Redigerer Kitarō (avsnitt)

== Karriere ==
=== 1954–1976 Tidlig karriere ===
Masanori Takahashi ble født i [[Toyohashi]], [[Aichi (Japan)|Aichi]], [[Japan]], og er en praktiserende [[Buddhisme|buddhist]], han ble født i en familie av shinto-buddhistiske bønder. Etter endt utdannelse var foreldrene først imot ideen om at sønnen deres skulle jobbe som musiker.

Som ung spilte Kitarō først [[elektrisk gitar]], og så lærte han seg å spille [[Tromme|trommer]] og [[Bassist|bass]]. Han var medlem av et band som spilte amerikansk rythm & blues-covers av blant annet [[Otis Redding]] og [[The Beatles]].<ref name=":0" /> <ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.csmonitor.com/1987/0414/lkitaro.html|tittel=Composer Kitaro gaining attention in US. Japan's leading New Age artist says music should `set one free'|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Senere flyttet han til [[Tokyo]] for å bli en del av musikkmiljøet der. Det var der han oppdaget [[Synthesizer|synthesizeren]]. Hans første synthesizer var analog, og han husker at han "bare elsket den analoge lyden som den laget, sammenlignet med dagens digitale lyd". Tidlig på 1970-tallet skiftet han helt til [[keyboard]] og ble med i det japanske [[Progressiv rock|progressive]] rockbandet Far East Family Band som spilte inn fire album. Mens han var i [[Europa]] i 1975, møtte han det tyske [[elektronisk musikk]]-miljøet og det tidligere [[Tangerine Dream]]-medlemmet [[Klaus Schulze]]. Schulze produserte to album for bandet og ga Kitarō noen tips for å programmere synthesizere.<ref name=":0" /> I 1976 forlot Kitarō Far East Family Band og reiste gjennom Asia (Kina, Laos, Thailand, India).<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.kitaro.live/|tittel=Kitaro Homepage|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-09-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190911025853/http://www.kitaro.live/|url-status=yes}}</ref>

=== 1977–1979 Solokarriere ===
Tilbake i Japan startet Kitarō sin solokarriere i 1977. De to første albumene ''Ten Kai'' og ''Daichi'' ble gitt ut i 1978 og 1979. Han fremførte sin første symfoniske konsert i Small Hall i Kosei Nenkin Kaikan i Shinjuku, Tokyo.<ref name=":3" />

=== 1980–1981 Silkeveien ===
The Silk Road: The Rise And Fall Of Civilizations er en [[NHK (kringkaster)|NHK Tokushu]]<nowiki/>s dokumentarserie som først ble sendt 7. april 1980, med oppfølgere som er blitt sendt over en tiårsperiode. Det tok totalt 17 år fra starten til fullførelsen av det mange anser som et landemerke i Japans TV-historie. Programmets intensjon var å belyse hvordan det gamle Japan ble påvirket av [[silkeveien]]. Dokumentaren ble fortalt av Ishizaka Koji med musikk komponert av Kitarō. Kan var opptatt av at musikken skulle sendes i stereo og insisterte på det. Musikken ble komponert hovedsakelig med Minimoog, Minikorg 700 og Maxikorg DV800. Partiturene fikk en [[Galaxy Award]], og seriens musikk solgte millioner av eksemplarer. Suksessen fra programmet førte til at Kitarō fikk mye internasjonal oppmerksomhet.<ref name=":3" />

=== 1984–1993 Geffen Records og Shrapnel Records ===
I 1984 startet Kitarō en "Live in Asia"-turne. På turnen ble han tvunget til å avbryte en opptreden i [[Singapore]] fordi han hadde langt hår, på den tiden hadde landet en policy som forbød det.

Han inngikk en verdensomspennende distribusjonsavtale med [[Geffen Records]]<ref name=":2" /> i 1985–1986. Dette inkluderte en gjenutgivelse av seks tidligere album med tittelen ''Ten Kai'' (''Astral Voyage''), ''Daichi'' (''Full Moon Story''), ''Millennia'', ''India'', ''Silver Cloud'' og ''Live in Asia'' (''Asia''), og i tillegg et nytt album ''Towards the West''. På grunn av hans kombinasjon av elektroniske og akustiske lyder, myk musikk og gjentatte temaer som lignet på New-age musikken i USA og Europa, ble musikken hans stemplet som "New-age"<ref name=":2" />. Imidlertid er han ikke komfortabel med begrepet, men han har sagt: "Om folk sier at musikken min er new age eller ikke, det er OK for meg, jeg skal fortsetter å kalle det Kitarōs musikk ".<ref name="Playing">{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1994-10-28-va-55770-story.html|tittel=Playing to Emotions : Kitaro brings his New Age blend of rock, classical and folk to Universal Amphitheatre.|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> I musikken merkes hans livssyn, studier av filosofi og ansvar for å skape musikk som har god innflytelse på samfunnet.<ref name=":2" />

