Redigerer
Katarina av Lancaster
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == === Første år === Katarina ble født i [[Hertford Castle]], hennes far John av Gaunts fremste landelige hjem i 1373. Hun har blitt beskrevet som med lys hud, blå øyne, og en hårfarge som var mellom rødaktig blond og kastanjebrun.<ref name="englishmonarchs"/> Hennes far var tredje overlevende sønn av kong [[Edvard III av England]] og hans dronning [[Philippa av Hainault]]. Hennes mor var Constance av Castilla, datter av kong Peter I av Castilla og María de Padilla. Constance var den eldste datteren og fremste arving da Peter hadde ingen sønn. Peter ble myrdet av sin halvbror [[Henrik II av Castilla]], en illegitim sønn av kong [[Alfonso XI av Castilla]] og hans elskerinne Eleanor de Guzmán, som deretter tok tronen. Henrik II døde i 1379 og ble da etterfulgt av sin sønn [[Johan I av Castilla]].<ref name="englishmonarchs"/> Etter at kong [[Johan I av Portugal]] beseiret Johan I av Castilla i slaget ved Aljubarrota i 1385 til tross for å stå overfor en tallmessig sterkere og bedre utrustet kastiljansk hær, men med engelsk hjelp greide portugiserne å vinne og sikre [[Portugal]]s uavhengighet.<ref>Alvarez, Sandra (26. mai 2014): [http://deremilitari.org/2014/05/the-punishment-of-pride-castilian-reactions-to-the-battle-of-aljubarrota/ «The Punishment of Pride: Castilian Reactions to the Battle of Aljubarrota»], ''De Re Militari''</ref> [[Rikard II av England]] hadde i 1386 blitt enig via [[traktaten i Windsor (1386)|traktaten i Windsor]] å hjelpe Johan av Portugal med soldater for å forhindre en kastiljansk invasjon.<ref>Matthews, Rupert (2011): [http://www.historyextra.com/qa/why-portugal-known-as-britain-oldest-ally «Q&A: Why is Portugal known as Britain’s oldest ally?»], ''History Extra''</ref> Det ble besluttet at vennskapet mellom England og Portugal skulle formaliseres i en allianse i 1386, og knyttet sammen deres bånd ved å inngå ekteskap mellom Johan I av Portugal og Katarinas halvsøster [[Philippa av Lancaster]].<ref>Trowbridge, Ben (9. mai 2016): [https://history.blog.gov.uk/2016/05/09/historys-unparalleled-alliance-the-anglo-portuguese-treaty-of-windsor-9th-may-1386/ «History’s Unparalleled Alliance: the Anglo-Portuguese Treaty of Windsor, 9th May 1386»], ''Gov.uk''</ref> John av Gaunt ble oppmuntret til å gjøre sitt krav på tittelen som konge av Castilla og León i retten til sin hustru, og sammenstilte sitt våpenskjold med det til Castilla. I 1386 reiste den 13 år gamle Katarina sammen med sine foreldre til Castilla for å kreve tronen. Den 9. juli 1386 seilte de fra England med stor engelsk-portugisk flåte og nådde fram til byen Corunna ([[La Coruña]]) i hva som i dag er nordlige Spania den 29. juli.<ref name="englishmonarchs"/> [[Fil:Coat of Arms of Catherine of Lancaster, Queen Consort of Castile.svg|thumb|upright|Våpenskjoldet til Katarina som dronning av Castilla.]] John av Gaunt styrte [[Santiago de Compostela]], [[Vigo]], og [[Pontevedra]] med letthet, og signerte sine dokumenter med spansk frase, ''Yo El Rey'' («Jeg, kongen»).<ref>Sumption, Jonathan (2009): ''The Hundred Years War III: Divided Houses'', ISBN 0-571-13897-7, s. 122–123.</ref> men hans hær ble langsomt preget av sult og sykdom, og til sist måtte han trekke seg tilbake til Portugal i 1387 uten å lykkes invadere [[Kongedømmet León|León]]. Det var da han aksepterte forslaget til Johan I av Castilla om en fredsavtale som skulle bindes med et ekteskap mellom Katarina og hans sønn, den framtidige kong Henrik III av Castilla, forutsatt at Constance, hertuginne av Lancaster, skulle oppgi alle framtidige krav på tronen i Castilla. En endelig avtale til dette ble ratifisert i [[Bayonne]] i [[Gascogne]] den 8. juli 1388.