Redigerer Kilikia (avsnitt)

== Geografi ==
Kilikia strakte seg langs kysten av [[Middelhavet]] fra [[Pamfylia]] til fjellkjeden [[Nur Dağları]] (eller Nurfjellene, i [[antikken]] kalt for Amanos) som skilte landområdet fra [[Syria]]. Nord og øst for Kilikia lå de ulendte [[Taurusfjellene]] som skilte landområdet fra det høyereliggende platået i [[Anatolia]], og som er gjennomhullet av en smal kløft som i antikken ble kalt for «den kilikanske port».<ref>Ramsay, William Mitchell (1908): ''The cities of St. Paul their influence on his life and thought: The cities of eastern Asia Minor A.C.'' Armstrong, New York, [http://books.google.co.uk/books?id=JryEbmKool0C&pg=PA112 s. 112], OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/353134 353134]</ref><ref>Baly, Denis & Tushingham, A. D. (1971): ''Atlas of the Biblical world'', World Publishing Company, New York, s. 148, OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/189385 189385]</ref> Oldtidens Kilikia var naturlig delt i ''Kilikia Trakaea'' og ''Kilikia Pedias'', skilt av [[Limonlu Çayı|Lamas Su]]. Byen på østkysten av [[Kypros]], [[Salamis]], var inkludert i dens administrative område. [[Oldtidens Hellas|Grekerne]] oppfant for Kilikia en [[eponym]]isk gresk grunnlegger i den helt mytiske [[Kilix]], men den historiske <ref name="CAH-680">Edwards, I. E. S. (red.) (2006): ''The Cambridge ancient history'', bind 2, del 2, ''History of the Middle East and the Aegean Region c. 1380 - 1000 B.C.'' (3. utg.) Cambridge University Press, Cambridge, England, [http://books.google.co.uk/books?id=n1TmVvMwmo4C&pg=RA1-PA680 s. 680], ISBN 0-521-08691-4</ref> grunnleggeren av kongeslekten som hersket over ''Kilikia Pedias'' var [[Mopsos]],<ref name="CAH-680"/><ref name="Fox-211ff">Fox, Robin Lane (2009): ''Travelling Heroes: In the Epic Age of Homer'', Alfred A. Knopf, , New York, [http://books.google.co.uk/books?id=9k8Frkhiq_MC&pg=PA211 s. 211-224], ISBN 978-0-679-44431-2</ref> identifisert i [[Fønikia|fønikiske]] kilder som ''Mpš'',<ref name="Fox-216">Fox, Robin Lane (2009): ''Travelling Heroes: In the Epic Age of Homer'', Alfred A. Knopf, , New York, [http://books.google.co.uk/books?id=9k8Frkhiq_MC&pg=PA216 s. 216], ISBN 978-0-679-44431-2</ref><ref name="CAH-364">Edwards, I. E. S. (red.) (2006): ''The Cambridge ancient history'', bind 2, del 2, ''History of the Middle East and the Aegean Region c. 1380 - 1000 B.C.'' (3. utg.) Cambridge University Press, Cambridge, England,  [http://books.google.co.uk/books?id=n1TmVvMwmo4C&pg=RA1-PA364 s. 364], ISBN 0-521-08691-4</ref> grunnlegger av Mopsuestia,<ref name="CAH-364"/><ref>Smith, William (1891): ''A classical dictionary of biography, mythology, and geography based on the larger dictionaries'' (21. utg.) J. Murry, London, [http://books.google.co.uk/books?id=MaQUAAAAYAAJ&pg=PA456 s. 456], OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/7105620 7105620]</ref> som ga sitt navn til et [[orakel]] i nærheten.<ref name="CAH-364"/> [[Homer]] nevner folket til Mopsos, identifisert som kilikere, som fra [[Troas]] i den lengst nordvestlige delen av halvøya.<ref name="Grant">Grant, Michael (1997): ''A Guide to the Ancient World''. New York: Barnes & Noble, Inc. s. 168. ISBN 0-7607-4134-4.</ref>

