Redigerer Kirker i Norge (avsnitt)

==Bakgrunn==
{{utdypende artikkel|Norges historie}}

===Kilder===
Fra år 1620 ble det ført systematiske kirkregnskap, mens kilder til eldre kirkehistorie er fragmentert.<ref name=Christie/> Kunnskap om mellomalderkirker er delvis basert på arkeologisk materiale, det gjelder særlig spor i grunnen etter de eldste stolpekirkene.<ref name=Jensenius/> [[Trondhjems Reformats 1589]] og [[Aslak Bolts jordebok]] lister kirker og kirkesteder. Det finnes spor av trekirker med jordgravde stolper fra midten av 1000-tallet og kongesagaene nevner trekirker reiste på 900-tallet. Ingen av Norges tidlige trekirker (før stavkirkene) er bevart og det er ikke bevart skriftlige beskrivelser av konstruksjon og byggeprosess. Det er derfor ikke kjent hvordan de var konstruert eller hvilke forbilder de kan ha etterlignet.<ref name=Jensenius2001/> Noen kirkesteder forsvant etter svartedauden og er ikke oppført i Reformatsen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fire kirkesteder i Romsdal|etternavn=Hansen|fornavn=Margareth|utgiver=Universitetet i Bergen|år=2014|isbn=|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

===Tidslinje===
[[Fil:Stone_cross,_Leiasundet,_Kvitsøy_Rogaland.jpg|mini|Det 4 m høye steinkorset på [[Kvitsøy]].]]

{| class="wikitable"
|-
! Periode !! Hendelse og utvikling !! Kirkebygging<ref name=Muri/>
|-
| 900-tallet|| Statsbygging på Vestlandet. Kristendommen introdusert, anglo-norske steinkors reist. || De første kirkene kan ha blitt oppført.<ref name=dfki>Ragnhild Marthine Bø: [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/religion-og-verdensbilder/0933_de-forste-kirkene-i-norge-.html De første kirkene i Norge] norgeshistorie.no [[Universitetet i Oslo]]</ref>
|-
| 1000-tallet|| [[Mostratinget]] (1024) godtar kristendommen som landets lov. || Tidlig kirkebygging (stolpekirker).
|-
| 1100-1200 || [[Nidaros erkebispedømme]] (1152) opprettet. || Byggeboom, stavkirkeperioden. Romansk, senere gotisk stil.
|-
| 1349-1350 || [[Svartedauden]]. Avfolking. || 
|-
| 1400-1500 || Nedgangstid. || Kirkebyggingen stopper opp.
|-
| 1537 || [[Reformasjonen]]. Kirken blir lagt under Kongen. || Katolsk kunst og ornament ødelagt. Enkelte kirker revet eller forlatt.
|-
| 1600-1700|| Folkevekst, enevelde. || Ny kirkebygging, tømmerkonstruksjon tar over. Brudd med katolsk tradisjon, fremvekst av protestantisk stil.
|-
| 1814- || Løsriving fra Danmark, stats- og nasjonsbygging. || Profesjonelle arkitekter.
|-
| 1851-1940 || [[Urbanisering]]. Kirkelov av 1851 || Ny byggeboom. Store kirker, nygotikk og historisme. Mange eldre kirker revet.
|-
| [[andre verdenskrig]] || Invasjon og okkupasjon || Enkelte kirker ødelagd av brann eller bomber.
|-
| Etterkrigstid || Gjenoppbygging. Fortsatt urbanisering. || Nye byggematerialer. Brudd med tradisjonen, funksjonalisme. Nye kirker i forstedene.
|}
[[File:Old moster church II.jpg|thumb|[[Moster gamle kirke]], en av de eldste i landet (1100-tallet), romansk med enkelt skip og kor.]]

