Redigerer Kirgisisk mynde (avsnitt)

== Opprinnelse ==
[[Fil:Tajgan MB 002.jpg|thumb|left|Kirgisisk mynde]]
[[Fil:Tajgan MB 001.jpg|thumb|left|Taigan]]
Taigan er en utpreget [[mynde|fjellmynde]] som kan ha eksistert som en homogen hunderase i mer enn tusen år, men dette savner dokumentasjon. Typen tilhører den antikke sentralasiatiske gruppe av mynder. Den kan være en nær slektning av [[afghansk mynde]], [[tazi]] og [[saluki]], men slektskapet har ikke blitt dokumentert. Taigan finnes først og fremst i [[Tien-Shan-fjellene]] i Kirgisistan, hvor den har sitt naturlige tilhold i 2&nbsp;000&ndash;4&nbsp;000 meters høyde. Den er ikke tallrik.

På kirgisisk betyr ''taigan'' rett og slett ''rask'' eller ''hurtig''. Den går også under navn som ''kyrgyz borzoi'' og ''kirgizskaya borzaya''. Hunderasen ble erklært å være en «nasjonalskatt» i [[1996]], og siden [[18. juni]] [[1998]] har det ikke vært tillatt å eksportere hunder ut av Kirgisistan, uten spesialtillatelse fra den kirgisiske myndigheter. Oppdrett med rasen skjer også i de baltiske landene.

''Zwiazek Kynologiczny w Polsce'' (Polsk kennelkubb) er medlem av [[FCI]] og har siden [[Mars (måned)|mars]] [[2006]] anerkjent rasen, som nå kan stilles på nasjonale [[hundeutstilling]]er i [[Polen]]. Dette er et første skritt på veien til full internasjonal anerkjennelse. Rasen anerkjennes ikke av FCI per 2011, men den har en nasjonal [[rasestandard]] fra [[1995]].

Norges første taigan het Lucas (f. 1992) og kom til Norge fra [[Argentina]], der han ble adoptert av Rosa Rovira som siden flyttet til [[Norge]].

Den [[28. november]] [[2003]] ble to taiganvalper gitt i gave til henholdsvis [[Kong Harald V]] og daværende [[statsminister]] [[Kjell Magne Bondevik]] under et statsbesøk i Norge av daværende president i Kirgisistan, [[Askar Akajev]]. [[Dagbladet]] skrev da fyldig om de komplikasjonener gaven avstedkom på grunn av norske importregler.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/11/28/384699.html Anders W. Hagen og Erling Ramnefjell. 2003. ''Diplomatisk hunderøre''. Dagbladet.no, Utenriks.] Besøkt 22. oktober 2011</ref>