Redigerer
Kithara
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Kitharaspieler Kreta asb 2004 PICT3430.JPG|thumb|left|upright=0.6|Bronsestøpt figur av en kithara-spiller fra Kreta.]] [[Fil:Pompei-suonatrice.jpg|thumb|Kvinne med kithara (til høyre) og musikkinstrumentet ''sambuca'' (venstre). Romersk freskomaleri fra [[Pompeii]], 100-tallet e.Kr.]] Kitharas historie begynner i gresk oldtid med opphav i [[Minoisk kultur|minoisk]]-[[Mykene|mykenske]] svanehalslyrer som utviklet og ble brukt under [[Egeisk kultur|den egeiske bronsealderen]].<ref> Vorreiter (1975), s. 94. Sitat: «[T]he swan-neck lyres were the predecessors of the sacred kitharai of later times, i.e. the 6th to 3rd centuries B.C., in the Hellenic world.»</ref> En del forskning mener å knytte forbindelser mellom kithara og strengeinstrumenter fra det oldtidens [[Anatolia]].<ref> Maas & Snyder (1989), s. 185.</ref><ref name="West"> West (1992).</ref> I tiden 700- til 600-tallet f.Kr. fant kithara en stor nisje i greske offentlige forestillinger. Den utviklet seg med utgangspunkt i instrumentet ''[[forminx]]'' (φόρμιγξ), som hadde fra to til seks strenger og var et av de eldste greske strengeinstrumentene. Forminxen var også utgangspunktet for [[lyre]]n. [[Epos]]dikteren [[Homer]] betegnet spill på forminx som «kitharis» og «kitharizein». Begge instrumentene var viet guden [[Apollon]] og guden ble framstilt i kunsten som spiller av instrumentet.<ref>[https://www.britishmuseum.org/collection/object/G_1861-0725-1 «statue»], ''British Museum''. Sitat: «Marble statue of Apollo with a kithara and quiver»</ref> Selv om den i form ligner den greske lyren formet som et skilpaddeskall, som enhver veloppdragen gresk borger i antikken kunne spille, var kitharaen med sin store lydboks mer egnet for virtuos framføring. Det var generelt et instrument for profesjonelle musikere forbeholdt offentlige konserter, koropptredener og musikkkonkurranser.<ref name="metmuseum">[https://www.metmuseum.org/toah/hd/kith/hd_kith.htm «The Kithara in Ancient Greece»], ''The Met''</ref> Flere moderne instrumenter synes å stamme fra kitharaen, både når det gjelder navn og spillemåte, spesielt [[siter]]. Både for gitar og det [[lutt]]lignende instrumentet [[Cister|sister]] er navnene avledet av kithara.<ref name="etymonline"/> Ettertidens kunnskap om gresk musikk i antikken er basert på fragmentariske [[partitur]]er, noen rester av instrumenter, inskripsjoner og skildringer i gresk skulptur og vasemaleri. Den nøyaktige lyden fra kithara i framføring er ikke kjent. Ikke-tekniske referanser i antikkens litteratur, spesielt tekster til diktere og filosofer, kaster litt lys over musikkutøvelsen, dens sosiale roller og oppfattede [[Estetikk|estetiske]] kvaliteter.<ref name="metmuseum"/> Svært lite er kjent om den nøyaktige lyden av kithara i fremføring. Generelt kommer vår kunnskap om gresk musikk fra fragmentariske partiturer, noen rester av instrumenter (for det meste sivblåste rør), inskripsjoner og skildringer i gresk skulptur og vasemaleri. Ikke-tekniske referanser i antikkens litteratur, spesielt verkene til diktere og filosofer, kaster litt lys over musikkutøvelsen, dens sosiale roller og oppfattede estetiske kvaliteter.<ref name="metmuseum"/> Mens den grunnleggende lyren ble mye brukt som et undervisningsinstrument på gutteskoler, var kitharaen et virtuos instrument og generelt kjent for å kreve mye dyktighet.<ref name="Aristoteles">[[Aristoteles]]: ''[[Poetikken]]'', 1341a.: Aristoteles kaller kithara en ''organon technikon''.</ref> Kitharaen ble først og fremst spilt for å akkompagnere dans, [[Epos|episke]] resitasjoner, [[Rapsode|rapsodier]], [[ode]]r og lyriske sanger.<ref name="West"/> Det ble også spilt solo ved mottakelser, banketter, landskamper og ferdighetsprøver. [[Aristoteles]] uttalte at disse strengeinstrumentene ikke var for [[Pedagogikk|pedagogiske]] formål, men kun for nytelse.<ref name="Aristoteles"/> Det ble spilt ved å klimpre på strengene med et stivt [[plekter]] laget av tørket lær, holdt i høyre hånd med albuen utstrakt og håndflaten bøyd innover. Strengene med uønskede toner ble dempet med de rettede fingrene på venstre hånd.<ref name="West"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon