Redigerer Kebabnorsk (avsnitt)

== Utvalg av ord på kebabnorsk ==
{{kolonner}}
* Avor = å stikke (av),<ref name="ap">{{Kilde www|tittel=- La oss avor, baosj kommer!|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/yv86e/la-oss-avor-baosj-kommer|utgiver=[[Aftenposten]]|dato=2010-12-21|besøksdato=2023-02-08}}</ref> flykte, komme<ref name="forskning">{{Kilde www|forfatter=Kvittingen, Ida|tittel=Hva er kebabnorsk i dag?|url=https://forskning.no/barn-og-ungdom-kultur-sprak/hva-er-kebabnorsk-i-dag/286860|utgiver=[[Forskning.no]]|dato=2018-02-24|besøksdato=2023-02-08}}</ref>
* Babes = jenter<ref name="ap" />
* Baosj = politi<ref name="ap" />
* Blod = bror (nær venn)<ref name="ap" />
* Blæste = beseire, ha sex med, gi juling<ref name="ap" />
* Broshan, brosjan = bror{{tr}}
* Business = handle, jobb, tjuvgods, innbrudd<ref name="ap" />
* Charz = [[hasj]]<ref name="ap" />
* Faite = slåss<ref name="ap" />
* Floser, flus = penger<ref name="ap" /><ref name="forskning" />
* Gerro = å røyke (hasj)<ref name="ap" />
* Habibi = venn, min kjære<ref name="forskning" />
* Jalla = kom igjen (skynd deg){{tr}}
* Jette = å stikke<ref name="forskning" />
* Karni = [[bullshit]]<ref name="forskning" />
* Khoya = bror{{tr}}
* Kæbe = jente, dame<ref name="forskning" />
* Kæze = å banke {{tr}}
* Lægs = penger{{tr}}
* Lø(h) = dårlig, nei, ikke, teit,<ref name="ap" />, kjedelig<ref name="forskning" />
* Mæbe = dame{{tr}}
* Para = penger{{tr}}
* Pæse, pæze = å sende over noe{{tr}}
* Sahbi, saheb = kompis{{tr}}
* Schmø, sjmø = bra, pen, kul<ref name="forskning" />
* Schpa, sjpa = digg<ref name="forskning" />
* Sjofe, schofe = å se,<ref name="forskning" /> holde utkikk<ref name="ap" />
* Tert, Tært = bra, pen, kul<ref name="forskning" />
* Tæsje = lure, stjele<ref name="ap" />
* Walla(h), wolla(h) = å love, sverge (ved [[Allah]])<ref name="ap" /><ref name="forskning" />
* Ållø = veldig fin<ref name="ap" />

En rekke europeiske storbyer har multietnolekter, oftest fremvoksende i arbeiderklassestrøk med større andel innvandere. I Berlin kalles det [[Kiezdeutsch]]; i København, [[perkerdansk]]; i London, [[Multikulturell London engelsk]]; i Paris, [[Verlan]]; i Stockholm, [[Shobresvensk|rinkebysvensk]] og i Rotterdam, [[Straattaal]].<ref>{{Bokref|efternamn=Wiese|förnamn=Heike|titel=Kiezdeutsch: ein neuer Dialekt entsteht|hämtdatum=|år=2012|utgivare=C.H. Beck|utgivningsort=Munich}}</ref><ref>{{Bokref|efternamn=Hansen|förnamn=Gert Foget|medförfattare=Nicolai Pharao|redaktör=Pia Quist, Bente Ailin Svendsen|titel=Multilingual Urban Scandinavia. New Linguistic Practices|hämtdatum=|år=2010|utgivare=Multilingual Matters|utgivningsort=Toronto|sid=79–95|kapitel=Prosody in the Copenhagen multiethnolect}}</ref><ref>{{Bokref|efternamn=Fagyal|förnamn=Zusanna|redaktör=D.R Preston, N. Niedzielski|titel=A Reader in Sociophonetics|år=2010|utgivare=Mouton de Gruyter|utgivningsort=Berlin|sid=91–132|kapitel=Rhythm types and the speech of working-class youth in a banlieue of Paris: the role of vowel elision and devoicing}}</ref><ref>{{Bokref|medförfattare=Vincent A. De Rooij|författare=Cornips, Leonie|redaktör=Siemund, Peter, Ingrid Gogolin, Monika Edith Schulz and Julia Davydova|titel=Multilingualism and language diversity in urban areas: Acquisition, identities, space, education 1|hämtdatum=|år=2013|utgivare=John Benjamins Publishing Company|utgivningsort=Amsterdam|sid=129–164|kapitel=Selﬁng and othering through categories of race, place, and language among minority youths in Rotterdam, The Netherlands}}</ref>