Redigerer Kentaur (avsnitt)

== ''Kentauromakhía'' ==
[[Fil:Ac marbles.jpg|thumb|left|Metopen på Parthenon framstilte ''Kentauromakhía'', kampen mellom kentaurene og lapittene.]]
Kentaurene er best kjent for sin krig mot lapitterne, ''kentauromakhía'', en strid som ble utløst av deres forsøk på å frakte vekk Hippodamia (Ἱπποδάμεια, fra ἵππος, ''hippos'', «hest» og δαμάζειν, ''damazein'' «å temme») og alle andre lapittiske kvinner på dagen da Hippodamia skulle gifte seg med Peirithoos, konge av lapitterne, og selv en sønn av [[Ixion]]. [[Thesevs]], den greske helten og grunnleggeren av byer, var tilfeldigvis tilstede og kastet seg inn i kampen, og endret balansen i krigen til fordel for tingenes rette orden. Kentaurene ble drevet tilbake eller drept.<ref>Plutark: ''Theseus'', 30.</ref><ref>Ovid: [[Metamorfoser]]'', xii. 210.</ref><ref>Diodorus Siculus, iv, s. 69-70.</ref> En annen lapittisk helt, [[Kainevs]], som var usårbar for våpen, ble slått til jorden av at kentaurene kastet store steiner og veltede trær.

[[Fil:Centauromachy Staatliche Antikensammlungen 2640.jpg|thumb|''Kentauromakhía'', tondo av en attisk rødfigur [[kylix]], ca. 480 f.Kr.]]
Kentaurene ble framstilt i mange greske myter som like ville som utemmede hester. ''Kentauromakhi'', kampen med kentaurene, er en parallell til ''titanomakhía'', [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudenes]] kamp mot [[Titaner|titanene]]. Kentaurkrigen er således en [[metafor]] for konflikten mellom de primitive og mer siviliserte sidene i menneskeheten, kampen mellom barbari og sivilisasjon.

''Kentauromakhía'' er i kunsten mest berømt framstilt i [[metope]] på [[Parthenon]] av billedhuggeren [[Feidias]], og senere i [[renessansen]] ved en skulptur av [[Michelangelo]].