Redigerer Kavaleri (avsnitt)

== Historikk ==
=== Antikken ===
[[Fil:Hittite Chariot.jpg|mini|[[Hetitt]]isk stridsvogn]]
Før [[jernalderen]] bestod kavaleri i stor grad av [[Stridsvogn (antikken)|hestetrukne stridsvogner]]. Datidens hester var forholdsvis små og kunne ikke bære tungt rustede soldater.

Stridsvognenes opprinnelse var [[Sintashta-Petrovka]]-kulturen i [[Sentral-Asia]], og de ble spredd med [[Nomade|nomadiske]] eller semi-nomadiske [[indoiraner]]e. De ble raskt tatt i bruk som både militær teknologi av avanserte kulturer, og som seremonielle objekter av [[farao]]ene i det [[Oldtidens Egypt|egyptiske kongeriket]] og av [[Assyria|assyriske]] og [[babylon]]ske kongelige.

Kavaleritaktikkene ble også utviklet av eurasiske [[steppefolk]]. Stridsvognen ble utdatert da [[Persia|perserne]] ble slått av [[Aleksander den store]], men ble lenge brukt i seremonier, for eksempel for å bære seirende [[general]]er i [[Romersk triumf|romerske triumfer]]. De første stridsvognene var bemannet med to soldater, en som førte vognen og en [[Bueskyting|bueskytter]].

Kavaleri hadde en relativt liten rolle i [[antikkens Hellas]] og den [[romerske republikk]] &ndash; begge sivilisasjonene baserte hærene sine på store mengder tungt rustet [[infanteri]]. Kavaleri under den romerske republikken bestod av de høyerestående landeierne. Senere under det [[Romerriket|romerske keiserriket]] ble [[sarmatere]] innleid som kavaleri ettersom kavaleriet spilte en større og større rolle i hæren.

[[Fil:Dresden-Zwinger-Armoury-Armor.02.JPG|thumb|Tungt pansret ridder og hest fra 1500- eller 1600-tallet]]
Gjennom [[middelalderen]] ble hester [[avl]]et større og større. Mens en hest i [[folkevandringstiden]] kunne bære en lett rustet bueskytter og en hest fra [[1200-tallet]] kunne bære en soldat med [[ringbrynje]], kunne en hest på [[1400-tallet]] bære en [[ridder]] med full [[Rustning|stålrustning]], i tillegg til pansring som beskyttet hesten selv. Dette førte til at kavaleritaktikkene endret seg fra små, raske trefninger til middelalderens store kavalerianfall basert på hestenes store bevegelseskraft.

=== Dominans og tilbakegang ===
Da den romerske infrastrukturen forfalt ble det vanskeligere å forflytte store infanteristyrker. I løpet av det [[2. århundre|andre]] og [[3. århundre|tredje århundret]] ble kavaleriets rolle på slagmarken mer og mer dominerende, delvis muliggjort av at det på den tiden ble avlet fram større og sterkere hester. En annen betydelig nyvinning var overgangen fra den enkle romerske [[Sal (hest)|sal]]en til en [[Skytia|skytisk]] modell med salknapp og salrygg.

Nye pansrede katafrakter ble plassert ut i Øst-Europa og det nære [[Midtøsten]], spesielt [[Persia]].  Rollen deres var å være hovedtyngden av arméene, i motsetning til da kavaleriet tidligere ble henvist til flankene.

Da [[Stigbøyle (rideutstyr)|stigbøylen]] ble innført kunne kavaleriet bli enda tyngre.  En større vekt kunne bæres i salen, og sjansen for å bli slått ut av salen i kamp ble sterkt redusert.  I angrepet kunne en [[lanse]] holdes fast i stedet for å holdes over hodet, noe som ga mye større kraft i anslaget.  Det tyngste kavaleriet dukket opp i Vest-Europa, hvor kavaleriet ofret mye av mobiliteten sin til fordel for et kraftig angrep.

Riddere hadde en dominerende militær rolle inntil økt befolkning og politiske endringer bragte tilbake infanteriet.  Tekniske nyvinninger gjorde infanteriet mer effektivt.  Blant annet kunne disiplinerte [[pikenerer]] og [[langbue]]skyttere holde stand mot et kavaleriangrep hvis de holdt formasjonen sin og fienden prøvde et stormangrep.  

Konsentrasjoner av engelske langbueskyttere vant over fransk kavaleri ved [[Slaget ved Crécy|Crécy]], [[Slaget ved Poitiers (1356)|Poitiers]] og [[Slaget ved Agincourt|Agincourt]].  Ved [[Slaget ved Gisors|Gisors]] (1188), [[Slaget ved Bannockburn|Bannockburn]] (1314) og [[Slaget ved Laupen|Laupen]] (1339) holdt fotsoldater stand mot kavaleriet.  

