Redigerer Kiptsjaker (avsnitt)

== Historie ==
Noen av stammene i kiptsjak-konføderasjonen kom sannsynligvis fra områder ved grensen mot Kina, og etter at de innen 800-tallet hadde innvandret til Vest-Sibir, vandret de videre til Trans-Volgaregionen (i dag det vestlige [[Kasakhstan]]).

De bodde i jurter (filttelt), over et enormt, vidstrakt territorium på [[Den eurasiske steppe]]. Det strakte seg fra nord for [[Aralsjøen]] vestover til slettene nord for [[Svartehavet]] (nå i [[Ukraina]] og sør-[[Russland]]). Kiptsjakene grunnla en [[nomade|nomadisk]] stat, (''Desht-i Qipchaq''). De invaderte territoriene til det nåværende [[Moldova (region)|Moldavia]], [[Valakia]] og deler av [[Transilvania]] på 1000-tallet, hvorfra de foretok plyndringstokt mot [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] og [[Kongedømmet Ungarn]]. 

På slutten av [[1000-tallet|1000-]] og begynnelsen av [[1100-tallet]] ble de involvert i en rekke konflikter med bysantinerne, [[Kievriket]], ungarerne og [[Petsjeneger|petsjenegene]], og de allierte seg til forskjellige tider med en eller flere av disse. I [[1089]] ble de beseiret av [[Ladislaus I av Ungarn]], og igjen av Kievrikets [[knjaz]], [[Vladimir Monomakh]] på [[1100-tallet]]. De plyndret [[Kiev]] i [[1203]], men ble endelig knust av [[Det mongolske riket|mongolene]] i [[1241]]. Etter oppsplittingen av det mongolske imperiet ble kiptsjakene en del av [[khanat]]et som omfattet [[Russland]], [[Ukraina]] og [[Kasakhstan]], og som ble kalt [[Den gylne horde]]. 

[[Kumanere|Kumanene]], eller de vestlige kiptsjak-stammene, flyktet til [[Ungarn]], og noen av krigerne deres ble leiesoldater for [[korsfarer]]e og for bysantinerne. [[Bahri-dynastiet]], det første [[Mamelukk]]-dynastiet i [[Egypt]], var kiptsjaker. Et av dets mest kjente medlemmer var Sultan [[Baybars]], som var født i [[Solhat]] på [[Krim]].