Redigerer Kaupangen i Skiringssal (avsnitt)

== Forskningshistorien ==
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Ottars reise.jpg|thumb|300 px|[[Ottar fra Hålogaland]]s reise langs norskekysten på [[880-tallet]]. Ottar var innom blant annet Skiringssal og [[Hedeby]], før han kom til [[Alfred av England]] i [[London]] der han fortalte om reisen.]]
I [[Heimskringla]]s ''[[Ynglingasaga]]'' finner man en antydning til en geografisk deling av [[Vestfold]], som før [[rikssamlingen]] var et eget [[konge]]dømme. Det skulle bestå av [[Borre]] i nord og Skiringssal i sør. Borre kjente man godt, og likeså [[gravhaug]]ene ved kirkestedet. For de gamle polyhistorer{{hvem}} var imidlertid Skiringssal et mysterium. Mange forslag ble satt fram, blant annet av [[Gerhard Schøning]]. Han trekker fram at Skiringssal må ha vært et viktig sted med kongesete og «tempel», men han greide ikke å stedfeste det. I 1802 kopler den svenske historikeren [[Jakob Frederik Neikter]] sagaenes Skiringssal til den såkalte [[Ottar fra Hålogaland|Ottars beretning]], nedtegnet i [[England]] ca. 900. Her nevnes nemlig et sted kalt ''Sciringes heal''. Uavhengig av Neikter kom [[Nikolai Grundtvig]] til samme konklusjon nesten 20 år senere. Men i 1815 konkluderte [[Rasmus Rask]] at Sciringes heal måtte være identisk med [[Konghelle]] i [[Bohuslän]]. Da Rask senere ble kjent med Neikters syn, sa han seg enig i at Sciringes heal uten tvil var identisk med Skiringssal. Men allerede i 1800 antydet [[Henric Gabriel Porthan]] at Sciringes heal kanskje måtte søkes i Kristiansands stift. Senere er dette spørsmålet blitt tatt opp av Alvar Ellegård, Einar Gunnar Birgisson og Kjell-Olav Masdalen. I dag kan det ikke anses som vitenskapelig dokumentert at Sciringes heal var identisk med Skiringssal.

I 1822 kom imidlertid [[Jens Kraft]] over to gamle dokumenter fra 1400-tallet; det ene anfører at gården Guri i [[Tjølling]] sies å ligge i ''Skirikx Saal'', det andre var en fortegnelse over gods tilhørende [[Tønsberg]]s Hospital, der et antall gårder i Tjølling ligger i ''Skirisall''. Det er også Kraft som for første gang fattet interesse for gårdsnavnet Kaupang, og mente at det må ha ligget en handelsplass et eller annet sted innenfor navnegårdens grenser.

Den første som besøkte Kaupang og så det med historikerens blikk var [[Gerhard Munthe]]. Han la merke til de store gravfeltene på stedet, og koplet dem med en mulig markedsplass nettopp ved Kaupangkilen. På midten av 1830-tallet var maleren [[Johannes Flintoe]] på Kaupang og tok skisser som han senere bygget et fantasifullt bilde av stedet i vikingtiden etter. I 1845 kom maleren [[Christian Zeuthen]] på initiativ av historikeren [[Christian Lange]]. Han utarbeidet flere skisser av fortidsminnene på Kaupang, deriblant en kartskisse. I 1850 skrev historikeren [[Peter Andreas Munch]] en lengre artikkel der han oppsummerte diskusjonene om Skiringssal og det mulige handelsstedet ved Kaupang. Han foreslo også at de mange gravhaugene på stedet burde graves ut.

=== Arkeologiske undersøkelser ===
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Kaupang, Vestfold view 22jun2005.jpg|thumb|Utsikt fra gravfeltet på Bikjholberget utover Kaupangkilen. Det grønne jordet til høyre utgjør noe av bosetningsområdet.]]
[[Fil:Kaupang, Vestfold site 22jun2005.jpg|thumb|Gravfeltet på Bikjholberget. Midt på bildet et gravkammer som har ligget i sentrum av en liten gravhaug.]]
[[Nicolay Nicolaysen]] tok ham på ordet. I 1866 hadde [[Stortinget]] satt av en årlig bevilgning til [[arkeologi]]ske undersøkelser. Sommeren 1867 grov han ut 71 av de 115 gravhaugene på Kaupang og tre på nabogården Søndre Huseby.

I 1902 tok [[Gustav Storm]] opp problemstillingene omkring Skiringssal / Kaupang, og dette kan ha ansporet [[Gabriel Gustafson]] til nye utgravninger på Kaupang. Her grov han ut tre eller fire mindre gravhauger på [[Lamøya]] øst for Kaupangkilen. Men han gikk ikke videre med undersøkelser her, sannsynligvis fordi han ble opptatt med [[Osebergfunnet]] en årrekke framover. Deretter skulle det gå mange år før det var noen arkeologisk aktivitet på stedet.

[[Halvdan Koht]] begynte i 1921 å diskutere hva som skjedde med handelsvirksomheten i området etter at Kaupang var blitt nedlagt. Han mente at det var blitt flyttet til [[Sem]] utenfor Tønsberg.