Redigerer
Katmandudalen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Geografi== ===Beliggenhet=== [[Fil:Bagmati-river.jpg|thumb|350px|right|En hellig mann krysser Bagmati-elva med en planke]] Katmandudalen ligger mellom om lag 27° og 28° nord og 85° og 86° øst, i ''åsdistriktene'' i Nepals Sentral-region, [[Bagmati]] sone. Administrativt er dalen delt opp i tre distrikter: [[Katmandu (distrikt)|Katmandu]], [[Lalitpur (distrikt i Nepal)|Lalitpur]] og [[Bhaktapur (distrikt)|Bhaktapur]]. (Disse distriktene omfatter også noen områder like utafor den egentlige Katmandudalen.) Gjennomsnittshøyden over havet er 1350 m, arealet 600 km² (andre kilder sier 360 km²). Rundt dalen ligger grønne fjell med høyde fra 2000 til 2700 meter over havet. Høyeste topper er ''Pulchoki'' (alt Phulchowki) (2762 m) på sørsida av dalen og ''Shivapuri'' (2732 m) på nordsida. Formen kan minne om en sekskant. Lengde fra nord til sør er 19 km tversover, bredde fra øst til vest 24 km. Katmandudalens areal er i noen kilder oppgitt til 600 km², andre sier 360 km². Den hellige [[Baghmati]]elva kommer inn fra nord gjennom Bagdwar (tigerporten – av bag tiger, dwar port) i fjellene, går gjennom byen Katmandu og skiller den fra nabobyen Patan, samler alle andre elver i dalen i seg og renner ut gjennom den ville Chovarslukten i sør. [https://web.archive.org/web/20070303202825/http://www.lirung.com/map/map_kath_valley/Kathmandu_Valley_Map_e.html Oversiktskart over Katmandudalen] ===Natur=== Dalen var opp til for om lag 100 000 år sida en innsjø (noen kilder sier sjøen varte til for 40 000 år sida), som la etter seg et tjukt, flatt lag dyrkbar jord i dalbunnen. Da Bagmatielva skar seg gjennom fjellene og danna Chovarslukten forsvant innsjøen og Katmandudalen blei til. Fjellene rundt gir dalen ly og gir den et noe mildere klima enn landskapet utafor. Sammen med det rike jordsmonnet og nok vann, gjør det at den er meget frodig. Omtrent alt som kan dyrkes er nå dyrka mark, der hvor ikke storbyutviklinga har tatt over og dekka jorda med bebyggelse og asfalt. Opprinnelig var dalen dekka av rik løvskog. I dag er bare rester av den opprinnelige skogen igjen. Et eksempel på mer eller mindre bevart gammal skog er ''Gorkarna Ban'' ved byen ''Gorkarna'' (omtalt lengre ned). Inne i den fins ''Gokarna safaripark'', opprinnelig et jakttereng for de kongelige, som er omgitt av en mur. Her fins bl.a. hjorter, aper og fugler (det skal fortsatt finnes 550 forskjellige fuglearter). Tigre fins også – men dessverre bare i bur. [[Shivapuri nasjonalpark]] ligger i fjellskråningene nordøst i dalen og er noe villere. Den er på 144 km² og delvis omgitt av en mur. Her fins skog med bl.a. [[eik]] og [[rhododendron]]. Dyrelivet omfatter villsvin og leopard. I nordvest ligger ''Nagarjun kongsskog'' (sannsynligvis omdøpt etter at kongen mista sin politiske makt i mai [[2006]]), også den med en mur rundt. Her er det også villsvin, som i sin tid blei satt ut som kongelig vilt. Høyeste punkt i skogen er 2096 [[moh]]. Sør i dalen er fjellskråningene opp mot ''Pulchoki'' også kjent for sin vakre natur, bl.a. med fin blomstring om våren. Utafor naturvernområdene fins mange planter og trær som er bragt inn utafra av mennesker. Langs veiene er det planta flere tresorter som blomstrer vakkert om våren, bl.a. ''callistemon'' med røde blomster, [[jacaranda]] med fiolette og [[grenvillea]] med gule blomster. Ved templene er [[banyan]] (''ficus benghalensis'') eller [[bodhi-tre]] (''ficus religiosa'') ofte planta som skyggetre. Området dalen ligger i er utsatt for kraftige [[jordskjelv]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon