Redigerer Kathrine Lie (avsnitt)

== Bakgrunn og familie ==
[[File:Portrett av Jonas Lie med familie, ca. 1901) - no-nb digifoto 20160308 00244 blds 02982 (cropped).jpg|thumb|Portrett av forfatteren [[Jonas Lie]] (sittende i midten) med familie, ca. 1901. Kathrine Lie står bak som nummer tre fra høyre. Til venstre for henne står hennes ektemann [[Erik Lie (forfatter)|Erik Lie]] med sønnen [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] på armen. De andre personene er (bak, fra venstre) [[Michael Strøm Lie]] og Maggie Lie, (bak, fra høyre) "Lubben" Lie og Mons Lie, (sittende, til venstre) Elisabeth Lie d'Orsa, (sittende, til høyre) [[Thomasine Lie]] og (sittende, helt foran) Asta Isaachsen.]]
Kathrine Lie ble født 2. april 1876 i [[Tromsø]] som Kathrine Elisabeth Dons. Hun var datter av Fredrik Christian Dons (1836-1885) og Ebba Johanne Dons (1843-1908), født [[Ullmann]]. Faren Fredrik Christian var [[stiftsprost]] i Tromsø i årene 1875–1881. Han var også sekretær for [[Det Norske Misjonsselskap|Det Norske Misjonsselskap (NMS)]] og redaktør for dets organ ''Misjonstidende'' fra 1865 til 1875.<ref>Weihe, Hans-Jørgen Wallin & Engelsviken, Tormod. (2018, 31. mai). [https://snl.no/Fredrik_Christian_Dons Fredrik Christian Dons]. I [[Store norske leksikon]]. Hentet 22. oktober 2018.</ref> Moren Ebba Johanne var søster av [[Viggo Ullmann]] og [[Ragna Nielsen]], og datter av [[Vilhelmine Ullmann]]. 

Lie var yngst av fem søsken. De eldre søsknene var [[Johan Henrik Dons]] (1866-1944), [[Vilhelm Dons]] (1868-1908) [[Ragna Vilhelmine Thiis]] (1870–1939) og [[Margrete Kjær]] (1872-1956).

Interessen for litteratur var noe som stod sentralt i Lies oppvekst. I 1885, da hun var 9 år gammel, døde faren, og familien flyttet fra Tromsø til [[Kristiania]]. Moren Ebba Johanne tok seg jobb i [[Statistisk sentralbyrå]], i tillegg til at hun startet en litterær salong i [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggate]] 2, der familien bodde.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dons (slekten) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Den norske del av slekten Dons: fra ca. 1600 og frem til 1995 | utgivelsessted = [Asker] | forlag = [L. Dons] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022100028 | side = 68}}</ref> I dette huset hadde [[Peter Christen Asbjørnsen]] tidligere bodd, og i 1890-årene ble huset et samlingssted for unge forfattere, blant andre [[Vilhelm Krag]], [[Jens Thiis]], [[Tryggve Andersen]], [[Carl Nærup]], [[Nils Kjær]], [[Sigbjørn Obstfelder]], [[Nils Collett Vogt]], [[Sigurd Bødtker]], [[Andreas Jynge]] og [[Bernt Lie]] (fetter av Lies kommende ektemann Erik). Lies bror Vilhelm, som studerte [[jus]], var også aktiv i forfatterkretsen, og fikk selv utgitt noen dikt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ingebretsen, Herman Smitt | utgivelsesår = 1942 | tittel = En dikter og en herre: Vilhelm Krags liv og diktning | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011100083 | side = 61-62}}</ref> Lies søstre Ragna og Margrete ble senere gift med henholdsvis Jens Thiis og Nils Kjær.

Ikke bare omgikkes Lie flere store forfattere i barne- og ungdomsårene, hun fikk også tidlig kjennskap til [[kvinnesaken]] og viktigheten av utdanning for kvinner. Både oldemoren [[Conradine Dunker]], mormoren [[Vilhelmine Ullmann]] og tanten [[Ragna Nielsen]] var lærere og kvinnelige pionerer, de to sistnevnte var også [[Kvinnesaksforkjemper|kvinnesaksforkjempere]]. Mormoren var dessuten kusine av [[Aasta Hansteen]], så det var flere kvinnesakskvinner i Lies slekt. Oldemoren Conradine var forfatter og drev en privat pikeskole i familiens hjem, først i [[Slesvig-Holstein|Slesvig]], der hennes manns familie var fra, og deretter i [[Trondheim]].<ref>Lorenz, Astrid. (2009, 13. februar). [https://nbl.snl.no/Conradine_Dunker Conradine Dunker]. I [[Norsk biografisk leksikon]]. Hentet 22. oktober 2018.</ref> Mormoren Vilhelmine var lærer og bestyrer av Vaterland [[barneasyl]] i over 30 år, i tillegg til at hun i perioden 1853–1858 drev en pikeskole hjemme, slik som hennes mor Conradine hadde gjort. Vilhelmine Ullmann var også medlem av [[Norsk Kvinnesaksforening]] og [[Læseforeningen for Kvinder]].<ref>Lorenz, Astrid. (2009, 13. februar). [https://nbl.snl.no/Vilhelmine_Ullmann Vilhelmine Ullmann]. I [[Norsk biografisk leksikon]]. Hentet 22. oktober 2018</ref> Tanten Ragna drev [[Ragna Nielsens skole]], den første fellesskolen for gutter og jenter i Kristiania, og var leder av Norsk kvinnesaksforening i periodene 1886–1888 og 1889–1895.<ref>Lorenz, Astrid. (2009, 13. februar). [https://nbl.snl.no/Ragna_Nielsen Ragna Nielsen]. I [[Norsk biografisk leksikon]]. Hentet 22. oktober 2018.</ref> Lie arbeidet ved tantens skole i perioder før hun giftet seg, og hun arbeidet også et år på en vevskole i Slesvig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dons (slekten) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Den norske del av slekten Dons: fra ca. 1600 og frem til 1995 | utgivelsessted = [Asker] | forlag = [L. Dons] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022100028 | side = 79}}</ref>

16. desember 1897 giftet Lie seg med forfatteren [[Erik Lie (forfatter)|Erik Lie]]. Han var sønn av [[Jonas Lie]], kjent som en av [[de fire store]] i [[norsk litteraturhistorie]], så hun ble dermed medlem av enda en forfatterfamilie. Paret fikk to barn, [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] og Vilhelm Lie (1908-1935). Sistnevnte døde i en ulykke, bare 26 år gammel.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dons (slekten) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Den norske del av slekten Dons: fra ca. 1600 og frem til 1995 | utgivelsessted = [Asker] | forlag = [L. Dons] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022100028 | side = 79-80}}</ref> Den eldste sønnen Jonas sluttet seg til familietradisjonen og ble forfatter, i tillegg til politimann. Han er likevel mest kjent som politiker for [[Nasjonal Samling]] og den rollen han spilte som politiminister både blant [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]] og i [[Vidkun Quislings andre regjering]].<ref>Figueiredo, Ivo de. (2014, 18. september). [https://nbl.snl.no/Jonas_Lie_-_NS-politiker Jonas Lie - NS-politiker]. I [[Norsk biografisk leksikon]]. Hentet 22. oktober 2018.</ref> 

De første årene etter at de giftet seg bodde ekteparet Lie i [[Paris]]. I 1905 flyttet de tilbake til Norge. Lie viet antakelig seg først og fremst til morsrollen mens barna var små, for hun debuterte som forfatter først i 1920. I 1918 ble hun redaksjonssekretær for bladet ''Hjemmenes Vel'', og fra 1923 til 1928 var hun [[redaktør]]. I bladet skrev hun om varierte tema som litteratur, matlaging og mote.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Barnelitteratur i mellomkrigstida: artikkelsamling fra et arbeidsseminar : Finse 24.-26. januar 1991 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norsk senter for barneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100404033 | side = 111-114}}</ref>