Redigerer Kirsten Flagstad (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Før krigen ===
Flagstad ble født på [[Hamar]], men alt året etter flyttet familien til [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juelsgate 6]] i [[Oslo|Kristiania]]. De bodde på adressen i fem år; bygningen ble så skadet under [[Filipstad-ulykken|Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943 at den er revet.<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Niels_Juels_gate Niels Juels gate 6, ''Oslo byleksikon'']</ref> I mai 1898 ble broren, [[cellist]]en og [[dirigent]]en Ole Flagstad, født der. I 1901 begynte Kirsten Flagstad å ta pianotimer, og senere i livet øvet hun ofte inn rollene sine til eget pianospill.<ref>[https://kirsten-flagstad.no/kronologi Tidslinje, Kirsten Flagstad-museet]</ref> Faren, [[Michael Flagstad]], var fiolinist og orkesterleder mens moren, [[Maja Flagstad]], var repetitør/pianist. Hun ble Kirsten Flagstads første lærer. Siden studerte hun under [[Ellen Schytte-Jacobsen]] og Albert Westvang i [[Oslo]], og under dr. Gillis Bratt (1870-1925)<ref>[https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=16883 «Gillis Bratt», ''Svensk biografisk leksikon'']</ref> i [[Stockholm]].

Kirsten Flagstad var eldst av fire barn - to gutter og to jenter.<ref>[https://kirsten-flagstad.no/en/a-short-biography Kirsten Flagstad: ''Short biography'']</ref> Fra Niels Juels gate flyttet familien til [[Ivar Aasens vei (Oslo)|Ivar Aasens vei]] på [[Vindern]], der de bodde så trangt at Kirsten Flagstad måtte sove på en sofa bak pianoet i stuen. Hun måtte ta seg av yngre søsken og bidra til økonomien ved å spille til dans for betaling, så skolegang kunne ikke prioriteres - selv om hennes mor ønsket at hun skulle bli lege og dermed få god økonomi. Men datteren klarte ikke kravene på [[gymnas]]et etter at hun ble flyttet opp en klasse, og måtte slutte.<ref>[https://www.nrk.no/video/kirsten-flagstad-paa-vindern_109888 «Kirsten Flagstad på Vindern»,] [[NRK]]</ref> Som tiåring kunne Flagstad hele ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'',<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/zlQ1q/kirsten-flagstad-kongehuset-og-mye-mer «Kirsten Flagstad, kongehuset og mye mer»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 17. november 2003</ref> og som attenåring ga hun en oppsiktsvekkende [[debut]]konsert på [[Nationaltheatret]] i 1913, som Nuri i [[Eugen d’Albert|d'Alberts]] ''Tiefland''. [[Johan Halvorsen]] dirigerte, og [[Vilhelm Herold]] hadde rollen som Pedro. 

Maren Fredriksen fra [[Melbo]] i [[Vesterålen]] finansierte Flagstads første læreår hos [[pedagog]]en og [[øre-nese-hals]]-spesialisten Gillis Bratt 1916/17.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011012942049/maren-fredriksen-fra-melbo-i-vestreralen-hun-finansierte-kirsten-flagstads Maren Fredriksen, ''Digitalt museum'']</ref> Da ''[[Opera Comique (Oslo)|Opera Comique]]'' åpnet i Kristiania i 1918, hadde hun mange store roller der før driften ble lagt ned i 1921. Hun sang så ved Casino, Mayol og Nationaltheatret, før hun ble engasjert til flere store operaoppsetninger i [[Göteborg]]. 

Flagstad ble kalt til [[Richard Wagner]]s festspill i [[Bayreuth]] i [[Tyskland]] og sang der i 1933 og 1934.<ref>Svendsen, Trond Olav: «Kirsten Flagstad» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. mai 2023 fra [http://snl.no/Kirsten_Flagstad]</ref> Hennes debut på [[Metropolitan Opera]] i [[New York City|New York]] fant sted [[2. februar]] [[1935]]. Som Sieglinde i ''[[Valkyrien (opera)|Valkyrien]]'' gikk hun i løpet av en helg fra å være en ukjent norsk sangerinne til å bli en gryende verdensstjerne. Billettene ble revet bort etter en ''live'' radiooverføring fra oppsetningen. Flagstad sang alle Wagners kvinnelige hovedroller våren 1935 og reddet dermed Metropolitan Opera fra [[konkurs]].<ref>[https://www.morgenbladet.no/kultur/2012/05/24/den-storste-stemmen/] [[Marianne Beate Kielland]]: «Den største stemmen», ''[[Morgenbladet]]'', 25. mai 2012</ref> I 1935 fikk hun [[amaryllisfamilien|amaryllis]] oppkalt etter seg.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011012941485/kirsten-flagstad-i-usa-1935-med-en-amaryllis-oppkalt-etter-henne-kirsten Flagstad med amaryllisen, ''Digitalt museum'']</ref>

I 1936 sang hun i [[Covent Garden]] i [[London]], i [[Wien]]s opera og i [[Praha]]. Sommerferien ble likevel tilbrakt i [[Strømstad]] sammen med ektefellen Henry Johansen og datteren Else Marie,<ref>[https://digitaltmuseum.org/011012941572/fra-venstre-kirsten-flagstads-ektemann-henry-johansen-kirsten-flagstad Fra venstre: Kirsten Flagstads ektemann Henry Johansen, Kirsten Flagstad, hennes datter Else Marie og to venner fra Strømstad, Sverige sommeren 1936.]</ref> etterfulgt av plateinnspillinger i USA for RCA Victor og HMV.<ref>[https://kirsten-flagstad.no/kronologi Tidslinje, Kirsten Flagstad-museet]</ref> 

Kirsten Flagstad ble særlig berømt som fortolker av Wagner, men har også sunget operaer av [[Giuseppe Verdi|Verdi]], [[Giacomo Puccini|Puccini]], [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]], [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]], [[Georges Bizet|Bizet]], [[Christoph Willibald Gluck|Gluck]], [[Georg Friedrich Händel|Händel]], [[Charles Gounod|Gounod]] og mange andre. Flagstad var fast engasjert ved The Metropolitan i New York fra [[1935]] til [[1941]], da hun reiste hjem til familien i Norge.
[[Fil:SibeliusAndFlagstad1952.jpg|thumb| Kirsten Flagstad hjemme hos [[Jean Sibelius]] i [[1952]].]]

=== Etter krigen ===
Flagstads ektefelle, Henry Johansen, var medlem av [[Nasjonal Samling|NS]] fra [[1933]] til [[1941]]. I [[Kristiansand]] var han direktør for firmaet Lumber som drev omfattende handel med Tyskland før og under krigen, og han ble derfor dømt etter [[landssvikanordningen]]s § 25 etter krigen. Først i 2003 kom det for en dag at advokat Ingolf Sundfør ble oppnevnt som både tilsynsmann for og anklager mot  Johansen, og i tillegg som tilsynsmann for Kirsten Flagstads [[formue]] etter at mannen hennes var arrestert. Advokat Sundfør var klart [[Inhabilitet|inhabil]] fordi han flere år tidligere hadde anmeldt Johansen for [[bedrageri]], og tapt den saken. Sundfør hadde vært innklagd for både [[justisdepartementet]] og [[Advokatforeningen]] for brudd på god advokatskikk; det endte med flere påtaler. Sundfør svarte med å melde seg ut av Advokatforeningen, men i 1945 ble han likevel - helt i strid med gjeldende juridisk praksis - oppnevnt sammen med [[revisor]]ene fra den gamle saken, både som tilsynsfører for Flagstads formue og anklager i hennes ektemanns sak. Selv om Flagstads formue ikke hadde noe med ektefellens forretninger med Tyskland å gjøre, reiste advokat Sundfør et [[erstatningskrav]] mot Henry Johansen på kr 750 millioner, som Kirsten Flagstad - helt lovstridig - ble trukket til ansvar for, ettersom Johansen ikke rådet over noen slik formue. Flagstads formue ble lovstridig satt under forvaring, og hun selv dermed [[umyndiggjort]].<ref>[https://www.nrk.no/sorlandet/nektet-a-apne-festspill-hvis-flagstad-skulle-synge-1.316239 «Nektet å åpne festspill festspill hvis Flagstad skulle synge», NRK.no 22. oktober 2003]</ref> Man ser i [[kronologi]]en over sykehusoppholdene hennes at hun fikk et voldsomt utbrudd av [[psoriasis]] kort etter, og måtte akuttinnlegges på [[Rikshospitalet]]. Psoriasis utløses ofte av sterk sinnsbevegelse.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/flagstad-ble-syndebukk-1.534808 Nina Krohn: «Flagstad ble syndebukk», NRK.no, 20. oktober 2003]</ref>

[[Ingrid Bjoner]] var til stede da Flagstad holdt sin første konsert i Norge etter krigen, i 1951 i [[Calmeyergatens misjonshus]]. Det var dødsstille i salen da hun viste seg, den vanlige applausen uteble. Men da hun fant sin plass på scenen, brøt en orkanaktig hyllest løs.<ref>[[Lars Roar Langslet]]: «Kirsten Flagstad, åpning av minnesamlingen, Hamar i juli 1985», ''Mennesker og milepæler'' (s. 81), Cappelens forlag, ISBN 82-02-112427</ref>

