Redigerer Kiste (avsnitt)

== Konstruksjon og dekor ==
[[File:Kiste, Norsk Folkemuseum, NF.1930-0457.jpg|mini|Kiste datert [[1662]] og dekorert med [[våpenskjold]] og initialer for [[Ove Bjelke]] til [[Austråt]] og hans tre hustruer<ref>Ove Bjelke var gift tre ganger; første gang i 1642 med Maren Juel (død 1643), andre gang i 1647 med Regitze Gedde (1629–1657), tredje gang 29. november 1660 med Hedvig Lindenow (1635–78).</ref>  Innkommet til [[Norsk Folkemuseum]] fra [[Støren]] i Trøndelag. Lengde 163 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt. NF.1930-0457.]]
Kister kan konstrueres på flere måter. De kan ha rundt tverrsnitt, hulet ut av en stokk. De kan være stolpekister, med sidene felt inn i hjørnestolper. Eller de kan være sinket sammen i hjørnene. En kiste er ofte forsterket med beslag av jern, avhengig av ønsket soliditet. Ei kiste er alltid utstyrt med handtak for bæring, vanligvis er disse plassert i kortendene. En kiste har oftest [[lås]].

Solide kister av jern ble brukt til å oppbevare verdisaker, og er forløperen til jernskap av type [[safe]].

=== Leddik ===
Kister kunne ha innvendig inndeling tilpasset bruken. 

En leddik er et avdelt rom eller skuff inne i en kiste, mest vanlig i kleskister, reisekister eller skipskister. Leddiken (eller leddikene) var normalt festet øverst på en eller begge av kistens kortsider, og ment for mindre gjenstander, verdisaker som f.eks. bunadsølv, eller rett og slett for gjenstander som skulle være lett tilgjengelige, som sysaker, nøkler etc. Leddiken kunne være enkelt utformet, som en liten boks av tre, oftest med lokk, men også forseggjorte leddiker med flere enkeltrom og snedige låsemekanismer finnes i museumssamlinger.<ref>{{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/things/leddik/NF/NF.05514-068 |title=DigitaltMuseum: Leddik |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=2. oktober 2012}}</ref> 

=== Dekor ===
[[File:Kiste Norsk Folkemuseum, NF.1897-0830.jpg|mini|Kiste fra [[Telemark]] med initialer DTD og datering [[1776]]. Kista er trolig malt av [[Talleiv Målar]] og skal ha tilhørt [[Eidsvollsmennene|Eidsvollsmannen]] [[Tallev Huvestav]]. Lende 102 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, [[Norsk Folkemuseum]], NF.1897-0830]]
Kister kan være [[dekor]]ert, eller uten dekor. Dekoren på norske kister kan være [[karveskurd]] eller dekorativ maling, og de har ofte årstall og navn eller initialer for eiere. Årstallet angir gjerne året da kista var ny, men hvis den ble malt om eller skiftet eier kunne den få nye initialer, navn og/eller årstall. I borgerlige miljøer ble kistene ofte dekorert med malte våpenskjold, de mange bevarte kistene fra bygdemiljøer er viktige kilder for å vise tradisjon og variasjon i [[rosemaling]]en. 

Bryllupskister dokumenterer ofte med sin dekor en pakt mellom to slekter.  

[[Kistebrev]] var et enkelt utført og billig trykk som var limt under et kistelokk eller brukt som veggdekorasjon. Slike trykk var særlig populære i Skandinavia i perioden fra [[1700]] til [[1850]]. Da ble de masseprodusert som dekor, folkeopplysning og [[underholdning]] for vanlige mennesker. Kistebrevene var oftest [[tresnitt]] trykt i svart-hvitt og [[håndkolorert]].