===Demografi===
Det er ingen manntall eller andre nøyaktige register over befolkningen i mellomalderen, men før [[svartedauden]] hadde Norge et folketall på mellom 300&nbsp;000 og 400&nbsp;000. Ved [[reformasjonen]] var folketallet under 200&nbsp;000 og først i 1650 var folketallet på samme nivå som før svartedauden.<ref>{{cite web|url=http://snl.no/Norsk_historie_fra_1130_til_1537 |title=Norsk historie fra 1130 til 1537 – Store norske leksikon |publisher=Snl.no |date= |accessdate=2013-10-19}}</ref><ref>{{cite web|url=http://snl.no/Norsk_historie_fra_reformasjonen_1536_til_1814 |title=Norsk historie fra reformasjonen 1536 til 1814 – Store norske leksikon |publisher=Snl.no |date= |accessdate=2013-10-19}}</ref> Da kirkebygging tok til omkring 1050 var folketalet omkring 200&nbsp;000.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Straks-er-vi-fem-millioner-6760528.html Aftenposten]  "Straks er vi fem millioner",  12. februar 2012, lest 24. september 2013.</ref> Etter svartedauden ble mange gårder og bosetninger forlatt og lagt øde, i de mest marginale jordbruksområdene ble opp mot 80 % av gårdene oppgitt. Steder som Skien, Veøy og Borgund (Ålesund) gikk ut av bruk som kjøpstader. Kirkens inntekter var etter svartedauden under en firedel av inntektene før svartedauden.<ref name=Norgeshistorie>Bjørkvik, Harald: ''Folketap og sammenbrudd 1350-1520''. Aschehougs Norgeshistorie. Oslo, 1996.</ref>
[[File:Hattfjelldal kirke, Nordland - Riksantikvaren-T399 01 0003.jpg|mini|Dagens [[Hattfjelldal kirke]] under bygging (1868), forrige kirke (1788) til venstre.]]
I 2012 var 76 % av innbyggerne i Norge medlemmer av Den norske kirke (mot 86 % i 2001),<ref>{{cite web|url=http://www.ssb.no/en/kultur-og-fritid/statistikker/kirke_kostra/aar/2013-06-19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=116210 |title=Church of Norway - Tables - SSB |publisher=Ssb.no |date=2013-06-19 |accessdate=2013-10-19}}</ref> mens 5,6 % er medlemmer av andre kirkesamfunn.<ref>[http://www.ssb.no/trosamf/ Statistics Norway], Religious communities, accessed 21 September 2013.</ref> Den romersk-katolske kirken har omkring 100&nbsp;000 medlemmer fordelt på 35 sogn med egne kirkebygg.<ref>[http://www.ssb.no/a/kortnavn/trosamf/tab-2012-12-04-03.html Statisics Norway] "Religious communities and life stance communities, 1 January 2012", lest 26. september 2013.</ref>

===Institusjonell===
I tidlig kristen tid ga både kirkegården og kirkebygget asylrett for forfulgte. Etter Gulatingsloven skulle den som slåss på kirkegården eller i kirken bli lyst fredløs. Kirkegårdens gjerde angå også grensen for kirkens eiendom.<ref name=Jensenius2001/>

I tidlig kristen tid ble det etablert en administrativ inndeling av landet. Hordaland ble for eksempel delt i "fjordung" (firedel av et fylke) og "åttung" med hver sin hovedkirke.<ref name=Helle>Helle, Knut (ed.) (2006): ''Vestlandets historie''. 3: Kultur. Bergen: Vigmostad & Bjørke.</ref>  
[[Sakshaug gamle kirke]] var for eksempel hovedkirke for et av fire distrikt i [[Inntrøndelag]].

Kirkebygging ble sterkt påvirket av statens eller kongemaktens rolle. [[Gulatinget|Gulatingloven]] omtaler i kapittel 12 regler for vedlikehold av kirkene: «Um einskildmenn byggjer kyrkje, anten lendmann gjer det eller bonde, eller kven det er som byggjer kyrkje, skal han halda henne i stand og inkje øyda tufti. Men um kyrkja brotnar og hyrnestavane fell, då skal han føra timber på tufti innan tolv månadar; um det ikkje kjem, skal han bøta tre merker for det til biskopen og koma med timber og byggja opp kyrkja likevel.»<ref>''Gulatingslovi''. Umsett frå gamalnorsk av Knut Robberstad. Oslo: Samlaget, 1952.</ref> 

====Reformasjonen====
[[Reformasjonen]] ble gjennomført med tvang i 1537 da [[Christian 3]] gjorde luterhanismen til statsreligion i riket. Til forskjell fra Danmark hadde det ikke vært noen lutherisk vekkelse i Norge før kongens pålegg om overgang til den nye lære.<ref>[[#refChristie1973|Christie (1973)]] s. 11.</ref> Kongen tok da kontroll over kirkegodset, og en del kirkebygg ble rasert eller oppgitt. Bisper og prester ble statstjenestemenn under kongen. I 1662 fikk landet en kongelig kirkeinspektør, og de nye formene som kom på denne tiden (som Y-formen og åttekantformen) kan ha sammenheng med dette.<ref name=Max/> [[Grunnloven]] av 1814 stadfestet lutheranismen som statens religion. Forbudet mot katolisisme i Norge ble fjernet i 1843, mens forbudet mot munkeordner ble opphevet i 1897.<ref>Sverdrup-Thygesen, Ulrik (2009): ''Grunnlovens forbud mot jesuitter og munkeordener. Religionsfrihet og grunnlovskonservatisme 1814-1956''. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.</ref><ref>[[Store norske leksikon]]: [http://snl.no/religionsfrihet "Religionsfrihet"], lest 19. oktober 2013.</ref>

Etter reformasjonen var det kongen som kirkens overhode som formelt skulle godkjenne kirkebygging. I 1662 ble Titus Bülche tilsatt som den første inspektør for kirker og kirkegårder. Søknad om ny kirke gikk fra menigheten til prosten og videre til stiftsdireksjonen. Søknaden inneholdt vanligvis lite eller ingenting om byggets utforming, den handlet mest om finansiering og materialbruk. Det var kirkebyggeren selv som bestemt byggets utseende. Sørmoen antar prestene og de som finansierte byggingen hadde mest å si. Deretter ble en byggmestren som var spesialisert på den valgte kirketypen hyret.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = Kirker i Norge. Bind 2: 1700-tallet - skjønnhetens århundre|etternavn = Sørmoen|fornavn = Oddbjørn|utgiver = Arfo|år = 2001|isbn = 8291399107|utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> Etter 1814 ble saker som gjaldt kirkebygg flyttet fra kanselliet i København til kirkedepartementet i Christiania, og godkjenningsprosessen ble mer byråkratisk. Lokale initiativ og lokal påvirkning i utforming av byggene ble da i stor grad moderert av embetsverket.<ref>Hosar, Kåre: ''Kirkebygging på 1700 - tallet – lokal tradisjon eller påvirkning utenfra''? Notat/foredrag, Maihaugen, lest 10. februar 2014.</ref>

Kirkeloven fra 1851 krevde at hvert kirkebygg skulle romme minst 30 % av innbyggerne i sognet. De 623 kirkene fra andre halvdel av 1800-tallet er derfor relativt store. Kirkeloven av 1996 krever at hvert bygg innenfor Den norske kirke skal ha plass til minst 1/10 av menigheten, men aldri færre enn 200 seter, og det er ikke krav om mer enn 500 seter.<ref>Kirkeloven, 7. juni 1996, nr 31, § 21, [http://www.lovdata.no/all/hl-19960607-031.html Lovdata], lest 24. september 2013.</ref>

====Eiendomsrett====
Hvert kirkebygg har blitt regnet som en selvstendig (selveid) institusjon, ofte med egen jord som har gitt leieinntekter. Menigheten var selv ansvarlig for oppføring og vedlikehold av kirkebygget, et prinsipp som ble innført så tidlig som på [[Mostratinget]] i 1024.<ref name=NOU2006/> I tida 1700-1720 solgte Kongen om lag 600 kirker til private for å finansiere [[den store nordiske krig]], disse byggene ble kjøpt tilbake i løpet av de neste 150 årene. Kirkeloven av 1897 stadfestet at kirkebygget hører til menigheten, unntaket er enkelte museumskirker og bygg eid av [[Fortidsminneforeningen]]. Kirkegården (oftest brukt som gravplass) har samme eierforhold som bygningen. Den enkelte kommune har som regel ansvar for teknisk drift og finansiering av kirkebygg og kirkegård knyttet til Den norske kirke, mens tilsyn og administrasjon (etter 1996) ligger hos menighetens egne organer og en ansatt daglig leder ([[kirkeverge]]).<ref name=Stmeld/> Den norske stat eier i utgangspunktet ingen kirkebygg med unntak av blant annet [[Akershus slottskirke]] og [[Svalbard kirke]]. [[Nidarosdomen]] kan også regnest som statlig eiendom fordi restaureringsarbeidet siden 1869 har blitt finansiert direkte over statsbudsjettet.<ref name=NOU2006/><ref>Statsbudsjettet 2014, Kap. 1592.</ref>
[[Fil:St edmunds church oslo.jpg|mini|Den [[anglikansk]]e [[St. Edmund's Church]] i Oslo, et nygotisk bygg fra 1884]]

Valg til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] og til det første Stortinget i 1814 skjedde hovedsakelig i kirkene (etter gudstjenesten).<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/1814/1814-vaare-foerste-nasjonale-valg 1814 - våre første nasjonale valg] {{Wayback|url=http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/1814/1814-vaare-foerste-nasjonale-valg |date=20140220074951 }} Arkivverket, lest 22. februar 2014.</ref> Omkring 180 av de omkring 300 [[Valgkirke|kirkebyggene som tjente som valglokaler i 1814]] står fremdeles.<ref>[http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Feiring-av-kirkene-som-arena-for-vaare-foerste-nasjonale-valg Feiring av kirkene som arena]  {{Wayback|url=http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Feiring-av-kirkene-som-arena-for-vaare-foerste-nasjonale-valg |date=20140225084248 }} Arkivverket, lest 22.2.2014</ref>

====Prestegårdene====
I Norge finnes det omkring 900 presteboliger, halvparten er eid av kommunene, mens 430 tilhører [[Opplysningsvesenets fond]] (OVF)). Av prestegårder tilhørende OVF er 105 fredet. Boplikten for prestene ble avskaffet i 2015. Prestene fikk statlig lønn fra 1954.<ref>{{Kilde avis|tittel = Prestene må ikke bo som en prest lenger|avis = Aftenposten|url = |dato = 15. november 2015|side = 16}}</ref> «Det gods som er benefisert geistligheten» har et særskilt vern i Grunnloven (§ 116).

===Plassering===
Tidlige kirker kan ha blitt oppført på samme sted som før-kristne kultsteder eller helligdommer. Førhistoriske gravplasser (særlig [[gravhaug]]er) på eller nær kirkestedene, for eksempel på [[Avaldsnes]], tyder på kontinuitet fra før-kristen tid. På Vestlandet var det også vanlig å reise kirker på eller i tilknytning til den største gården i bygda. Enkelte av disse kan ha vært såkalte høyendekirker<ref>Høyend, høiende eller høgjende = pute, stolpute. I betydningen "Bekvemmelighed" ifølge Ivar Aasens ''Norsk ordbog med dansk forklaring'' (Kristiania: Cammermeyer 1918)</ref> eller private kirker for en velstående bonde eller høvding.<ref name="Helle"/> I mellomalderen var steinkirker mest vanlig i byene, ytterst på kysten, i de rike jordbruksområdene på Østlandet og i Trøndelag, og i regionale sentra i fjordområda; stavkirker var vanlig i jordbruksområde eller i tynt befolkede områder.<ref name=Anker/> De to gruvebyene Røros og Kongsberg har begge store steinkirker fra 1700-tallet.

