Redigerer Kerry (grevskap) (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:4July04 John St Dingle.JPG|thumb|left|Husfasade på Dinglehalvøya]]
Kerry er det femte største av Irlands 32 tradisjonelle grevskap etter område og det femtende største etter befolkning.<ref>Corry, Eoghan (2005): ''The GAA Book of Lists''. Hodder Headline Ireland. s. 186–191.</ref> Det er det nest største av [[Munster]]s seks grevskap etter område, og det fjerde største etter befolkning. Unikt er det bare avgrenset av to andre grevskap: [[Limerick (grevskap)|Limerick]] i øst og og [[Cork (grevskap)|Cork]] i sørøst. Adminstrasjonsbyen er [[Tralee,]] selv om det katolske bispedømmesetet er Killarney, som er et av Irlands mest kjente turistmål. Killarneyinnsjøene, et område med enestående vakker natur, ligger i Killarney nasjonalpark. Reeks-distriktet rager fjellet [[Carrauntoohil]] som Irlands høyeste fjell på 1 038 [[moh]].<ref>[https://mountainviews.ie/summit/1/ «Carrauntoohil 1,038.6m hill»], MacGillycuddy's Reeks Kerry Ireland, ''MountainViews.ie''</ref> Spissen av [[Dinglehalvøya]] er det vestligste punktet i Irland.<ref>[https://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/geography/extremities.html «Geograhical Facts and Figures»], the physical extremities of Ireland</ref>

Kerry vender mot [[Atlanterhavet]] og har, typisk for en øst-atlantisk kystregion, mange halvøyer og viker, hovedsakelig Dinglehalvøya, Iveraghhalvøya og Bearahalvøya. Grevskapet er avgrenset i vest av Atlanterhavet og i nord av elven [[Shannon]]. Kerry er en av de mest fjellrike regionene i Irland og de tre høyeste fjellene, Carrauntoohil, Beenkeragh og Caher, alle en del av fjellkjeden MacGillycuddy's Reeks.

Like utenfor kysten ligger en rekke øyer, blant annet [[Blasketøyene]], [[Valentia]] og [[Skelligøyene]]. [[Skellig Michael]] er et [[verdensarven|verdensarvsted]], kjent for middelalderklosteret som klamrer seg til øyas klipper. Grevskapet har Irlands mest ekstreme vestlige fastlandspunkt med odden [[Dunmore Head]] på Dinglehalvøya, eller med en del øyer, [[Tearaght]], en del av Blasketøyene som det vestligeste punktet. Det mest vestlig bebodde området av Irland er Dún Chaoin, på Dinglehalvøya, også omtalt som «siste stoppested for Amerika».<ref>[https://dingle-peninsula.ie/10-explore-the-dingle-peninsula/towns-and-villages-on-the-dingle-peninsula/14-dunquin-dun-chaoin.html «Dún Chaoin - Dunquin»] {{Wayback|url=https://dingle-peninsula.ie/10-explore-the-dingle-peninsula/towns-and-villages-on-the-dingle-peninsula/14-dunquin-dun-chaoin.html |date=20230723125604 }}, ''Dingle-Peninsula.ie''</ref> Elvene Feale, Laune og Roughty River renner gjennom Kerry, og ut i Atlanterhavet.

=== Baronier ===
[[Fil:Dingle - panoramio - cisko66.jpg|thumb|Landbruk på Dinglehalvøya]]
[[Fil:Dingle (2723047843).jpg|thumb|Kysten av Dinglehalvøya]]
Det er ni historiske baronier i grevskapet, tilnærmet analogt til [[herred]]er i Norge. Mens baronier fortsetter å være offisielt definerte enheter, brukes de ikke lenger til mange administrative formål. Deres offisielle status er illustrert av stedsnavnordrer gjort siden 2003, der offisielle irske navn på baronier er oppført under «Administrative enheter».

* Clanmaurice – ''Clann Mhuiris
* Corkaguiny – ''Corca Dhuibhne
* Dunkerron North – ''Dún Ciaráin Thuaidh
* Dunkerron South – ''Dún Ciaráin Theas
* Glanarought – ''Gleann na Ruachtaí
* Iraghticonnor – ''Oireacht Uí Chonchúir
* Iveragh (halvøya) – ''Uíbh Ráthach''
* Magunihy – ''Maigh gCoinchinn''
* Trughanacmy – ''Triúcha an Aicme''

=== Mest folkerike byer ===
{|class="wikitable"
|-
!Rang
!By
!Befolkning<br /><small>(folketellingen i 2022)</small>
|-
| align=left | 1
| [[Tralee]]
| align=right | 26 079
|-
| align=left | 2
| [[Killarney]]
| align=right | 14 412
|-
| align=left | 3
| [[Listowel]]
| align=right | 4,794
|-
| align=left | 4
| [[Kenmare]]
| align=right | 2566
|-
| align=left | 5
| [[Castleisland]]
| align=right | 2536
|-
| align=left | 6
| [[Killorglin]]
| align=right | 2163
|-
| align=left | 7
| [[Dingle]]
| align=right | 1671
|-
| align=left | 8
| [[Ballybunion]]
| align=right | 1618
|-
| align=left | 9
| [[Cahersiveen]]
| align=right | 1297
|-
| align=left | 10
| [[Milltown (Kerry)|Milltown]]
| align=right | 1118
|}

[[Fil:Dingle peninsula panorama crop.jpg|thumb|930px|center|Dinglehalvøya]]
=== Klima ===
[[Den nordatlantiske strømmen]], en del av [[Golfstrømmen]], renner nordover forbi Kerry og Irlands vestkyst, noe som resulterer i mildere [[temperatur]]er enn det som ellers ville vært forventet på [[breddegrad]] 52 nord. Dette betyr at [[Subtropisk klima|subtropiske]] planter som [[jordbærtre]]et og trelignende [[bregner]], som vanligvis ikke finnes i [[Nord-Europa]], trives i området.<ref>[https://www.kerrygems.com/flora/ «Flora»], ''Kerrygems.com''</ref><ref> Fallon, Fionnuala (24. februar 2018): [https://www.irishtimes.com/life-and-style/homes-and-property/gardens/in-the-kerry-sub-tropics-a-flourishing-fern-garden-is-getting-ready-for-chelsea-1.3398780 «In the Kerry sub-tropics, a flourishing fern garden is getting ready for Chelsea»], ''The Irish Times''</ref>

På grunn av det fjellrike området og de rådende sørvestlige vindene, er Kerry blant regionene med størst nedbør i Irland. På grunn av beliggenheten har det vært en værmeldingsstasjon på Valentia flere århundrer.<ref>[https://www.met.ie/about-us/our-history/valentia-observatory «Valentia Observatory»], ''Met.ie''</ref> Den irske rekorden for nedbør på én dag er 243,5 mm, registrert ved innsjøen Cloore Lake i Kerry i 1993.<ref> [https://web.archive.org/web/20070602061707/http://www.met.ie/climate/rainfall.asp «Rainfall – Climate»], ''Met.ie''. Arkivert fra [http://www.met.ie/climate/rainfall.asp originalen] den 2. juni 2007.</ref>

I 1986 krysset restene av orkanen «Charley» over Kerry som en [[ekstratropisk syklon]] som forårsaket omfattende nedbør, [[flom]] og materielle skader.<ref>[https://www.intechopen.com/chapters/41035 «The Impact of Hurricane Debbie (1961) and Hurricane Charley (1986) on Ireland»], ''IntechOpen''</ref><ref>[https://www.irishtimes.com/news/ireland/irish-news/hurricane-charley-storm-that-travelled-from-the-us-to-ireland-1.2910412 «Hurricane Charley: storm that travelled from the US to Ireland»], ''The Irish Times'' 31. desember 2016</ref>