Redigerer Kibbutz (avsnitt)

== Opprinnelsen ==

[[Fil:Second_aliyah_Pioneers_in_Migdal_1912_in_kuffiyeh.jpg|right|thumb|Tidlige jødiske bosettere i 1880-årene.]]

I [[1880-årene]] var det en stor utvandring av [[Jødedom|jøder]] fra [[Russland]].
I dette tiåret (1880–1890) [[Utvandring|emigrerte]] ca. 15&nbsp;000 jøder hovedsakelig fra det sørlige Russland til [[Palestina (område)|Palestina]].
Neste utvandringsbølge fant sted etter [[1905-revolusjonen]] i Russland. De fleste emigrantene hadde en drøm om å etablere egne [[gård]]sbruk, men områdene de emigrerte til var enten [[myr]]lendt ([[Galilea]]), steinete (dalsidene i [[Judea]]) eller nærmest [[ørken]] ([[Negevørkenen|Negev]]). Å etablere personlige gårdsbruk ble således ikke noe alternativ for emigrantene. Området de etablerte seg i var på den tid en del av det [[Det osmanske rike|Det osmanske riket]] (dagens [[Tyrkia]]). I 1910 etablerte [[Yossef Baratz|Joseph Baratz]] seg sammen med ni andre menn og to kvinner i det sørlige Galilea, i et område som da ble kalt for ''Umm Juni'', nær en arabisk landsby ''(Samach)''. Disse tolv unge menneskene som tidligere hadde arbeidet for eldre jødiske [[Nybygger|bosettere]] drenerte det myrlendte området og grunnla et eget samfunn som de kalte for «[[Degania]]». Samfunnet baserte seg på felles økonomi. Samfunnet var også sterkt religiøst sammenbundet, og hadde klare religiøse regler å forholde seg til.

De arbeidet hardt, problemene var store, og enkelte av de opprinnelige deltagerne ga opp og reiste til andre steder, men nye kom etterhvert til. I 1914 hadde Degania 50 medlemmer. Dette samfunnet er ansett som den første israelske kibbutz.