Etter gamal skikk skal kirkene være orientert mot øst, slik at koret er i østre ende mens inngangen er i vestre.<ref name=Saether/> Prest og menighet skulle vende seg mot øst i bønn. Den regelen er nevnt i Gulatingsloven, men ble ikke praktisert absolutt på grunn av blant annet tomtens beskaffenhet. Plassering i landskapet ellers hadde trolig ingen teologisk begrunnelse, men hadde sammenheng med økonomi, adkomst og eiendomsforhold.<ref name=Jensenius2001/>

===Arkitekter===
De eldre kirkene har ofte ukjente arkitekter eller de ble utformet av byggmesteren som «bygde etter eget hode».<ref name=Muri/><ref>Nilsen, Sigrid (1985): Åttekantkirkene på Agder 1825-1850. ''Årsskrift for Agder Historielag'', årgang 61, s.55-63.</ref> Det kan også ha vært at presten eller den som finansierte bygget fastsatte formen, og byggmesteren med spesialkunnskap for kirketypen så ble leid inn.<ref name=":2" /> Kirkeregnskapene fra 1600- til 1700-tallet viser at det ofte var særskilte omreisende kirkebyggere (byggmestre og medhjelpere spesialisert i kirkebygging), slik at det ferdige byggverket ble preget av byggelagets håndverkstradisjon og formspråk.<ref name=Christie1981/> [[Anders Thorsen Syrtveit]] er eksempel på en kjent kirkebygger fra Agder. Murmesteren [[Svend Aspaas]] fungerte som byggeleder og dels som arkitekt for flere store kirker. Presten [[Abraham Pihl]] blir regnet som arkitekt blant for [[Vang kirke (Ridabu)]]. Den store [[Kongsberg kirke|kirken på Kongsberg]] ble tegnet av bergmesteren ved sølvverket der.

På 1800-tallet kom de profesjonelle arkitektene. En rad kirker ble oppført etter typetegninger av arkitekten [[Jacob Wilhelm Nordan]], for eksempel [[Gjøvik kirke]]. Om lag 100 kirker ble oppført etter Nordans tegninger, mer enn noen annen arkitekt i Norge.<ref>[[Norsk biografisk leksikon]]: [http://nbl.snl.no/Jacob_Wilhelm_Nordan/utdypning "Jacob Wilhelm Nordan"], lest 19. september 2013.</ref> Samme tegninger kunne bli brukt til flere kirker, for eksempel leverte [[Georg Andreas Bull]] tegninger til [[Nes kirke (Nesbyen)|Nes kirke]] og [[Frosta kirke]] ble et par år senere oppført etter samme tegning.  Arkitektene [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]] (delvis utdannet ved [[Bergseminaret]]) og [[Christian H. Grosch|Grosch]] utformet den unge hovedstaden [[Oslo|Christiania]] og i tillegg et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige [[Brannen i Grue kirke]]) og i 1831 hadde han en samling mønstertegninger for kirkebygg klar.<ref name=":0" />

===Vern, vedlikehold og nedlegging===
Alle gjenstander fra før 1537 og alle bygg eldre enn 1650 er automatisk vernet, men uten at eierforhold forblir de samme. Om lag 10 % av eksisterende kirker er oppført i middelalderen, 220 kirkebygg er fredet, og er 765 listeført som verdifulle kulturminne.<ref name=Stmeld/> Til sammenligning er 87 % av svenske kirker fredet og 75 % av engelske kirker er fredet.<ref name=dagtid280313/>

Til forskjell fra mange andre europeiske land var det i Norge praktisk talt ingen adel som brukte ressurser på palass eller herregårder. I stedet investerte lokalsamfunnet i kirkebygging. De norske kirkene er derfor landets praktbygg og sentrale kulturminner med hensyn til utvikling innenfor kunst, arkitektur og byggeteknikk.<ref name=NOU2006/><ref name=dagtid151113/> I Norge er bare omkring 250 profane middelalderbygg tatt vare på.<ref>NOU 2002: 1: ''Fortid former framtid. Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk''. Utredning fra kulturminneutvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. april 1999.  Avgitt til Miljøverndepartementet 21. desember 2001.</ref>

