Redigerer Kate Pendry (avsnitt)

== Kunstnerisk profil ==
Pendry har bodd i Oslo siden 1995 og har arbeidet innenfor ulike medier. På scenen har markert seg med konfronterende arbeider, med et personlig og politisk innhold. Hun visualiserer historiene hun forteller ved bruk av [[sarkasme]] og [[svart humor]] – noe hun blant annet demonstrerte i forestillingen ''Sex in the Warzone''. Alene på scenen med en mikrofon fortalte hun i dette stykket om sin reise til [[Balkan]] i 2002, sju år etter krigens slutt: fra [[London]] til [[Sarajevo]], [[Dubrovnik]], [[Montenegro]] og endelig til [[Kosovo]]. Hun medvirket også i [[Teater Ibsen]]s ''[[Tilfellet Torgersen]]''.

Pendry regnes som en kontroversiell kunstner, og hun har møtt sterke reaksjoner på mange av sine forestillinger. I oppsetningen ''Tales From A Wicked Child'' brukte hun bilder av døde barn i forestillingen, og på ''The Wall of Fame and Shame'' hang det bilder av de som ble dømt i [[Baneheia-saken]], sammen med [[George W. Bush]] og [[Anne Frank]]. På grunn av trusler har hun til tider måttet ha beskyttelse for å kunne gjennomføre forestillingene.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/byliv/i/7Kev4/banalt-om-pornografi|tittel=Banalt om pornografi|besøksdato=2021-07-31|dato=2008-10-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=I "Pornography" sidestiller Pendry forkjempere og motstandere av pornoindustrien, og det hele finner sted innenfor den britiske rettssalens verden. Begge parter får tale sin sak på nøkternt vis med bevismateriale, hvor publikum blir den fungerende jury.}}</ref>

Med årene har hun fått stadig bedre mottagelse for sin kunstneriske produksjoner. I 2023 skrev anmelder i scenekunst.no [[Julie Rongved Amundsen]] etter premieren på teatermonologen ''My Dinner with Putin'':<blockquote>«Kate Pendry er en fabelaktig historieforteller, og denne historien er det verdt å fortelle.»<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Filmen og fienden|avis=Scenekunst.no|url=https://scenekunst.no/sak/filmen-og-fienden/|etternavn=Rongved Amundsen|fornavn=Julie|dato=2023-03-20|sitat=Kate Pendry er en fabelaktig historieforteller, og denne historien er det verdt å fortelle. {{!}} Hva skjer når personlige ambisjoner og opplevelsen av at drømmer blir til virkelighet nærmer seg det moralsk forkastelige? I My Dinner With Putin forteller Kate Pendry en sann historie om da hun ble castet til å spille i en film som skulle lages av en Oscar-vinnende russisk filmregissør. På veien møter filmprosessen mange hindre, først stopper alt opp på grunn av pandemien, og når Russland invaderer Ukraina, virker det lenge som om drømmen skal bli knust. Eller er det egentlig en drøm å spille i en film laget av vennen til Europas ondeste levende mann?}}</ref></blockquote>I 2024 skrev NRKs anmelder [[Karen Frøsland Nystøyl]] i sin anmeldelse av Pendrys nye teaterforestilling ''1969 – True. Crime. Theatre.:'' <blockquote>«Kvar gong eg høyrer Kate Pendry eller les noko ho har skrive, vert eg imponert. Av den språklege melodien, av presisjonen, av handverket, musikaliteten og av spelet. Britisk-norske Pendry er ein skodespelar med skinande og kvass penn.»<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_1969-_-true.-crime.-theatre._-1.17153083|tittel=«True crime er best på teater»|besøksdato=2024-12-10|dato=2024-12-09|fornavn=Karen Frøsland|etternavn=Nystøyl|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref></blockquote>