Redigerer Khosrau og Shirin (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Historien bygger på en historisk hendelse men Nizami utvikler den svært fritt. Den er av pre-islamsk<ref name="ChelkowskiEskandar">P. Chelkowski: «Nezami's Iskandarnameh», i ''Colloquio sul poeta persiano Nizami e la leggenda iranica di Alessandro magno'', Roma, 1977.</ref> persisk opphav og kan spores for eksempel til det store episk-historiske dikt ''[[Shahnameh]]'', da forlengst en romantisert utbrodering av sannheten.<ref name="KhosrowShirinIranica">{{Cite web|url=http://www.iranicaonline.org/articles/kosrow-o-sirin |title=ḴOSROW O ŠIRIN – Encyclopaedia Iranica |publisher=Iranicaonline.org |date= |accessdate=2014-03-23}}</ref> Historien utvalgt fra ''Shahnameh'' av Nezami var kommisjonert av og dedikert til den [[selsjukkene|selsjukkiske]] sultan [[Toghril II]], [[atabeg]]en Muhammad ibn Eldiguz Jahan Pahlavan og hans bror Qizil Arsalan. Den er på omtrent 6.500 strofer.

Historien beskriver kjærligheten mellom den persiske storkongen [[Khosrau II]] til [[Shirin]], en prinsesse som stammet fra [[Khusistan]]. Etter at den unge prinsesse og prins hadde forelsket seg, skulle det gå mange år før de giftet seg. Særlig Khosrau må gjennom en modningsprosess og gjennomleve en rekke andre forbindelser, før han blir verdiget ekteskap med sin Shir. Shirin blir derimot skildret som dyden i egen person, og hun er entydig den sterkere part.

Svært godt kjent er det kapittel i eposet der billedhuggeren ''Farhād'' blir ulykkelig og uavvendelig forelsket i Shirin. Khosrau gir ham derpå som oppgave å bygge et pass gjennom fjellet ved [[Bisotun]], bare ved hjelp av en øks. Styrket av sin store kjærlighet overlever Farhād dette harde og farefulle arbeid, og dermed viser han seg som den Shirin mer verdige og passende kjære. Da sender Khosrau Farhād den falske melding at Shirin er død. Nå ser ikke Farhād noen grunn til å leve lenger, og styrter seg ned i en slukt i fjellet. 

Farhād-skikkelsen ble i senere versjoner og etterligninger av eposet gjort til en hovedskikkelse - derfor er det også versjoner av det ved navn '''Farhad og Shirin'''. Og «Farhad» ble et eksemplarisk forbilde for den umenneskelige ytelse og det selvløse arbeide. 

Nizāmis epos kan også leses på et filosofisk nivå.{{Tr}} Her er Shirin symbolet på den rene kjærlighet («kjærligheten i deg selv», og Khosrou må først erkjenne erotikk (hans første hustru Maria) og estetikk (hans andre hustru Shakkar, «sukker») som forstadier til den sanne kjærlighet (Shirin, «søt»). På stilistisk nivå er fremfor alt soloppgangene og solundergangene blitt berømt - ved hjelp av dem gir dikteren en forutanelse om de påfølgende begivenheter.{{Tr}}

Enkelte nøkkelscener, som en der Shirin forelsker seg i et bilde av Khosrau, ble til yndete motiver for [[persiske miniatyrmaleri]]er.{{Tr}}