/grnerlokka-helsestasjon-for-kjonn-og-seksualitet-hen/norges-eneste-helsestasjon-for-kjonn-og-seksualitet-gir-deg-svar-pa-vanskelige-sporsmal/120825|tittel=Norges eneste helsestasjon for kjønn og seksualitet gir deg svar på vanskelige spørsmål|besøksdato=2020-10-25|dato=2017-03-06|fornavn=Ina Holmgren|etternavn=Johansen|språk=no|verk=vartoslo.no}}</ref> Helsedirektoratet har anført at tilbudet skal være desentralisert og differensiert, tilpasset individets behov for å uttrykke sitt kjønn.