Redigerer Kebnekaise (avsnitt)

== Etymologi ==
Navnet ''Kebnekaise'' er en [[svensk språk|svensk]] gjengivelse av [[Jokkmokk]]-uttalen av det [[nordsamisk]]e ''Giebmegáisi'',<ref>Skrivemåten for samiske navn i Nord-Sverige var tidligere basert på uttalen i [[Jokkmokk]], hvor [[lulesamisk]] nå benyttes som samisk skriftspråk. Den lulesamiske varianten av navnet er ''Giebnnegájsse''.</ref> som betyr «kjeletinden».<ref name="ISF"/> Navnet passer ikke til Kebnekaise, men til [[Tolpagorni]] som ligger i nærheten, og Giebmegáisi var opprinnelig navnet på fjellet Tolpagorni.<ref name="STF1927">Björn Collinder: [https://runeberg.org/stf/1927/0284.html Kebnekaise och de heliga bergen], Svenska Turistföreningens Årsskrift, 1927, sidene 240–249.</ref> Tolpagornis topp har en rund fordypning hvor det om våren samler seg smeltevann som etterhvert renner over kanten og ned i dalen nedenfor. Det er usikkerhet om hva det opprinnelige samiske navnet var for fjellet som nå bærer navnet Kebnekaise.

Samene kalte [[Björlings glaciär]], som dreneres av [[Kittelbäcken]] (Giebmejohka) og som tidligere gikk helt ned til foten av Tolpagorni, for ''Giebmegáisejiekŋa'' («kjeletindbreen»). Bekken som ifølge kartet heter [[Darfáljohka]], ble av samene kalt ''Bassejohka'', mens [[Kebnetjåkka]] (Giebmečohkka) ble kalt ''Bassečorru'' eller ''Bassevárri'' («helligfjellet»), og breene som dreneres av Bassejohka ([[Storglaciären]] og [[Isfallsglaciären]]), ble kalt ''Bassejiekŋa''.<ref name="STF1927" /> Av en eller annen grunn har disse navnene blitt borte, og for Kebnekaise har det skjedd en navneforveksling, slik at navnet Kebnekaise ble overført til Sveriges høyeste topp. Når navneforvekslingen fant sted vites ikke, men muligens i forbindelse med oppmålingen 1877–1880. Denne dannet grunnlaget for generalstabskart «8 Kebnekaisse» i målestokk 1:200 000 fra 1889, hvor nåværende navngiving for fjellet benyttes.<ref>[http://www.lulea.se/download/18.4a3d28f313aa49dea8910d85/1355242585657/Norrbottens-ekonomiska-kartverk.pdf Norrbottens Ekonomiska kartverk 1859–1901], Föreningen Norrbottens lantmäterimuseum, 2012, side 36.</ref>