'''Kilikia Trachea''' («kuperte Kilikia» — [[gresk]]: Κιλικία Τραχεία; [[assyrisk]]: ''Khilakku'' eller ''Khilikku'', tidvis også transkribert som ''Hilakku'' eller ''Hilikku,'' klassisk ''Cilicia'') <ref>Sayce, A. H. (Oktober 1922): «The Decipherment of the Hittite Hieroglyphic Texts» i: ''The Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland'' '''4''': ss. 537-572, s. 554</ref><ref>Edwards, I. E. S. (red.) (2006): ''The Cambridge ancient history'', bind 2, del 2, ''History of the Middle East and the Aegean Region c. 1380 - 1000 B.C.'' (3. utg.) Cambridge University Press, Cambridge, England, [http://books.google.co.uk/books?id=n1TmVvMwmo4C&pg=RA1-PA422 s. 422], ISBN 0-521-08691-4</ref><ref>Toynbee, Arnold Joseph & Myers, Edward DeLos (1961): ''A study of history, Volume 7'' Oxford University Press, Oxford, England, s. 668, OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/6561573 6561573]</ref> er et berglendt, kupert fjelldistrikt <ref>Generelt se: Bean, George Ewart & Mitford, Terence Bruce (1970): ''Journeys in Rough Cilicia, 1964-1968'' (bind 102 av ''Österreichische Akademie der Wissenschaften, Philosophisch-Historische Klasse''. Denkschriften) Böhlau in Komm., Wien, ISBN 3-205-04279-4</ref> utgjorde forgreninger av Taurusfjellene, som ofte endte i berglendt høydeområdene i fjellene med små avsidesliggende havner,<ref name="Rife">Rife, Joseph L. (2002): «Officials of the Roman Provinces in Xenophon's ‘Ephesiaca’» ''Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik'' 138:  ss. 93-108 , s. 96</ref> et trekk som i [[klassisk tid]] betydde at kysten var befengt med pirater og sjørøvere som herjet,<ref name="Rife"/><ref>Se også historien til [[Side (Pamfylia)|Side (Σίδη)]].</ref> men som i [[middelalderen]] førte til at det ble okkupert av handelsfolk fra [[Genova]] og [[Venezia]]. Distriktet fikk vann fra elven [[Göksu|Kalykadnos]], i dag hetende Göksu <ref>Wainwright, G. A. (April 1956): «Caphtor - Cappadocia», ''[[Vetus Testamentum]]'' '''6'''(2): ss. 199-210, s. 205-206</ref> og ble dekket i antikk tid av skoger som ga tømmer til [[Fønikia]] og [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Kilikia selv manglet større byer.

'''Kilikia Pedias''' («flate Kilikia» — [[gresk]]: Κιλικία Πεδιάς; assyrisk ''Kue'') i øst omfattet de høye fjelltoppene av [[Taurusfjellene]] og et stort sletteområde langs kysten som hadde rik, leiret jordsmonn, kjente av grekerne som [[Xenophon]], som passerte med sine 10 000 greske leiesoldater,<ref>Xenophon: ''[[Anabasis (Xenophon)|Anabasis]]'' 1.2.22, bekjente sesam og hirse.</ref> for dets overflod (''euthemia''),<ref>Bemerket av Fox, Robin Lane (2008): ''Travelling Heroes in the Epic Age of Homer'', s. 73 og de påfølgende sidene.</ref> fylt med [[sesam]] og [[hirse]] og [[oliven]] <ref>Dagens område har også marker med [[bomull]] og dyrker også [[appelsin]]er.</ref> og beiteland hvor hester ble alet opp og som ble importert av kong [[Salomo]] i [[Det forente kongedømme Israel|israelittenes rike]].<ref>[http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=wCepIR76KuSAXqAVccn2lSgdelZO3hufl7LW/9GSVdqFkGyded0Kexr4CDvASz5h Første Kongebok10:28]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, merket av Fox (2008), s. 75, note 15.</ref> Flere av de høyereliggende stedene var besfestet. Sletten fikk vann fra tre store elver, [[Berdan Çayı|Kydnos]] (Berdan Çayı eller Tarsus Çayı), [[Seyhan|Saros]] (Seyhan) og [[Ceyhan (elv)|Pyramos]] (Ceyhan eller Jihun), hver av dem førte med seg mye [[silt]] fra de nedhogde skogene i innlandet og som førte til betydelige våtområder. Seyhanelven går i dag i havet bortimot rett sør for Tarsus, men det er klare indikasjoner på at i en periode gikk den sammen med Pyramus, og at de forente elvene gikk sjøen vest for Kara-tash. Gjennom de fruktbare slettene til Issus gikk den store handelsvegen som knyttet øst og vest sammen mellom byene [[Tarsus]] (Tarsa) ved Kydnos, [[Adana]] (Adanija) ved Saros, og [[Mopsuestia]] (Missis) ved Pyramus.