Redigerer Khíosmassakren (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Chios topographic map-fr.svg|thumb|Kart over [[Khíos]].]]

De osmanske styrkene okkuperte Khíos uten kamp under ledelse av [[Piali-Pasha]] i [[1556]]. Før dette var Khíos styrt fra [[Genova]]. Både livet på Khíos og produksjonen på øya holdt frem som før overtakelsen. Innbyggerne hadde mange [[privilegium|privilegier]] og det var få tyrkere som var bosatt på fortet på øya. Den lokale overklassen holdt på både jorden, rikdommen og lokal makt. Khíos blomstret under tyrkisk styre, trolig på grunn av [[mastiks]]produksjonen på øya. Mastiks ble benyttet til blant annet [[parfyme]], tannrens og [[tyggegummi]] hos [[harem]]et til sultanen. 

Det var enkelte forsøk på å frigjøre Khíos fra tyrkerne, som [[Firenze|florentinerne]] i [[1599]] og [[Venezia|venetianerne]] i [[1694]]—[[1695]]. Ingen av disse forsøkene førte frem. Enkelte historikere har fremhevet at Khíos overklasse var motvillige til å slutte seg til den greske selvstendighetskampen, mye fordi de fryktet et tap av sikkerhet og velstand.<ref>William St. Clair. ''That Greece Might Still Be Free'', s. 79.</ref>

Økonomien på Khíos heldt frem å vokse, og i 1822 bodde det om lag 120&nbsp;000 mennesker på øya. Da [[den greske selvstendighetskrigen]] startet i 1821 var Khíos først ikke involvert. Den første krigshandlingen på øya skjedde for øvrig den [[11. mars]] [[1822]] da en gjeng opprørere fra [[Samos]], under ledelse av [[Lykourgos Logotheis]] sammen med noen få khioter, omringet det tyrkiske fortet uten å oppnå noe. Khíos ligger bare noen få kilometer fra det tyrkiske fastlandet, og Sultan Bechit mente det var viktig å lære khiotane en lekse.