Redigerer Kirkedemokrati (avsnitt)

== Historisk ==
[[Statskirkeordningen]] var i starten en lite demokratisk ordning. Med kongen som øverste kirkestyre foregikk styringen ovenfra. Særlig markant var dette i enevoldstiden. Grunnloven av 1814 videreførte denne ordningen. Kirkestyret var en [[kongelig særrett]] som var unndratt Stortingets allmenne lovgivningsmyndighet. Etter hvert har Stortinget fått mer å si når det gjelder lovgivning på det kirkelige området, samtidig som den kongelige særretten er beholdt som prinsipp. 

De vanlige demokratiseringsprosessene i samfunnet har slått inn i Den norske kirke som organisasjon. Gradvis har kirken fått en mer demokratisk struktur med valgte organer på alle nivåer og med muligheter for kirkemedlemmene til å delta gjennom valg og i praktisk oppgaveløsning. Det begynte på lokalt nivå, først med menighetsmøtet (1870) og senere med menighetsrådet (1920) og de nye kirkelige fellesrådene (1997). [[Bispedømmeråd]] ble innført i 1933 og [[Kirkemøtet]] i 1984. [[Bispedømmerådenes fellesråd]] fra 1953 gikk etter hvert over til å bli kalt [[Kirkerådet]], og ble fra 1984 forberedende og iverksettende organ for Kirkemøtet, som da overtok etter [[Bispedømmerådenes fellesmøte]].