<ref>Palmer, John; Powell, Brian (1988): [https://books.google.no/books/about/The_Treaty_of_Bayonne_1388_with_Prelimin.html?id=-pvjAAAAMAAJ&redir_esc=y ''Treaty Of Bayonne (1388)''], University of Chicago Press, ISBN 9780859893169, transkripsjon av avtalen</ref> Inngåelsen av ekteskapet bidro til å gjenopprette et skinn av legitimitet for [[huset Trastámara]] etter mordet på Peter I av Castilla, og avsluttet den langvarige dynastiske striden. Sammen med [[traktaten i Leulinghem]] den 18. juli 1389 mellom England og dets allierte, og Frankrike, ble den andre fasen av [[hundreårskrigen]] avsluttet, og en atale ved Monção, bidro ekteskapet også til avslutte den spanske perioden i hunderårskrigen.<ref name="MacKay">MacKay, Angus (1977): ''Spain in the Middle Ages: From Frontier to Empire, 1000–1500''. New York: St. Martin's Press</ref> Den [[5. august]] [[1388]] annonserte gamle Katarina at hun gikk inn i ekteskapet frivillig og helt og holdent aksepterte avtalen. Den inkluderte en medgift som innebar byene [[Soria]], [[Almazán]], [[Atienza]], [[Deza]], og [[Molina]]. Den 17. september 1388 ble hun 15 år gammel gift med 9 år gamle Henrik i katedralen i [[Palencia]]. Hennes ektemann overtok formelt tronen etter at hans far døde i 1390, men først i 1393 ble han erklært myndig nok til at han kunne herske på egen hånd. Katarinas bidrag til hans styre var føde hans tre barn og hennes fromme hengivenhet som beskytter av [[dominikanerordenen]]. I september 1390 aksepterte Katarina autoriteten til [[Avignon-pavedømmet]] under motpave Klemens VII og ble en ivrig tilhenger. === Barn === Paret fikk tre barn: * Maria av Castilla (1401–1458), som ble gift med [[Alfonso V of Aragon]], konge av [[Kongedømmet Aragón|Aragón]] og [[Kongedømmet Napoli|Napoli]], ingen barn * Katarina av Castilla (1403/1406–1439), som ble gift som første hustru i 1420 med Henrik av Aragon, 4. greve av Alburquerque, 32. greve av Ampurias og 35. [[stormester]] av [[Santiago-ordenen]] (1400–1445), ingen barn * [[Johan II av Castilla]] (1405–1454), som etterfulgte sin far som konge av Castilla. === Enke === ==== Regent med Ferdinand==== Henrik III døde i 1406, og i henhold til hans testamente ble hans enke Katarina og hans bror [[Ferdinand I av Aragon]] utpekt som felles regenter mens hans sønn Johan II var mindreårig og delte deres makt med det kongelige råd. Av disse tre partiene var det Ferdinand som hadde mest makt.<ref name="MacKay"/> Imidlertid ble forvaringen av Johan II gitt til to adelige, Diego López de Zúñiga og Juan Fernandez de Velasco. Katarina forebredte seg på å forsvare seg selv og sin husholdning i festningen [[Alcázar av Segovia]] ettersom hun ikke var villig å gi slipp på sin sønn. Ferdinand greide imidlertid å forhandle fram en avtale som hun kunne akseptere hvor hun behold varetekten over sin sønn.