Redigerer Kinas kommunistparti (avsnitt)

== Historie ==
{{Main|Kinas kommunistpartis historie}}

=== Grunnleggelse og tidlig historie (1921–1927) ===
[[Fil:The First National Congress of CPC.jpg|thumb|KKPs 1. nasjonalkongress ble avholdt i denne bygningen i det som var [[Den franske konsesjon i Shanghai]].]]
KKP har sin opprinnelse i [[4. mai-bevegelsen]] i 1919, en begivenhet der radikale vestlige ideologier som [[marxisme]] og [[anarkisme]] fikk fotfeste i landets intellektuelle miljøer.<ref name="XinhuaCCPhistory" /> Dette kombinert med [[Den russiske revolusjon|bolsjevik-revolusjonen]] var eksterne påvirkninger som bidro til etableringen av KKP.{{sfn|Hunt|2013|p=114}} På omtrent samme tidspunkt ble [[Li Dazhao]] den første kinesiske intellektuelle som offentlig støttet opp om [[leninisme]]n og [[verdensrevolusjonen]].{{sfn|Van de Ven|1991|p=26}} I motsetning til [[Chen Duxiu]] var Li åpen for å delta politisk, og arbeidet for å endre [[Republikken Kina (1912-1949)|Republikken Kina]].{{sfn|Van de Ven|1991|p=27}} Begge anså [[oktoberrevolusjonen]] i Russland som en banebrytende begivenhet som ville innlede en ny epoke for undertrykte land.{{sfn|Van de Ven|1991|p=27}} Studiesirkler ble etablert i stort antall og var ifølge [[Cai Hesen]] «grunnlaget [til vårt parti]».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "the rudiments [of our party]".|group="note"}}{{sfn|Van de Ven|1991|p=38}} Studiesirkler ble etablert rundt om i landet under [[Ny kultur-bevegelsen|Den nye kultur-bevegelsen]], men «innen 1920 hadde skepsisen til deres egnethet som reform-virkemidler blitt utbredt».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "by 1920 skepticism about their suitability as vehicles for reform had become widespread."|group="note"}}{{sfn|Van de Ven|1991|p=44}} KKP ville komme til å bryte med dette.{{sfn|Van de Ven|1991|pp=34–38}} Partiet modellerte seg på [[Vladimir Lenin]]s ide om et [[fortroppsparti]].{{sfn|Van de Ven|1991|pp=34–38}} 

KKP ble etablert på [[1. nasjonalkongressen til Kinas kommunistparti|partiets 1. nasjonalkongress]] som ble avholdt 23.–31. juli 1921.<ref>{{Kilde www | url = http://english.cpc.people.com.cn/206972/206981/8188307.html | utgiver = [[Sentralkomiteen til Kinas kommunistparti]] | avis = [[Folkets dagblad]] | besøksdato = 21. desember 2018 | dato = 29. mars 2013 | tittel = The 1st National Congress | arkiv-dato = 2016-05-28 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160528050609/http://english.cpc.people.com.cn/206972/206981/8188307.html | url-status=død }}</ref> Nasjonalkongressen ble opprinnelig avholdt i et hus i [[Den franske konsesjon i Shanghai]]. Det franske politiet avbrøt imidlertid møtet 30. juli, og det ble flyttet til en turistbåt på [[Nan Hu|Sørsjøen]] i [[Jiaxing]], Zhejiang-provinsen.{{sfn|Gao|2009|p=119}} Kun tolv delegater deltok på møtet.{{sfn|Gao|2009|p=119}} Verken Chen og Li deltok på møtet, men sistnevnte sendte en personlig representant i sitt navn.{{sfn|Gao|2009|p=119}} Nasjonalkongressen vedtok etableringen av et [[kommunistparti]] som samarbeidet med [[Komintern|Den kommunistiske internasjonalen]].{{sfn|Gao|2009|p=119}} Chen ble valgt som partiets første leder.{{sfn|Gao|2009|p=119}} Ved utgangen av 1921 hadde partiet rundt 50 medlemmer, og partiorganisasjonen vokste raskt de følgende årene.{{sfn|Hunt|2013|p=115}} 

