Redigerer Katarinaklosteret (avsnitt)

== Bygninger ==
Klosteranlegget består av en høy mur som omgir en [[basilika]], 21 [[kapell]]er, et klokketårn, St. Helenas tårn, [[bibliotek]], skattkammer, munkenes celler, spisesal og lagerrom, kontorer, en kilde, [[moské]] og [[minaret]]. Utenfor klostermurene ligger klosterhagen, et ytterligere kapell, [[gravplass]], [[ossuarium]], gjestehus og [[klinikk]].

Klostermuren er 15&nbsp;meter høy og opptil tre meter bred. Inntil [[1862]] var den eneste inngangen en dør som sto høyt oppe på veggen. For å komme inn i klosteret, måtte de reisende heises opp til inngangen i en kurv. I&nbsp;dag ligger inngangen i høyde med bakken med en gård inntil. Ved denne ligger en [[hage]] med frukttrær, [[oliven]], vinranker og grønnsaker.

=== Basilika ===
Klosterets basilika har en utrolig fin [[apside]] med [[mosaikk]] som antakelig er laget en gang i tidsrommet mellom [[548]], da keiserinne [[Teodora I]] døde, og [[565]], som var keiser [[Justinian I|Justinians]] dødsår. Mosaikken viser [[transfigurasjon|Jesu forklarelse]] med Kristus flankert av disiplene [[Evangelisten Johannes|Johannes]], [[Apostelen Jakob|Jakob]] og [[Apostelen Peter|Peter]] samt [[Elias]] og [[Moses]].

=== Bibliotek og skattkammer ===
Klosterets [[bibliotek]] oppbevarer et stort antall svært verdifulle [[Illustrert manuskript|håndskrift]]er og [[codicil]]er (tilføyelser til testamentene). Dets styrke ligger i [[gammelgresk|greske]], [[koptisk]]e, [[arabisk]]e, [[armensk]]e, [[hebraisk]]e og [[arameisk|syriske]] tekster. For eksempel kommer ''[[Codex Sinaiticus]]'' herfra, et av verdens fremste bibelhåndskrifter. Kun [[Vatikanbiblioteket|Vatikanets bibliotek]] har flere manuskripter enn Katarinaklosterets.

Klosterets skattkammer inneholder uerstattelige kunstverk: [[mosaikk]]er, greske og russiske [[ikon (kristendom)|ikoner]], [[voksmaleri]]er, hellige [[Ornament (arkitektur)|ornament]]er, alterkalker og kostbare kister og esker for [[relikvie]]r. Katarinaklosteret er hjem for noen av de tidligste ikoner i verden og som dateres tilbake til [[400-tallet|400-]] og [[500-tallet]]. Det eldste ikonet med tema fra gammeltestamentet er også oppbevart her.

=== Gravplass og beinhus ===
Da det på klosterets gravplass ikke er plass for mer enn seks munker om gangen, må noen av gravene bli gravd opp igjen når et nytt dødsfall inntreffer. Knoklene føres til beinrommet hvor kraniene legges i en haug for seg og de andre skjelettdelene stables på hverandre. Etterlevningene av erkebiskoper og andre betydningsfulle døde oppbevares i små treskrin eller i nisjer i veggene. Det mest berømte skjelettet er etter den hellige [[Stefanus]]. I&nbsp;løpet av sitt liv voktet han veien som ledet opp fjellet, og før han døde ønsket han at han alltid skulle få lov til å vokte sitt kjære kloster. Det var i [[580]], men selv i dag sitter helgenen og vokter inngangen til De dødes hus, kledd i [[kaftan]] og purpurrød hette, med [[radband]] og [[stav]].