Redigerer Kautokeino-opprøret (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Opprøret kan ha hatt ulike forklaringer:
* [[Reindrift]]ssamene var under press fordi norsk kolonisering og [[bureising]] satte press på beitetilgangen. Tilgangen på vinterbeite ble akutt vanskeligere da grensen mot [[Storfyrstedømmet Finland|Russiske Finland]] ble stengt i [[1852]].
* Den [[Læstadianerne|læstadianske]] [[vekkelse]]sbevegelsen hadde virket frigjørende på samene: Forkynnelsen til [[Lars Levi Læstadius]] fant klangbunn i den samiske kulturen, og de mente at deres [[kristendom]] var sann, mens de norske prestene forkynte vranglære. Samtidig fikk læstadianerne bukt med [[Alkoholisme|alkoholmisbruket]], som hadde ført med seg mye sosial nød.

Blant noen av de «omvendte» førte omvendelsen til religiøs fanatisme, slik at de avbrøt [[gudstjeneste]]n og opptrådte truende mot de «uomvendte». Sommeren [[1851]] avbrøt en gruppe konfirmasjonsgudstjenesten i [[Skjervøy]]. Etter denne uroen ble 22 kvinner og menn dømt til bøter eller fengsel. Lederne for opprørsgruppen ble dømt til lange straffer: [[Rasmus Rasmussen Spein]] fikk 2 års straffarbeid, [[Ellen Aslaksdatter Skum]] fikk 1 og et halvt år straffarbeid og [[Mathis Jakobsen Hætta]] fikk 8 måneders straffarbeid.

Opprørerne kan ha møtt en viss forståelse blant andre samer, men de møtte lite forståelse hos prestene. Ved et tilfelle ble menigheten så grepet av åndelig ekstase at sogneprest [[Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth|Stockfleth]] slo om seg med stokk og hender for å få folk til sans og samling. Siden hadde han ofte samtaler med «de aandelige», men prestene tuktet de opprørske ved at de som gav uttrykk for avvikende tro ble nektet tilgang til nattverden.