KKP dominerte [[Kuomintang]]s (nasjonalistene, KMT) venstrefløy, et parti organisert på leninistisk grunnlag, og kjempet med partiets høyrefløy om dominans i KMT.{{sfn|Schram|1966|pp=84, 89}} KMTs leder [[Sun Yat-sen]]s død i mars 1925, påvirket maktforholdet til de to fløyene.{{sfn|Schram|1966|pp=84, 89}} Hans etterfølger, [[Chiang Kai-shek]] handlet slik at KMTs venstrefløy ble marginalisert.{{sfn|Schram|1966|pp=84, 89}} Dette ble etter [[nordekspedisjonen]], igangsatt et militært felttog mot landets krigsherrer.{{sfn|Feigon|2002|p=42}} På dette tidspunkt hadde kommunismen utviklet seg til en nasjonal folkebevegelse.{{sfn|Feigon|2002|p=42}} Som en reaksjon igangsatte KMT-lederen Chiang en marsj mot Shanghai, og ignorerte ordrene til KMTs Wuhan-regjering om å stoppe.{{sfn|Feigon|2002|p=42}}{{sfn|Schram|1966|p=106}} Shanghai var på dette tidspunkt kontrollert av kommunistiske militser.{{sfn|Feigon|2002|p=42}}{{sfn|Schram|1966|p=106}} De ønsket Chiang velkommen, men han gjennomførte likevel [[Shanghai-massakren|en massakre av {{nowrap|5 000}} mennesker]] med hjelp fra [[Den grønne bande]].{{sfn|Feigon|2002|p=42}}{{sfn|Schram|1966|p=106}}{{sfn|Carter|1976|pp=61–62}} 

Etter hendelsene i Shanghai marsjerte Chiangs styrker mot Wuhan, men ble stoppet av KKP-generalen [[Ye Ting]]s styrker.{{sfn|Schram|1966|p=112}} KMTs høyrefløy var inspirert av Chiangs handlinger og startet et nasjonal angrep på landets kommunister.{{sfn|Schram|1966|pp=106–109, 112–113}}{{sfn|Carter|1976|p=62}} I Beijing ble 19 ledende KKP-aktivister drept på [[Zhang Zuolin]]s ordre, mens i Changsa ble hundrevis av bondemilitser drept på ordrene fra [[He Jian]].{{sfn|Schram|1966|pp=106–109, 112–113}}{{sfn|Carter|1976|p=62}} Flere titusener av kommunister og deres sympatisører ble drept på nasjonalistenes ordre dette året.{{sfn|Carter|1976|p=62}} Omtrent {{nowrap|15 000}} av KKPs {{nowrap|25 000}} medlemmer ble drept i denne prosessen.{{sfn|Carter|1976|p=62}}

KKP fortsatte å støtte opp om KMTs Wuhan-regjering.{{sfn|Carter|1976|p=62}} Til tross for dette vedtok Wuhan-regjeringen den 15. juli 1927 å utvise alle kommunister fra KMT.{{sfn|Carter|1976|p=63}} KKP reagerte med å opprette [[Folkets frigjøringshær|Arbeidernes og bøndenes røde arme]] for å bekjempe KMT.{{sfn|Carter|1976|p=63}} Partiet reagerte ved å sende en bataljon ledet av general [[Zhu De]] med ordre om å ta byen [[Nanchang]] den 1. august 1927, en hendelse kjent som «[[Nanchangopprøret]]».{{sfn|Carter|1976|p=63}} Inntoget var vellykket, men kommunistene under Zhu ble presset ut av byen etter fem dager.{{sfn|Carter|1976|p=63}} 

Etter tilbaketrekningen marsjerte Zhus styrker videre til [[Shantou]] før de ble tvunget inn i [[Fujian]]s villmark.{{sfn|Carter|1976|p=63}} På dette punkt hadde [[Mao Zedong]] blitt utnevnt til Den røde armes øverstkommanderende, og fikk ordre om å lede fire regimenter mot Changsa i håp om igangsette et bondeopprør.{{sfn|Carter|1976|p=64}}{{sfn|Schram|1966|pp=122–125}}{{sfn|Feigon|2002|pp=46–47}} Denne hendelsen er kjent som «[[Høstoppstanden]]».{{sfn|Carter|1976|p=64}}{{sfn|Schram|1966|pp=122–125}}{{sfn|Feigon|2002|pp=46–47}} Planen var å angripe den KMT-kontrollerte byen fra tre sider den 9. september, men planen ble avlyst da hans fjerde regimentet deserterte til KMT og angrep hans tredje regimentet.{{sfn|Carter|1976|p=64}}{{sfn|Schram|1966|pp=122–125}}{{sfn|Feigon|2002|pp=46–47}} Maos hær nådde Changsha, men klarte aldri å ta byen.{{sfn|Carter|1976|p=64}}{{sfn|Schram|1966|pp=122–125}}{{sfn|Feigon|2002|pp=46–47}} Den 15. september aksepterte Mao sitt nederlag og iverksatte en marsj, med rundt {{nowrap|1 000}} soldater, til [[Jianxi]], til øst for [[Jinggangshan]].{{sfn|Carter|1976|p=64}}{{sfn|Schram|1966|pp=122–125}}{{sfn|Feigon|2002|pp=46–47}}

=== Borgerkrigen og andre verdenskrig (1927–1949) ===
{{Further|Den kinesiske borgerkrig|Den kinesiske sovjetrepublikk|Den lange marsjen|Andre kinesisk-japanske krig}}

[[Fil:中國工農紅軍軍旗.svg|thumb|Flagget til [[Folkets frigjøringshær|Arbeidernes og bøndenes røde arme]].]]

KMTs angrep lykkes nesten med å utrydde på KKPs organisatoriske apparat i byene.{{sfn|Leung|1992|p=72}} Angrepet på partiet tvang fram interne endringer.{{sfn|Leung|1992|p=72}} KKP vedtok å innføre [[demokratisk sentralisme]], et styresett for revolusjonære partier. Dette innebar at det ble etablert et [[Politbyrået til Kinas kommunistparti|politbyrå]] som fungerte som sentralkomiteens stående komité når sistnevnte ikke var i møte.{{sfn|Leung|1992|p=72}} Sluttresultatet var maktsentralisering i partiets øverste sjikt.{{sfn|Leung|1992|p=72}} Disse organisatoriske endringene ble overført til alle nivåer i partihierarkiet, og de stående komiteene ble partiets nye styringsinstitusjonen.{{sfn|Leung|1992|p=72}} 

[[Li Lisan]] tok ''[[de facto]]'' kontroll over nasjonale partiorganer i 1929–30 i etterkant av Chen's oppsigelse.{{sfn|Leung|1992|p=72}} Lis ledelse mislyktes, og KKP var nær ved å gå i oppløsning.{{sfn|Leung|1992|p=72}} Da Komintern involverte seg tidlig i 1930, og ved utgangen av året, var Lis kastet fra sitt verv.{{sfn|Leung|1992|p=72}} Etter flere år med strid ble Mao KKPs uformelle leder i 1935.{{sfn|Leung|1992|p=72}} [[Zhou Enlai]] og [[Zhang Wentian]] som var partiets formelle ledere, fungerte som hans nestledere.{{sfn|Leung|1992|p=72}} Konflikten med KMT førte til omorganiseringen av Den røde arme.{{sfn|Leung|1992|p=72}} KKP etablerte politiske avdelinger for å overvåke Den røde arme som bidro til å styrke partiets kontroll over de militære styrkene.{{sfn|Leung|1992|p=72}}

