Redigerer Kifaya (avsnitt)

== Bevegelsens røtter==
Etter endringer i den egyptiske regjeringen i juli 2004 gikk tre hundre egyptiske intellektuelle og offentlige personer fra hele det opposisjonelle politiske spekteret ut med et opprop som krevde en virkelig politisk endring, en slutt på økonomisk ujevnhet og korrupsjon i landet. Avslutningsvis krevde de en endring i den utenrikspolitiske orienteringen til Egypt.

I løp av de neste få månedene vokste den egyptiske bevegelsen for endring (Kifaya) fra en samling intellektuelle til å klare å demonstrere fredelig mot regimet til Hosni Mubarak, den første demonstrasjonen av denne typen siden presidenten tok makten i [[1981]]. Antallet som skrev under på uttalelsen fra Kifaya med ekte navn og stillinger vokste til flere tusen. Det ble etterhvert så mange som skrev under at dette utgjorde et virkelig press på den egyptiske presidenten for å få en slutt på hans styre som bevegelsen anser for å være diktatorisk og undertrykkende.

Bevegelsen har også bidratt til endringer i det opposisjonelle politiske livet. De gamle politiske partiene angrep i begynnelsen bevegelsen, men har senere i noen grad tilsluttet seg Kifaya. Etter press fra ungdomsorganisasjonen tilsluttet også Egypts største opposisjonsbevegelse, det [[muslimske brorskapet]], seg til noen av Kifaya sine demonstrasjoner og markeringer.

Kifaya valgte å bruke demonstrasjoner som virkemiddel mot det egyptiske regimet som svarte på Kifayas vekst med arrestasjoner og trakkasseringer av aktivistene. Bevegelsen fikk sterk støtte fra opposisjonsavisene som bidro til å øke grensene for hva som kunne sies i det offentlige rom, blant annet om offentlige personligheter, slik som presidentens familie og særlig hans kone og hans sønn Gamal Mubarak til "Egypts trone", slik Kifaya uttaler..

Bevegelsen tar form av et politisk nettverk med en relativt løs struktur. Medlemskap gis til enkeltpersoner, men det er kjent at Kifaya har støtte særlig fra islamistpartiene hizb al-wasat (sentrumspartiet), hizb al-amal al-'islami (det islamske arbeiderpartiet), nasseristpartiet Karama og sosialistgruppen Revolusjonære Sosialister. Bevegelsen organiserer også undergrupper som "ungdom for endring", "arbeidere for endring", "journalister for endringer" og "studenter for endring".