I 1987 samarbeidet han med Mickey Hart fra [[Grateful Dead|the Grateful Dead]] på albumet ''The Light of the Spirit'' (som solgte to millioner eksemplarer) og i 1992 samarbeidet han med [[Jon Anderson]] fra [[Yes]] på albumet ''Dream''. I 1988 steg albumsalget over hele verden til 10 millioner etter en vellykket turné i [[USA]]. Han ble nominert tre ganger til Grammy Award for beste New Age-album i løpet av sin periode hos Geffen Records. I 1990 ble studioalbumet ''Kojiki'' gitt ut, det var inspirert av det japanske 8. århundres krønike [[Kojiki]], albumet nådde nummer 159 på Billboard 200 og nummer en på Billboard New Age-albumlisten.<ref name=":1" /> Hans musikk til filmen ''Heaven & Earth'' (1993) vant [[Golden Globe|Golden Globe Award]] for beste originale filmmusikk. Kitarō produserte også et album ''Scenes'' (1992), gitt ut av [[Shrapnel Records]], med den tidligere [[Megadeth]]-gitaristen [[Marty Friedman]].<ref name=":0" /><ref name="Playing" /><ref name=":3" />

=== 1994–1999 Domo Records og Grammy ===
I 1994 gikk han til [[Domo Records]], hvor han ga ut den Grammy-nominerte ''Mandala.'' Kitarō ga ut livealbumet ''An Enchanted Evening'' (1995), studioalbumene ''Gaia-Onbashira'' (1998) og ''Ancient'' (2001) som alle ble Grammy-nominerte. I 1999 vant ''Thinking of You'' Grammy for beste New Age-album. Kitarō og filmmusikkalbumet ''The Soong Sisters'' (2000) fikk Best Original Music Award fra [[Hong Kong Film Award]] (1998), samt [[Taiwan Golden Horse|Taiwan Golden Horse Film Festival and Award]] (1997).<ref name=":1" /><ref name=":3" />

=== 2000–2007 Serien Sacred Journey of Ku-Kai ===
Kitarō begynte å spille inn ''Sacred Journey of Ku-Kai'' (2003), en serie med inspirasjonsalbum med fredstema av Shikoku Henro Pilgrimage og reisen til [[Kūkai]] for mer enn 1100 år siden. De første tre av fem albumene i serien kom i 2003, 2005 og 2007. Hvert spor på albumene inneholder partier fra eldgamle japanske tempelklokker (Peace Bells) fra 88 hellige templer på øya [[Shikoku]], Japan.<ref name=":3" />
[[Fil:Kitaro tehran 2014 concert (2).JPG|miniatyr|Kitarō live i 2014]]

=== 2007 Impressions of the West Lake ===
I 2007 komponerte Kitarō musikken til ''Impression West Lake'', en storstilt [[opera]] regissert av den anerkjente, kinesiske filmregissøren [[Zhang Yimou]]. Operaen gjenspeiler [[Hangzhou]]<nowiki/>s historie og kultur gjennom musikk og dans. Ved hjelp av moderne teknologi er scenen 75 centimeter under vannoverflaten om dagen for ikke å påvirke landskapet og båtaktivitetene. Om kvelden er scenen noen centimeter under vannflaten, slik at skuespillere kan opptre i et vannspeil som sammen med lys og farger skaper stemningen. Det en timelange arrangementet hadde åpning om kvelden mars 2007. I 2009 ga Domo Records ut den originale musikken fra operaen på albumet ''Impressions of the West Lake,'' det ble nominert til Grammy i kategorien Best New Age Album.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hzyxxh.com/en/index.htm|tittel=Impressions of the West Lake|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2012-05-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120521101735/http://www.hzyxxh.com/en/index.htm|url-status=yes}}</ref>

=== 2011–2017 ===
I 2011 kom det fjerde albumet i serien ''Sacred Journey of Ku-Kai'' . Kitarōs studioalbum ''Final Call'', som er en hyllest til naturen, ble utgitt i september 2013. Et år senere, i september 2014, ble hans live-album ''Symphony Live in Istanbul'' utgitt. Det ble spilt inn på Halic Congress Center i [[Istanbul]], [[Tyrkia]] under Kitarōs Symphonic World Tour hvor han hadde utvidet den vanlige gruppen med musikere, med et [[kammerorkester]] med 38 medlemmer. Både ''Final Call'' og ''Symphony Live i Istanbul'' ble nominert til Beste New Age-album, og ble Kitarōs 15. og 16. Grammy Award-nominasjon i karrieren. I 2017 kom det femte og til nå siste albumet i serien ''Sacred Journey of Ku-Kai'' .<ref name=":3" />