Den [[andre kinesisk-japanske krig]] satte en demper for konflikten mellom KKP og KMT,{{sfn|Leung|1992|p=370}} og partiene etablerte [[Den andre enhetsfronten]] for å bekjempe den japanske invasjonen.{{sfn|Leung|1992|p=354}} Den andre enhetsfronten eksisterte formelt frem til 1945, men i praksis ble samarbeidet avsluttet i løpet av 1940.{{sfn|Leung|1992|p=354}} Til tross for alliansen brukte KKP våpenhvilen til å utvide og utarbeide uavhengige operasjonsbaser for å forberede seg på den kommende konflikten med KMT.{{sfn|Leung|1992|p=355}} I 1939 begynte KMT å iverksette tiltak som begrenset KKPs mulighet til å utvide sitt maktområde.{{sfn|Leung|1992|p=355}} Dette førte til hyppige sammenstøt mellom væpnede styrker tilhørende KKP og KMT.{{sfn|Leung|1992|p=355}} Sammenstøtende ble møtt med stadig svakere mottiltak på grunn av krigen mot Japan.{{sfn|Leung|1992|p=355}} Likevel benyttet KKP allerede i 1943 mulighetene krigen hadde gitt ved å aktivt utvide sitt territorium på bekostning av KMT.{{sfn|Leung|1992|p=355}}

[[Fil:Mao proclaiming the establishment of the PRC in 1949.jpg|thumb|Mao Zedong kunngjør etableringen av Folkerepublikken Kina den 1. oktober 1949.]]

I perioden 1945 til 1949 var borgerkrigen redusert til to motstandere; KKP og KMT.{{sfn|Leung|1992|p=95}} Denne fasen av borgerkrigen gikk gjennom fire stadier: Den første varte fra august 1945 (da Japan overgav seg) til juni 1946 (da fredsforhandlingene mellom KKP og KMT sluttet).{{sfn|Leung|1992|p=95}} Ved krigsslutt i 1945 hadde KMT tre ganger flere soldater under sin kontroll enn KKP, og ble antatt å ha et overveldende overtak over KKP.{{sfn|Leung|1992|p=95}} Med sitt samarbeid med USA og Japan hadde KMT klart å gjenerobre store deler av landet.{{sfn|Leung|1992|p=95}} KMT-styre ble upopulært som følge av omfattende korrupsjon.{{sfn|Leung|1992|p=95}} Til tross for sin tallmessige overlegenhet klarte ikke KMT å gjenerobre distriktene og landsbygda som utgjorde KKPs høyborg.{{sfn|Leung|1992|p=95}} Rundt samme tid begynte KKP en invasjon av [[Manchuria]] støttet opp av [[Sovjetunionen]].{{sfn|Leung|1992|p=95}} 

I den andre fasen, som varte fra juli 1946 til juni 1947, utvidet KMT sin kontroll over storbyene ved overtagelsen av Yan'an (som var KKPs hovedkvarter gjennom store deler av borgerkrigen).{{sfn|Leung|1992|p=95}} KMTs suksess var bare tilsynelatende; taktisk hadde KKP trukket seg fra byene, og valgte å angripe KMT-områder ved å igangsette protester blant studenter og intellektuelle i byene.{{sfn|Leung|1992|p=96}} KMT reagerte på protestene med undertrykkelse.{{sfn|Leung|1992|p=96}} KMT var midt i en fraksjonskrig som svekket deres styringskapasitet.{{sfn|Leung|1992|p=96}} Dette kombinert med Chiang's autokratiske kontroll over partiet var KMTs reaksjonsevne svekket.{{sfn|Leung|1992|p=96}} 

I den tredje fasen, som varte fra juli 1947 til august 1948, begynte KKP en begrenset motoffensiv.{{sfn|Leung|1992|p=96}} Målet var å kaste ut KMT fra «Sentral-Kina, styrke Nord-Kina og gjenvinne Nordøst-Kina.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Central China, strengthening North China, and recovering Northeast China."|group="note"}}{{sfn|Van de Ven|1991|p=44}}{{sfn|Leung|1996|p=96}} Denne politikken kombinert med desertering fra KMTs militærstyrker (på våren 1948 hadde KMTs forsvar mistet anslagsvis 2 av dens 3 millioner soldater på grunn av desertering) og partiets avtagende oppslutning, styrket KKPs posisjon. Sluttresultatet var at KKP var i stand til å omringe KMT-garnisoner i Manchuria og gjenerobre flere tapte territorier.{{sfn|Leung|1996|p=96}} 

I borgerkrigens siste og fjerde fase som varte fra september 1948 til desember 1949, iverksatte KKP en offensiv militærstrategi som bidro til at KMT-regjeringen kollapset rundt om i Fastlands-Kina.{{sfn|Leung|1996|p=96}} Den 1. oktober 1949 erklærte Mao etableringen av Folkerepublikken Kina, som betydde slutten på Den kinesiske revolusjonen.{{sfn|Leung|1996|p=96}}{{sfn|Hunt|2013|p=118}} Ved årsslutt ble KKP omgjort til landets lovpålagte statsbærende parti.{{sfn|Hunt|2013|p=118}} 

=== Statsbærende parti (fra 1949) ===
[[Fil:Stalin birthday2.jpg|thumb|Kinesiske kommunister feirer [[Josef Stalin|Josef Stalins]] bursdag i 1949.]]
KKP startet noe som ble kalt [[nydemokrati]]-politikken, som tillot privat eierskap av produksjonsmidlene samtidig som staten eide «de kommanderende høydene» (de største bedriftene).{{sfn|Kataoka|1969|p=95}} [[Chen Yun]] argumenterte for denne politikken på partiets [[8. nasjonalkongress til Kinas kommunistparti|8. nasjonalkongress]]: «Kommer disse tiltakene kombinert til å true med gjenopprettelsen av det kapitalistiske frimarkedet i vårt land? Nei, det vil aldri være tilfelle. Vedtak av de ovennevnte forordningene ... vil fremme veksten av et sosialistisk marked tilpasset våre forhold og folks behov.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Will all these measures combine to bring about the danger of re-emergence of a capitalist free market in our country? No, that will never be the case. The adoption of the above-mentioned measures... will further the growth of a socialist market adapted to our conditions and the needs of the people."|group="note"}}{{sfn|Kataoka|1969|p=96}} 

Mao begynte på denne tiden å lage en teori for en alternativ måte for å oppnå sosialismen.{{sfn|Kataoka|1969|p=97}} Det var en modell som var en reaksjon mot både den [[Stalinisme|stalinistiske]] planleggingsregime i Sovjetunionen og det markedssosialistiske tankegodset i Kina.{{sfn|Kataoka|1969|p=97}} Sluttresultatet ble [[Det store spranget]] der flere titalls millioner mennesker døde.{{sfn|Yang|2015|p=28–29}} [[Peng Zhen]] kritiserte Mao og Det store spranget i 1959 og sa «om ikke de kinesiske arbeiderne og bøndene ikke var så gode som de var, ville en [[Oppstanden i Ungarn|ungarsk hendelse]] ha skjedd i Kina, og det ville vært nødvendig å be sovjetiske styrker om unnsetning.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "if the Chinese workers and peasants were not as good as they are, a Hungarian incident would have occurred in China and it would have been necessary to invite Soviet troops in."|group="note"}}{{sfn|Kataoka|1969|p=119}} Det store spranget var bakteppet til KKPs [[Det kinesisk-sovjetiske bruddet|ideologiske brudd]] med [[Sovjetunionens kommunistparti]].{{sfn|Kornberg|Faust|2005|p=103}} 