<ref name="englishmonarchs"/> Ferdinand beordret at ikke-kristne og religiøse minoriteter ikke fikk tillatelse for arbeide eller handle med kristne, en politikk som Katarina i tidens ånd støttet og varte til hennes død. Spenninger mellom regentene førte til en deling av styret. Det kongelige råd ga henne kontroll over den nordlige delen av riket og Leon. Da Ferdinands onkel på morssiden døde, [[Martin I av Aragon]], og uten en mannlig arving, ble Ferdinand konge av Aragón i 1412, men til tross for de motstridende interessene fortsatte han å fungere som medregent for sin nevø. Da Katarina i økende grad involvert i Ferdinands kriger mot [[Granada]] i sør, ble Castillas allianse med Frankrike skadelidende, men hun styrket sitt forhold til Portugal hvor hennes halvsøster Philippa var dronning og med England hvor hennes halvbror [[Henrik IV av England|Henrik IV]] hadde hersket siden 1399. Katarina og hennes halvbror fikk i gang en handelsavtale mellom Castilla og England.<ref>Cruz, Anne J. (2015): [https://books.google.no/books?id=4bKoDQAAQBAJ&pg=PT33&lpg=PT33&dq=trade+between+Castile+and+England&source=bl&ots=_Yz73wMrM4&sig=DZUo-dZrM4CQ8NOd67RP1YLhsHo&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj2ndScptDWAhVKJ5oKHWr1DZsQ6AEINDAB#v=onepage&q=trade%20between%20Castile%20and%20England&f=false ''Material and Symbolic Circulation between Spain and England, 1554–1604''], Routledge</ref> Hennes internasjonal politikk var til fordel for kastiljanske samfunnet, men hennes medregenter handlet ikke alltid i deres beste interesser. Grunnet hennes opposisjon til Ferdinand støttet hun posisjonen til antipave [[Benedikt XIII (motpave)|Benedikt XIII]] og talte innledningvis imot [[konsilet i Konstanz]] (1414–1418). Ved Ferdinands død i [[1416]] ble Katarina eneregent av Castilla.<ref name="englishmonarchs"/> ==== Andre regentskap ==== Ferdinands død gjorde det ikke lettere. Katarinas autoritet ble faktisk redusert da hans rivaler ikke lenger ga henne støtte. Samtidig var hun selv svekket fysisk grunnet et slag og måtte oppgi forvaringen av sin sønn. Hun økte også i vekt og ble tykk. Hun utviklet gikt og andre beslektede helseproblemer. Det finnes en livaktig redegjørelse av Katarina fra hennes siste år i ''Generaciones y semblanzas'', skrevet av [[Fernán Pérez de Guzmán]], en moralist som var svært fordømmende hvor han ble han skuffet over manglende dyd. Han uttale at hun var en sykelig kvinne, og beskrev hennes hudfarge som «hvit, lyserød og blond, meget høy og meget tung i kroppen», og hennes bevegelser minnet mer om de til en mann. Han skrev at hun var dydig og reservert, både i person og av omdømme. Det ble sagt at hun var sjenerøs og storartet i væremåte, skjønt hun hadde sine favoritter og var meget påvirket av dem, men til tross for dette nølte hun ikke med å forvise kvinner fra sin husholdning.<ref>Jolly, Margaretta (2013): [https://books.google.no/books?id=pedJAgAAQBAJ&pg=PA698&lpg=PA698&dq=Catherine+of+Lancaster+%2B+Fernán+Pérez+de+Guzmán.&source=bl&ots=PgWrw40Lm0&sig=0q5On3GO1wISSzBF4jDH0U4_L8c&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjf2orLq9DWAhXoCpoKHVYJCIkQ6AEIQTAE#v=onepage&q=Catherine%20of%20Lancaster%20%2B%20Fernán%20Pérez%20de%20Guzmán.&f=false ''Encyclopedia of Life Writing: Autobiographical and Biographical Forms''], Routledge, s. 698</ref> === Død og begravelse === [[Fil:Sepulcro de Catalina de Lancáster.JPG|thumb|right| Katarinas gravmonument.]] Dronning Katarina døde i [[Valladolid]] den 2. juni 1418 av slag, og etterlot sin da 13 år gamle sønn til nåden av hoffet og dets egeninteresser. Hun ble gravlagt sammen med sin ektemann i Capilla de los Reyes Nuevos i katedralen i [[Toledo]]. Hennes gravmonument viser en kvinne med et langt ansikt og meget krumt forhode. Hennes oldebarn, [[Katarina av Aragón]], som også med rødlig hår, var oppkalt etter Katarina av Lancaster. Katarina av Aragón ble den første av de seks hustruene til [[Henrik VIII av England]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon