Redigerer Kattefamilien (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Panthera tigris tigris.jpg|thumb|left|[[Tiger]]en er det største nålevende kattedyret. Den kan bli over 300&nbsp;kg tung.{{Byline|John and Karen Hollingsworth}}]]
[[Fil:Rostkatze Zoo Berlin.JPG|thumb|left|[[Rustflekkatt]]en er det minste kattedyret. Den blir vanligvis 1-2&nbsp;kg tung{{Byline|Lenie Beutler}}]]
[[Fil:Lynx lynx poing.jpg|thumb|left|[[Gaupe]] er det eneste ville kattedyret som lever naturlig i [[Norge]]{{Byline|Bernard Landgraf}}]]
Katter har en kropp med svært myk [[anatomi]] og eksplosiv [[muskulatur]]. Kroppen er som oftest langstrakt, men noen arter er mer kvadratiske og steile i kroppsformen. Et fellestrekk hos alle katter er et relativt rundt hode med svært kraftige [[kjeve]]r og et forholdsvis kort/butt [[snute]]parti med trykkfølsomme [[værhår]] under snuten. Kjevene har {{nowrap|28–30}} tenner {{nowrap|([[tannformel]]: 3/3, 1/1, 2–3/2, 1/1)}}. Fortennene er små og meiselformede. [[Hoggtann|Hoggtennene]] varierer fra middels store til store. [[Fossil]]materialet viser at svært store hoggtenner har utviklet seg flere ganger uavhengig av hverandre hos utdødde kattedyr. Hos de mest berømte av alle fossile kattedyr, [[sabeltannkatter|sabeltannkattene]] i slekten ''Smilodon'', var de enorme. De øvre hoggtennene er alltid størst. Første premolar mangler; den andre, når den finnes, er bakovervendt. [[Molar]]ene er små og enkle i strukturen. [[Rovtann|Rovtennene]] er imidlertid svært godt utviklet, og kinntennene er av skjæretypen, siden katter ikke knuser maten.

Ville kattedyr finnes i de fleste fargevarianter vi også kjenner fra tamkattene. Fargene gir dem som regel god [[kamuflasje]] i deres naturlige miljø. Mange har en rustgul til rødoransje eller olivengrå bunnfarge med mørkere flekker eller striper. Andre, for eksempel løver, [[karakal]]er og voksne pumaer, mangler flekker eller striper. Mange finnes i svarte eller nesten svarte varieteter.

Enkelte arter, for eksempel gaupe, [[kanadisk gaupe]] og [[fiskerkatt]], har påfallende store labber. Dette er en stor fordel i snø og [[våtmark]]sområder.

De fleste kattedyr har inntrekkbare [[klo|klør]], unntatt [[gepard]] og noen arter i slekten [[fiskerkatter]] (''Prionailurus''). Klørne er sylskarpe griperedskaper som kattene kan bruke, både når de jakter, forsvarer seg og klatrer. Dette har bidratt til at noen trodde geparden tilhørte de mest primitive kattene, men moderne forskning har avdekket at dette trolig ikke er tilfellet. Hos de største artene, som tigeren, kan klørne blir opptil {{nowrap|12 cm}} lange.

Katter er svært hurtige, men ofte ikke særlig utholdende. Mange arter klatrer godt, og enkelte arter lever hovedsakelig i trærne. Gepard og [[løve]] regnes som de dårligste klatrerne; løven i hovedsak på grunn av vekten. Kattedyr kan svømme. Noen arter svømmer riktignok ugjerne, noe de fleste katteeiere kjenner til. Flere er ypperlige svømmere og påtreffes ofte i vann. Til de siste hører [[jaguar]]en, som også kan dykke, [[fiskerkatt]]en og [[jaguarundi]]en.

Anatomisk er katter utrustet for spenst og sprint, og hurtigst av alle er geparden. Arten kan trolig oppnå en toppfart på omkring {{nowrap|110 km/t}}. Men særlig utholdende er de ikke.

Kattedyr, til dels også innen samme art, varierer mye i størrelse. De største [[tiger|tigrene]] kan måle minst 330&nbsp;cm fra snutespiss til halerot og veie over 300&nbsp;kg, mens de minste [[rustflekkatt]]ene må nøye seg med ca. 35&nbsp;cm og under 1&nbsp;kg. De største eksemplarene av den utdødde sabeltannkatten ''Smilodon populator'' fra Sør-Amerika kan ha veid over et halvt tonn<ref>http://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.0050022</ref>.

Løver er det eneste kattedyret som lever i et sosialt [[hierarki]]. Alle andre arter lever stort sett som solitære [[predasjon|predadorer]] som primært jakter alene.

=== Sanseapparatet ===
Katter har meget godt syn, og synet er sammen med hørselen trolig kattenes viktigste sanser. Katter har nattsyn. I nyere tid har det også blitt kjent at katter, i likhet med hunder og flere andre dyr, har evnen til å detektere [[ultrafiolett lys]].<ref name="Viegas (2014)" />
Hos kattedyr sitter øynene framovervendt. De fleste artene har øyne med vertikal spalteformet [[pupill]]e, unntatt katter i slektene ''Panthera'', ''Acinonyx'', ''Puma'' og ''Otocolobus''. Disse har runde pupiller.<ref name="Werdelin ''et al.'' (2009)"/> Hos noen arter kan de spalteformede pupillene være nærmest bønneformede og se tilnærmet runde ut i noen typer lys, for eksempel hos [[gaupe]] (''Lynx lynx''). En åpen vertikal spalteformet pupille gir større lysåpning enn en rund pupille, noe som kan sees på som en adapsjon for dårlig lys og mørke.

Framoverrettede øyne (stereoskopisk syn) bedrer avstandbedømmelsen på bekostning av synsvinkelen, som like fullt er på ca. 200° (mot cirka 180° hos mennesker). Katter har fargesyn og skiller bedre mellom farger i de blå og fiolette (kortbølgete) delene av spektret enn mellom farger i nyanser nær den røde delen<ref>http://www.kittyshow.com/cat_color_vision.html {{Wayback|url=http://www.kittyshow.com/cat_color_vision.html |date=20150706205558 }} Cat Vision and How Cats See</ref>.

==== Hørsel ====
[[Fil:Caracal001.jpg|thumb|right|[[Karakal]]en hører hjemme i tørre og varme strøk. De store ørene bidrar både til skarp hørsel og til å øke fordampingen og varmetapet. De store øynene viser at også synssansen er viktig.]]
[[Fil:serval portrait.jpg|thumb|right|[[Serval]]en, en slektning av [[karakal]]en som også lever i tørre og varme strøk, har kattefamiliens lengste ører. Disse dyrene er på størrelse mellom en tamkatt og en gaupe.]]
Hørselen er meget viktig for kattedyr. De fleste arter har store, trekantede ører. Ørene (dvs. de ytre ører) kan uavhengig av hverandre vris i nesten alle vinkler. Dette hjelper kattedyrene til å lokalisere byttedyr uten å vri hodet og dermed lage lyd. Kattedyr hører antagelig bedre enn hunder, selv om det er betydelige individuelle forskjeller hos begge. Katter hører iallfall lyd over et ekstremt stort [[frekvens]]område (mange [[oktav]]er). De oppfatter høyfrekvent lyd svært godt, og ikke minst overgår de hunder i å høre [[ultralyd]] (dvs. lyd med høyere frekvenser enn mennesker kan høre, altså høyere enn ca. {{nowrap|20 000 [[Hz]]}} (eller {{nowrap|20 kHz}}). Hørbare frekvenser er oppgitt til {{nowrap|45 [[Hz]]–64 kHz}} for katter og {{nowrap|67 Hz–45 kHz}} for hunder<ref>[http://www.lsu.edu/deafness/HearingRange.html PhD George M. Strain. ''Hearing frequency ranges for dogs & other species ''.] Besøkt 2016-03-02</ref>. Mennesker hører til gjengjeld lavere frekvenser bedre, som regel ned til ca. {{nowrap|20 Hz}}. Hørbare frekvensområder defineres gjerne ut fra som er hørbart ved et lydtrykknivå på {{nowrap|60 [[desibel|dB]]}}. Et forsøk med to tamkatter viste et de kunne høre frekvenser fra {{nowrap|48 Hz}} til {{nowrap|85 kHz}} ved et lydtrykknivå på {{nowrap|70 dB}}.<ref name="Heffner & Heffner (1985)"/>. Kattedyr kan altså ikke høre de laveste (dypeste) tonene på et [[piano]] eller en [[kontrabass]]. Til gjengjeld gjør følsomheten for høye frekvenser at kattene kan lokalisere smågnagere (hvis skrik har en typisk frekvens på {{nowrap|11–22 kHz}} hos voksne individer<ref>http://www.findsounds.com/ISAPI/search.dll?keywords=mouse</ref>), [[spissmus]] og andre små dyr som kommuniserer med høyfrekvente lyder. Mødrene kan også høre den minste lyd fra sine egne små. Katter hører [[ultralyd]]-hundefløyter på ca. {{nowrap|28 kHz}}, og ultralydgeneratorer som skal skremme vekk smågnagere. Og når folk lokker til seg katten med sitt ''ps-ps-ps'', lager de noen av de mest høyfrekvente lydene en voksen menneskestemme kan frembringe.