Maos maktposisjon ble svekket da det store spranget mislyktes, og tiltakene ble reversert til den nye demokratiske politikken før spranget.{{sfn|Wong|2005|p=131}} Som en reaksjon formulerte Mao teorien om at revolusjonen måtte forsette under [[proletariatets diktatur]] for å endre landets politikk.{{sfn|Wong|2005|p=131}} Mao hevdet at klassefiender truet revolusjon selv om den sosialistiske revolusjonen syntes å være fullført.{{sfn|Wong|2005|p=131}} Dette førte til [[kulturrevolusjonen]], der millioner ble forfulgt og drept.{{sfn|Wong|2005|p=131}} Intensjonen med kulturrevolusjonen var å hindre en kapitalistisk utvikling i partiet.{{sfn|Harding|1980|p=133–134}} [[Hua Guofeng]] og hans allierte støttet opp om Maos intensjoner på dette området, og snakket om å innføre flere revolusjoner i fremtiden for å beskytte partiets retning og tankegods.{{sfn|Harding|1980|pp=133–134}} [[Deng Xiaoping]], Chen Yun og deres støttespillere kritiserte kulturrevolusjonen etter Maos død for å være irrasjonell og ødeleggende for Kina.{{sfn|Harding|1980|pp=138–140}} Statsviteren Harry Harding skriver i ''The Wilson Quarterly'' at «I motsetning til hva partilinjen fra 1980 sier, reagerte mange kinesere entusiastisk på kulturrevolusjonen i dens startsfase.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Contrary to the 1980 official line, many Chinese did, in fact, respond enthusiastically to the movement's initial stages."|group="note"}}{{sfn|Harding|1980|p=138}}

[[Fil:HammerSickle Tiananmen.jpg|thumb|left|Et monument på [[Tiananmenplassen]] som markerer KKPs 90-årsjubileum i 2011.]]

Maos død i 1976 ble etterfulgt av en maktkamp mellom KKP generalsekretær Hua Guofeng og Deng Xiaoping.{{sfn|Wong|2005|p=47}} Deng gikk seirende ut og ble Kinas [[overordnede leder]].{{sfn|Wong|2005|p=47}} Sammen med Chen Yun og [[Li Xiannian]] iverksatte Deng [[reform og åpning]]-politikken, og introduserte begrepet [[sosialisme med kinesiske særtrekk]].{{sfn|Sullivan|2012|p=254}} Reform og åpnings-politikken gav verdensmarkedet tilgang til Kina.{{sfn|Sullivan|2012|p=254}} Deng gikk imot deler av Maos «venstrepolitikk», og argumenterte for at spørsmålet om å ta i bruk [[markedsøkonomi]] ikke betydde gjeninnførelsen av [[kapitalismen]] i Kina.<ref name="marketvsplanning"/> Partiets maktmonopol ble videreført av Deng, og den nye økonomiske politikken skapte økonomisk vekst.<ref name="XinhuaCCPhistory">{{Kilde www | url = http://news.xinhuanet.com/english2010/china/2011-04/29/c_13851746.htm | utgiver = [[Xinhua nyhetsbyrå]] |dato=29. april 2011 | tittel = History of the Communist Party of China |besøksdato=21. desember 2018 }}</ref> 

Dengs politikk ble bekjempet av både den tradisjonelle venstresiden (maoistene) og de som ønsket mer liberalisering av samfunnet.{{sfn|Sullivan|2012|p=25}} Dette, kombinert med andre betente samfunnsproblemer, kulminerte i studentdemonstrasjoner blant annet i byene Beijing, Nanjing og Hefei i 1986.{{sfn|Rosen|1987|p=41}} Studentdemonstrasjonene var ikke kjennetegnet av radikale krav, men dette stoppet ikke konservative elementer innen KKP å betegne dem som et symptom på «borgerlig liberalisering av samfunnet».{{sfn|Rosen|1988|p=36}} [[Hu Yaobang]], KKPs generalsekretær, måtte gå av på grunn av hans manglende tiltak mot demonstrasjonene.{{sfn|Rosen|1988|pp=36–38}} Han ble anklagd for å ikke være hard nok og ble erstattet av [[Zhao Ziyang]].{{sfn|Rosen|1988|pp=36–38}} 