Det har senere vist seg at [[utenriksdepartementet]], med [[Wilhelm von Munthe af Morgenstierne]] i spissen, bedrev en større svartmalingskampanje mot Kirsten Flagstad.<ref>{{Kilde bok|tittel=Konspirasjonen mot Kirsten Flagstad: Den norske stats forfølgelse av en verdensstjerne|etternavn=Solbrekken|fornavn=Ingeborg|utgiver=Opera forlag|år=2016|isbn=978-82-92845-103|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Også [[det norske kongehus]] trakasserte henne. I mai [[1953]] ved åpningen av de første [[festspillene i Bergen]], var [[Haakon 7.|kong Haakon]] invitert. Han ønsket også selv å møte, men avslo da han fikk vite at Kirsten Flagstad var invitert som solist. Han begrunnet dette med at hun reiste hjem til sin familie i Norge i 1941, mens landet var under tysk okkupasjon. Kongen sa seg først villig til å komme etter at det ble ordnet slik at Flagstad først ankom Bergen etter at kongen var reist. Dette var eneste gangen hun deltok i festspillene i Bergen.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/operastjerna-kirsten-flagstad-fikk-ikke-vise-seg-pa-festspillene-samtidig-med-kongen/68883526 Espen Selvik: «Operastjernen Flagstad fikk ikke vise seg samtidig med kongen»,] ''[[Dagbladet]]'', 15. november 2017</ref>

Flagstad fikk heller ikke fornyet [[pass]]et sitt, idet myndighetene fryktet at hun skulle forlate Norge før saken kom opp for retten. Til tross for at hun under krigen bare hadde opptrådt i nøytrale land som [[Sverige]] og [[Sveits]], og nektet å opptre på arrangementer i regi av okkupasjonsmakten eller Nasjonal Samling, ble hun anklaget for «unasjonal holdning». Flagstad var aldri medlem av NS og gikk aldri fienden til hånde. Likevel klebet ryktene om tyskvennlighet ved hennes navn i mange år etter frigjøringen i 1945. 

Hun fikk aldri se igjen mannen sin, som døde av [[kreft]] før saken hans kom opp for retten. I 1947 reiste Kirsten Flagstad tilbake til USA for å gjenoppta karrieren sin; men ryktet hennes var ødelagt, og ved ankomst til USA ble hun utsatt for en [[pressekonferanse]] som minnet om et tredjegradsforhør. Norges [[ambassade]] i [[Washington D.C.]] og det norske informasjonskontoret i New York skadet saken hennes så mye de kunne, selv om hun la frem attest for «nasjonal holdning», undertegnet av [[høyesterettsjustitiarius]]. Ved konsertene hennes stilte demonstranter med store [[plakat]]er: «''Vi ønsker ikke [[quisling]]er velkommen!''», og hun fikk bagasjen sin tilgrist med [[hakekors]]. Først i 1955, da hun reddet det amerikanske kringkastingsorkesteret slik hun før krigen hadde reddet Metropolitan Opera fra ruin, tok amerikanerne henne til nåde igjen.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/AOOB5/norges-stoerste-stemme] [[Jessye Norman]]: «Norges største stemme», ''[[Verdens Gang]]'' 25. februar 2003</ref> Heldigvis rakk hun i mars 1947 et besøk hos datteren sin, Else Marie Hall Dusenberry, og barnebarnet Sigurd som bodde i [[Bozeman]], [[Montana]].<ref>[https://digitaltmuseum.no/011012941638/kirsten-flagstad-pa-besok-hos-sin-datter-else-marie-hall-dusenberry-og Kirsten Flagstad på besøk hos datteren Else Marie Hall Dusenberry og barnebarnet Sigurd Hall Dusenberry i Bozeman, Montana mars 1947.]</ref>

Etter [[andre verdenskrig]] var hun fra 1949 til 1952 tilbake ved Metropolitan og fortsatte som tidligere sine turneer rundt i verden, i Nord-, Sør- og Mellom-Amerika, Australia og på de store europeiske konsert- og operascenene. 

Selv i opptak av henne som 64-åring hadde hun beholdt sin store stemme, men mot slutten av karrieren gikk sopranens høye c tapt. I stedet utfoldet hun en rik [[mezzosopran]].<ref>Svendsen, Trond Olav: «Kirsten Flagstad» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. mai 2023 fra [http://snl.no/Kirsten_Flagstad]</ref> Som [[Den Norske Opera]]s første sjef, i perioden [[1958]]&ndash;[[1960|60]], arbeidet hun uten å heve lønn, og bidro med meget betydelige, private midler for å kunne engasjere en håndfull unge, lovende sangere som [[stipendiat]]er. Av egne midler bidro hun også til at Operaorkestret kunne mønstre 35 musikere fra starten, i stedet for de 28 som var til rådighet i grunnstammen fra Nationaltheatrets orkester.