Frem til 1912 var [[Fortidsminneforeningen]] rådgiver for Kirkedepartementet i spørsmål som vedrørte verneverdier i kirkene. [[Riksantikvaren]] overtoke dette ansvaret da embetet ble opprettet 1912. Riksantikvaren var til 1972 en del av Kirkedepartementet.<ref name=NOU2006/>

Nedgang i bruk og endrede sognegrenser kan føre til at kirker blir overflødige. I for eksempel Nederland og Danmark gjør små menigheter at et stort antall kirker blir stengt. I Nederland har over 600 kirker blitt lagt ned de siste tre årene. I Norge er et fåtall kirkebygg tatt ut av vanlig bruk, det gjelder blant annet [[Markus kirke]] og [[Jakob kirke]]. Sognerådet gikk i 2013 inn for avvikling og salg av [[Bø kirke (Hyllestad)]]. [[Bredtvet kirke]] i Groruddalen er utleid til den katolske kirke.<ref name=dagtid151113>''Dag og Tid'' 15. november 2013.</ref> Metodistkirken Sigerfjord i Sortland ble solgt til private i 2012,<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/glen-og-rudi-kjoepte-90-aar-gammel-kirke-3728883.html Glen og Rudi kjøpte kirke] TV2 11. mars 2012, lest 30. mars 2014.</ref> og metodistkirken i Arendal (oppført 1871) ble avvigslet i 2012.<ref name=dagtid280313>Dag og Tid, 28. mars 2014.</ref> [[Vaterland småkirke|Vaterlandskirken]] og [[Piperviken småkirke|Pipervikskirken]] ble avviklet og revet i 1959.<ref>Til å gråte over. ''Aftenposten'', 26. mars 2008, s.20.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vest-Vika vokser frem|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=26. mai 1959|side=11|sitat=}}</ref>

Kirkebygg knyttet til Den norske kirke hadde i 2014 et vedlikeholdsetterslep på omkring 10 milliarder kroner ifølge [[Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon]]. Det er særlig tak, tårn og yttervegger som trenger vedlikehold ifølge kartleggingen.<ref>[http://www.nrk.no/kultur/milliardforfall-i-norske-kirker-1.11949019 Milliardforfall i norske kirker], NRK Nyheter/TV, 24. september 2014, lest på nett 24.september 2014.</ref>

Av de 1676 kirkene som eksisterte i 1975 var 1324 bygg oppført før andre verdenskrig (i tråd med tradisjonelle arkitektoniske former) og ble av Muri kalt «gamle kirker».<ref name=Muri/>

===Brann===
{{utdypende|Kirkebranner i Norge}}
Brann er en trussel særlig mot de norske trekirkene. [[Brannen i Grue kirke]] krevde 113 liv og er den største kjente brannkatastrofen i Norge. Enkelte kirker har også blitt påtent med særlig mange i 1992,<ref>http://www.aftenposten.no/kultur/Metalfolket-valfarter-til-den-svarte-kirken-574061b.html</ref> for eksempel [[Åsane gamle kirke]] og [[Fantoft stavkirke]] (gjenreist som kopier). Den 300 år gamle [[Meldal kirke]] brant i 1981 og ble gjenreist etter mønster av den tapte. [[Østre Porsgrunn kirke (1760–2011)|Østre Porsgrunn kirke]], en de største tømmerkirkene i landet, gikk tapt i 2011. Også steinkirker har fått store skader ved brann, for eksempel har [[Nidarosdomen]] og [[Nykirken i Bergen]] blitt skadet av brann flere ganger.

Ved [[Angrepet på Norge i 1940|kamphandlingene våren 1940]] ble flere kirker ødelagt, blant i Bodø, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos og [[Kvam]]. [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms]] medførte at 27 kirker ble ødelagt. På 1990-tallet brant flere kirker og [[Varg Vikernes]] med flere ble tiltalt og dømt for brannstiftelse.