Fysiske lover gjør at store dyr gjerne har mer lavfrekvente lydytringer enn små. Innen kattefamilien gjelder det særlig brølekattene – dvs. alle de største artene (samt [[snøleopard]]) unntatt [[puma]]en. Det skyldes ikke bare størrelsen – men en anatomisk endring (en ukomplett forbening) i tungebenet, som gjør at de kan brøle. I tillegg er de store artene ikke avhengige av evnen til å høre høyfrekvente lyder for å lokalisere de store byttedyrene de gjerne lever av. Tester tyder likevel på at også tigeren kan høre ultralyd helt opp til {{nowrap|65 kHz}}<ref>[http://www.tigers.org.za/tigers-hearing.html Tiger Senses - Hearing. www.tigers.org.za]. Besøkt 2016-03-02</ref>. Den skarpe hørselen gjør også – sammen med værhårene – at katter kan ta seg frem i mørke, og at blinde katter med forbausende letthet kan ta seg frem. I tørre og varme strøk bidrar de store ørene også til å øke varmetapet.

==== Lukt ====
Kattedyr har utmerket [[luktesans]], om enn ikke fullt så suveren som hundedyrenes. Luktesansen hos katter er allikevel mange ganger bedre enn menneskets<ref>[http://www.bbc.com/news/magazine-28795300 Cat Watch 2014: What’s it like being a cat? BBC News Magazine.] {{Wayback|url=http://www.bbc.com/news/magazine-28795300 |date=20150924132153 }} Besøkt 2016-03-02</ref>. Katter flest har omkring 200 millioner luktceller, mot hundens cirka 300 millioner. Til sammenligning har vi mennesker kun cirka 5 millioner. Katter har dessuten et godt utviklet [[vomeronasale organ|Jacobsons organ]] i ganetaket, som ytterligere forsterker kattens luktesans.

==== Følelse ====
Følelsessansen har stor betydning for katter, som normalt har 24 [[værhår]] (''vibrissae'') ytterst på snutepartiet (overleppen). Mange katter har dessuten lignende følsom hårvekst andre steder på kroppen, som over øynene og på labbene og kinnene. Værhår har en hårsekk omgitt av [[blodkar]] og [[nervecelle]]r som kan oppfatte ørsmå bevegelser og trykkendringer. Katter har typisk {{nowrap|100–200}}{{nowrap|}} nerveceller knyttet til hvert værhår.<ref name="DiscoverWildlife2012"/> De er et viktig redskap som katter navigerer etter i mørke, blant annet når dyra jakter. Likeledes er det kjent at værhår på snutepartiet spiller en rolle sosialt, blant annet når katter kommuniserer.<ref name="DiscoverWildlife2012" /> Værhår er lengre, stivere og mer enn dobbelt så tykke som vanlige dekkhår, men allikevel bøyelige.<ref name="Prescott&al2011"/>