I tiden som fulgte ledet Zhao reformtiltak av prissystemet, der markedet skulle bestemme prisene fremfor staten.{{sfn|Dittmer|1989|pp=12–15}} Tiltaket førte til [[inflasjon|høy inflasjon]] som påvirket ordinære kineseres levestandard negativt.{{sfn|Dittmer|1989|pp=12–15}} Uro i Tibet i perioden 1987–89 og demonstrasjoner mot det politiske systemet kulminerte i 1989.{{sfn|Dittmer|1990|pp=27–28}} [[Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass]] hadde størst innvirkning på partiet.{{sfn|Sullivan|2012|p=25}} Demonstrasjonene ble knust på KKPs ordre av [[Folkets frigjøringshær]], og Dengs politiske visjon fikk hegemoni.{{sfn|Vogel|2011|p=682}} Zhao og flere ledene reformpolitikere måtte gå av eller ble degradert.{{sfn|Dittmer|1990|pp=35–37}} På begynnelsen av 1990-tallet ble begrepet [[sosialistisk markedsøkonomi]] innført for å beskrive Kinas økonomiske system.{{sfn|Vogel|2011|p=682}} Etter Dengs død ble hans bidrag til marxismen systematisert som [[Deng Xiaoping teori]], og teorien ble lagt til partiets grunnlov som et av partiets styrende ideologier.{{sfn|Vogel|2011|p=682}}

[[Jiang Zemin]] etterfulgte Deng på 1990-tallet, og videreførte hans politikk.{{sfn|Sullivan|2012|p=100}} Som en del av Jiangs arv ble hans teori om [[de tre representasjonene]] lagt inn i partiets grunnlov i 2003.{{sfn|Sullivan|2012|p=238}} Denne teorien sier at partiet må representere de «avanserte produktivkrefter, det progressive veivalget til Kinas kultur og folkets grunnleggende interesser.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "advanced productive forces, the progressive course of China's culture, and the fundamental interests of the people."|group="note"}}{{sfn|Sullivan|2012|p=238}} Teorien tillot bedriftseiere og borgerlige elementer å melde seg inn i partiet.{{sfn|Sullivan|2012|p=238}}<ref>{{Kilde www|url=http://www.washingtontimes.com/news/2012/nov/9/red-chinas-iron-grip-on-power/| tittel =Red China's Iron Grip on Power|forfatter=Hasmath, Reza|dato= 9. november 2012 | avis = The Washington Times| besøksdato = 21. desember 2018}}</ref> 

[[Hu Jintao]] etterfulgte Jiang i 2002 som leder.{{sfn|Sullivan|2012|p=317}} I motsetning til tidligere praksis styrte Hu gjennom [[kollektiv ledelse]] fremfor en-mannsdominans.{{sfn|Sullivan|2012|p=317}} Partiets fokus på ensidig økonomisk vekst hadde medført et bredt spekter av alvorlige samfunnsproblemer.{{sfn|Sullivan|2012|p=329}} For å imøtekomme disse utfordringene artikulerte Hu det [[vitenskapelig syn på utvikling]] og et sentralt ideologisk begrep kalt [[det sosialistiske harmoniske samfunn]].{{sfn|Sullivan|2012|p=329}} Hu gikk av som leder på den [[18. nasjonalkongress til Kinas kommunistparti|18. nasjonalkongressen]] avholdt i oktober 2012.<ref name="huxi" /> Han ble etterfulgt av [[Xi Jinping]].<ref name="huxi">{{Kilde www |url = http://news.xinhuanet.com/english/special/18cpcnc/2012-11/16/c_131977530.htm |utgiver = [[Xinhua nyhetsbyrå]] | dato= 16. november 2011 | tittel = Hu Jintao, Xi Jinping meet delegates to 18th CPC National Congress |besøksdato= 21. desember 2018 }}</ref> Xis styre har blitt kjennetegnet av en aggressiv anti-korrupsjonskampanje og personstyre fremfor kollektiv ledelse.<ref name="maoxi">{{Kilde www | url = https://www.economist.com/news/leaders/21618780-most-powerful-and-popular-leader-china-has-had-decades-must-use-these-assets-wisely-xi | utgiver = [[The Economist]] |dato= 20. september 2014 | besøksdato = 21. desember 2018 |tittel = The Rise and Rise of Xi Jinping: Xi who must be obeyed |forfatter = Stab skribent }}</ref> Grunnet det sistnevnte trekket har flere kommentatorer sammenlignet Xi med Mao.<ref name="maoxi" />