Redigerer Katakombene i Paris (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Catacombs of Paris 07.jpg|thumb|right|250px|Kranier og knokler. Legg merke til at kraniene er arrangert slik at de danner korset.]]
Kirkegården ''Cimetière des Innocents'' ved ''[[Les Halles]]'' og ''[[square des Innocents]]'' hadde vært gravplass siden [[1200-tallet]], og fremstod på slutten av 1700-tallet med overfyldte likhus og regulære massegraver fylt med råtnende lik. Overbelagt med generasjoner av døde fra 20 sogn i Paris var ''Cimetière des Innocents'' blitt en alvorlig smittekilde for [[infeksjon]]ssykdommer. I nærheten av ''Rue de la Lingerie'' var det dessuten etablert en fattigkirkegård som skulle romme 2&nbsp;000 døde.

Paris var i forveien hardt belastet av overfylte kirkegårder som var anlagt ved kirkene, og innbyggerne i området henvendte seg til de lokale myndighetene og ga uttrykk for sin bekymring. Man mente også at [[korrupsjon]] hadde medført at antallet begravde langt oversteg kirkegårdenes kapasitet. Innbyggerne sa [[ironi]]sk at det var så mange døde under området at det hadde hevet seg åtte fot over de omkringliggende bydelene.<ref>''Les Catacombes'', Jean-Pierre Willesme, quest france, 1986 (infohefte om katakombene)</ref>

''Conseil d'État'', som var statens juridiske råd, utstedte den [[9. november]] [[1785]] et [[dekret]] som påbød at ''Cimetière des Innocents'' skulle tømmes, og at de mange døde fra de andre overfylte kirkegårdene inne i Paris skulle flyttes til et sikrere sted. ''Lieutenant général de Police'' i Paris, [[Louis Thiroux de Crosne]], ga [[Charles Axel Guillaumot]], som var ''Inspecteur Général des Carrières'' – det vil si den hovedansvarlige for oppsyn med byens kirkegårder, oppgaven å finne og forberede et bedre egnet sted til de dødes knokler.

Charles Axel Guillaumot valgte de forlatte kalkstensminene fra romertiden, som befant seg ved ''plaine Montsouris'', og etter å ha ombygget og forsterket minene kunne man begynne å flytte de mange likene. Man flyttet diskrét likene på store vogner nattestid om vinteren. Det tok to år å tømme ''Cimetière des Innocents'', deretter fortsatte man med de mest belastede av byens andre kirkegårder, bl.a. ''Cimetière de la Trinité'' og ''Cimetière Saint-Laurant''. Sent på 1870-tallet var prosjektet fullført – da hadde man flyttet restene av mer enn seks millioner mennesker fra mer enn 30 kirkegårder i Paris og fylt mer enn 350 underjordiske rom med de jordiske levningene.