Nok en spiker i kisten for kavaleriet var utviklingen av prosjektilvåpen som var enklere å bruke, slik som [[armbrøst]]en.  En sterk hær på [[1400-tallet]] kunne være 50% kavaleri, men på [[1520-tallet]] hadde dette tallet sunket til under 25%.  Riddertittelen ble etterhvert knyttet til landeiendommer og sosiale posisjoner. 

Fra [[1550-tallet]] ble også [[skytevåpen]] tilgjengelige, og dette gjorde at infanteriet kunne gi effektiv ild uten å måtte trene i årevis.  Store hærer kunne settes opp raskere enn før.

[[Arkebuse]]rer og senere [[muskett]]erer, spanske [[tercio]] og senere avdelinger gjorde definitivt kavaleriet til støtteavdeling, selv om [[pistol]]en ble lansert for å bringe kavaleriet tilbake, sammen med nye taktikker. <!-- Caracole -->

Kavaleriet hadde fremdeles en rolle å spille, selv om det bare var å stå i mot fiendtlige kavaleri.  Å angripe infanteri i formasjon var lite produktivt, men det hendte at flankeangrep eller angrep på bakre avdelinger lyktes.

Kavaleri var viktig ved [[slaget ved Blenheim]] i [[1704]], [[slaget ved Rossbach]] i [[1757]] og [[slaget ved Friedland]] i [[1807]].  Selv om infanteri i formasjon var usårlige for kavaleriangrep, så var samlet infanteri et godt mål for [[artilleri]]et, og så snart formasjonene var brutt opp kunne kavaleriet settes inn for å forfølge restene av avdelingen.  Det var ikke før håndvåpen ble mer presise at kavaleriet ble mindre viktig i denne rollen også.

Innen [[1800-tallet]] hadde europeisk kavaleri falt inn i fire hovedkategorier:

* [[Kyrassér]]er &ndash; tungt kavaleri
* [[Dragon]]er &ndash; middelstungt kavaleri, opprinnelig ridende infanteri
* [[Husar]]er &ndash; lett kavaleri
* [[Lansenér]]er eller [[ulan]]er &ndash; lett kavaleri bevæpnet med lanser

Forskjellige nasjoner hadde også sine egne måter å gjøre ting på.  Frankrike hadde sine ''chasseurs à cheval''; Tyskland hadde ''Jäger zu Pferd'' og Russland hadde kosakkene.  Storbritannia hadde ingen kyrasserer (andre enn Household Cavalry), men hadde regimenter av typen Dragoon Guards, som var klassifisert som tungt kavaleri.  Den amerikanske hæren hadde nesten bare dragoner, og keisertidens [[Japan]] hadde kavaleri kledd som husarer, men som slåss som dragoner.

Disse styrkene lyktes i kolonikriger, hvor moderne våpen manglet og marsjerende infanteri og artilleri var lite effektivt mot lokale opprørere.  Kavaleriet viste seg fleksibelt og hadde rask respons og var effektivt i mange felttog.  Noen ganger brukte lokale styrker også kavaleri mot kolonimakten, slik som [[samori]]ene i Vest-Afrika, [[shamil]]ene i [[Kaukasus]] eller [[Boerkrigen|boerne]] i [[Sør-Afrika]].

I den [[amerikanske borgerkrigen]] ble ikke vanlig kavaleri brukt mye, men hadde en rolle som del av flankebeskyttelse og i å skaffe forsyninger og å speide.

=== Asia ===
I Øst-Europa, Russland og ut på [[steppe]]ne var kavaleri viktig mye lenger, og dominerte slagmarken til tidlig på [[1600-tallet]] på grunn av større avstander og bedre taktikker.  Hunere, mongoler og kosakker er eksempler på ridende folkeslag som hadde suksess i militære konflikter med Vesten, på grunn av bedre strategisk og taktisk mobilitet.

Etter nederlagene tok vestlige kavaleristyrker straks opp Østens taktikker.  Et av de mest kjente eksemplene er [[Gustav II Adolf av Sverige]].  Etter hvert som europeiske nasjonalstater ble mer etablerte, ble det vanlig å rekruttere folkeslag fra grenseområde inn i den nasjonale hæren.  For eksempel var kosakk-regimenter en viktig del av den russiske tsarens styrker fram til revolusjonen, og noen tjenestegjorde også i Den røde armé.