Redigerer Kazimierz Bein (avsnitt)

== Liv og virke ==
Som en ung mann tok Bein del i den polske uavhengighetsbevegelsen fra [[Russland]], som førte til at han levde i eksil i [[Kazan]] i flere år, hvor han fullførte sin medisinske opplæring. Bein skrev mange tekniske bøker og artikler, grunnla det oftalmologiske institutt i Warszawa og den polske oftalmologiske forening. Han var også en amatørfotograf.

=== Esperantobevegelsen ===
[[File:1911 Vortaro Kabe 1.jpg|thumb|''Vortaro de Esperanto'' (Ordbok i Esperanto) fra 1911, en av bøkene Kazimierz Bein har forfattet.]]
Bein var en av de tidligste brukerne av [[esperanto]], det internasjonale språket som ble skapt av en medøyenlege, [[Ludwik Lejzer Zamenhof]]. Bein ble en pioner i esperanto bevegelsen, og skrev flere bøker under pseudonymet «Kabe», en forkortelse av navnet hans, og den polske uttalelsen av initialene hans, «K.B.». I 1904 ble han kjent for sin oversetting av en roman fra 1900 av [[Wacław Sieroszewski]], ''Dno nędzy, ''(på esperanto: ''Fundo de l' Mizero,'' på norsk: ''I dypet av elendighet'').

I 1906 ble Bein visepresident i [[Akademio de Esperanto]]. Han hadde stor interesse og innflytelse i esperantos tidlige utvikling. Noen av hans karrieres høydepunkter var hans oversetting av [[Bolesław Prus]] sin historiske roman, ''Faraon'' (Farao)<ref>{{Kilde www|tittel = ... La Faraono, romano el pola linguo tradukis Kazimierz Bein (Kabe).|url = https://books.google.com/books?id=Rj88XwAACAAJ|dato = 1926-01-01|besøksdato = 2015-10-11|språk = es|fornavn = B.|etternavn = Prus|fornavn2 = Kazimierz Bein|etternavn2 = Kabe}}</ref>, og en av de første [[ordbok|ordbøkene]] på esperanto, ''Vortaro de Esperanto''.

Bein er derimot best kjent for sin plutselige og kommentarløse forsvinning fra esperanto bevegelsen i 1911. I et intervju i 1931 av esperanto magasinet, ''Literatura Mondo ''(Litteraturens verden), snakket han om esperantos fastlåste fremgang, og at språket ikke lenger hadde muligheten til å være et internasjonalt språk.

Kort tid etter at han forlot bevegelsen, begynne esperantister å bruke ordet «kabei»<ref>{{Kilde www|tittel = Reta Vortaro|url = http://www.reta-vortaro.de/revo/|verk = www.reta-vortaro.de|besøksdato = 2015-10-11|kommentar= Søk på «Kabei»}}</ref> etter kallenavnet til Bein «Kabe», som fikk meningen «å ta stor del i esperanto bevegelsen, for så å plutselig og kommentarløst forlate bevegelsen». Uttrykket brukes fortsatt av esperantister i dag.