Redigerer
Kilehaleørn
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biologi == [[Fil:Wedge-tailed Eagle (26402395900).jpg|miniatyr|venstre|Kilehaleørna har en karakteristisk kileforma [[stjert]].]] [[Fil:Wedge-tailed eagle and Australian raven Diamantina Developmental Road Boulia Shire Central Western Queensland P1080979.jpg|miniatyr|venstre|[[Åtsler]] er greit for kilehaleørna.]] Kilehaleørna blir cirka 81–104 cm lang og har en [[vingespenn]] på cirka 182–232 cm. Hunnen blir større enn hannen og veier typisk {{formatnum:3050–5300 g}}, mens hannen typisk veier {{formatnum:2025–4030 g}}.<ref name="Debus & Kirwan (2020)"/> Dette er en stor, hovedsakelig svart aquila-ørn. Halens kileform er unik i denne slekten. Arten har også et relativt lite, flatt hode, forholdsvis lang hals og lange vinger, samt «posete» fjærkledde [[tars]]er (fotledd). Skilles fra [[jungelørn]] (''A. gurneyi'') ved rødlig nakke, halens form og kremfargede til blekgule føtter. Ungfuglen er omfattende brun og gyllen på oversiden og skiller seg fra unge jungelørner ved sin mørke underside og halens form. Underarten ''fleayi'' har kraftigere føtter og klør en [[nominatform]]en. Voksne individer av denne underarten har lys nakke og mangler rødt i [[fjærdrakt]]en.<ref name="Debus & Kirwan (2020)"/> Kilehaleørnen finnes i store deler av Australia og Tasmania, samt i de aller sydligste delene av Ny-Guinea.<ref name="Debus & Kirwan (2020)"/> Den opptrer i de fleste [[terrestrisk]]e [[habitat]]er, fra [[havnivå]] opp til {{formatnum:2000}} [[meter]]s høyde, men unngår områder med tett menneskelig befolkning, som for eksempel byer og intensive [[jordbruk]]områder. Arten foretrekker åpen [[skog]], skogsområder, [[kratt]], [[savanne]], [[slette]]r og [[ørken]]er – vanligvis i ulendt eller avsidesliggende terreng. Den unngår tett [[regnskog]], men den bygger [[reir]] i nesten alle typer skogkledde habitater, inkludert i [[monsun]]tropisk regnskog, så lenge det er langt unna menneskelig aktivitet.<ref name="Debus & Kirwan (2020)"/> [[Hekking|Hekkende]] voksne er [[stedbunden|stedbundne]], bortsett fra i tørre områder der de tvinges til å flytte på grunn av alvorlig [[tørke]], og i de høyestliggende delene av [[New South Wales]], for eksempel [[Snowy Mountains]], hvor de tilsynelatende forlater [[snø]]dekte [[alpin sone|alpine soner]] om [[vinter]]en.<ref name="Debus & Kirwan (2020)"/> Ungfugler er mer mobile, og vandrer ofte 200 km og opptil 850 km, men noen blir, eller vender tilbake til området rundt reiret. Bevegelsene følger ofte [[fjell]]rygger eller [[dal]]er.<ref name="Debus & Kirwan (2020)"/> Dietten består av [[pattedyr]], [[fugler]], [[reptiler]] og [[åtsler]]. I sør foretrekker den [[kanin]]er og [[hare]]r, mens den i nord jakter på unge [[kenguruer]] og [[wallaby]]er (''[[Macropus]]''). I enkelte områder kan harer og kaniner utgjøre opptil 90 % av næringen. Andre pattedyr fanges sjeldnere.<ref name="Debus & Kirwan (2020)"/> Arten var lenge upopulær, fordi man antok at den tok lam. Det ble utlovet [[skuddpremie]] på arten, og opptil {{formatnum:30000}} individer ble drept per år. Etter hvert oppdaget man imidlertid at arten for det meste jaktet på harer og kaniner, som mange anser som [[skadedyr]]. Dermed ble kilehaleørnen populær igjen, og populasjonen er i vekst. Kilehaleørner holder typisk sammen i par og hekker solitært.<ref name="Debus & Kirwan (2020)"/> Den legger som oftest redet i toppen av et av de høyeste trærne, typisk 12–30 m over bakkeplanet (av og til høyere enda).<ref name="Debus & Kirwan (2020)"/> Som påbygg kan redet kan bli omkring 250 cm bredt og inntil 400 cm dypt, mens det som nybygg gjerne er cirka 70–90 cm bredt og 30–80 cm dypt.<ref name="Debus & Kirwan (2020)"/> Hunnen legger som oftest to [[fugleegg|egg]] (1–3 egg er normalt, sjelden også fire).<ref name="Debus & Kirwan (2020)"/> Disse [[ruging|ruges]] av begge foreldrene, og [[klekking|klekkes]] etter rundt 42–48 dager. Avkommet har hvit [[dun]] og blir flygedyktige etter cirka 70–95 dager, men er avhengig av foreldrene i opptil seks måneder. Ungfuglene blir kjønnsmodne omkring tre år gamle.<ref name="Debus & Kirwan (2020)"/> <gallery> Aquila audax nest 02 Pengo.jpg|[[Reir]]et plasseres i de høyeste [[trær]]ne Aigle d'Australie MHNT.jpg|[[Fugleegg|Egg]] etter kilehaleørn Wedgetailed Eagle chicks same nest.jpg|Ungene er kledd med hvit [[dun]] </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon