Redigerer Kassitter (avsnitt)

== Historie ==
{{Mesopotamia}}
[[File:Kudurru Louvre Sb31.jpg|thumb|left|Kassittisk steinstele ([[Kudurru]]) av den kassittiske kongen Marduk-apla-iddina I, [[Louvre]], Paris.]]
Dokumentasjon av den kassittiske perioden avhenger sterkt av de spredte og fragmenterte leirtavlene med skrift fra oldtidsbyen [[Nippur]], et religiøst senter, hvor tusenvis av leirtavler og fragmenter er gravd ut. De omfatter administrative og juridiske tekster, brev, seglinskripsjoner, private [[Votivgave|votivinskripsjoner]] og til og med en litterær tekst (vanligvis identifisert som et fragment av et historisk [[epos]]). Dessverre er undersøkelsen av mange av disse leirtavlene ennå ikke blitt publisert, blant annet hundrevis som blir oppbevart i [[Istanbuls arkeologiske museum]] i [[Istanbul|hovedstaden]] i [[Tyrkia]].<ref>Veldhuis, Niek (2000): [https://melc.berkeley.edu/Web_Veldhuis/articles/Kassite_exercises.pdf «Kassite Exercises: Literary and Lexical Extracts»] {{Wayback|url=https://melc.berkeley.edu/Web_Veldhuis/articles/Kassite_exercises.pdf |date=20220122165708 }} (PDF), ''Journal of Cuneiform Studies'', '''52''', s. 67–94</ref><ref>Biggs, Robert D. (1965): [https://www.jstor.org/stable/1359113 «A Letter from Kassite Nippur»], ''Journal of Cuneiform Studies'', '''19'''(4), s. 95–102</ref>

Rundt 100 kassittiske skrifttavler er blitt funnet ved Dur-Kurigalzu.<ref>Gurney, O.R. (1949): [https://www.jstor.org/stable/4241691 «Texts from Dur-Kurigalzu»], ''Iraq'', '''11'''(1), s. 131–149</ref><ref>Gurney, O.R. (1953): «Further Texts from Dur-Kurigalzu», ''Sumer'', '''9''', s. 21–34</ref> Noen få påskrevne byggematerialer av den 17. herskeren [[Kurigalzu I]] ble funnet i byen [[Kisj]].<ref>Clayden, T. (1992): [https://www.jstor.org/stable/4200359 “Kish in the Kassite Period (c. 1650-1150 B.C.)], ''Iraq'', '''54''', s. 141–155</ref> Flere leirtavler datert til regjeringstiden til herskeren [[Agum III]] som ble funnet på [[Dilmun]] i [[Qal’at al-Bahrain]].<ref>Højlund, Flemming; Andersen, H. Hellmuth (1997): ''Qala'at Al-Bahrain: Central Monumental Buildings v. 2''. Jutland Archaeological Society Publications): The Central Monumental Buildings, Aarhus University Press, ISBN 978-8772885902</ref> Totalt er rundt 12 000 dokumenter fra den kassittiske perioden gjenfunnet, hvorav bare rundt 10 % er publisert. Det finnes også en rekke inskripsjoner på bygninger, alle unntatt én skrevet på [[sumerisk]] i motsetning til det akkadiske som vanligvis brukes av kassittene.<ref>Brinkman, J.A. (1976): [https://isac.uchicago.edu/sites/default/files/uploads/shared/docs/mskh1.pdf ''Materials and Studies for Kassite History. Vol. 1''] (PDF), Catalogue of Cuneiform Sources Pertaining to Specific Monarchs of the Kassite Dynasty. Chicago: Chicago University Press.</ref> En rekke segler er også funnet.<ref>Matthews, Donalds M. (1992): [https://www.zora.uzh.ch/id/eprint/150405/1/Matthews_1992_The_Kassite_Glyptic_of_Nippur.pdf ''The Kassite Glyptic of Nippur''] (PDF), Sveits: Freiburg / Tyskland: Göttingen: Universitätsverlag / Vandenhoeck Ruprecht</ref><ref>Kjaerum, F. (1980): [https://www.jstor.org/stable/41222964 «Seals of ’Dilmun-Type’ from Failaka, Kuwait»], ''Proceedings of the Seminar for Arabian Studies'', '''10''', s. 45–53</ref> [[Kudurru]], en stein[[stele]] eller grensestein som brukt til å registrere landtilskudd og relaterte dokumenter gir en annen kilde til den kassittiske historien.<ref>Paulus, Susanne (2017): [https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9781501503566-010/html «10. The Babylonian Kudurru Inscriptions and their Legal and Sociohistorical Implications»], Bartelmus, Alexa; Sternitzke, Katja, red.: ''Volume 1 Karduniaš. Babylonia under the Kassites 1'', Berlin, Boston: De Gruyter, s. 229-244</ref> Denne praksisen med stelene med inskripsjoner fortsatte i flere århundrer etter slutten av det kassittiske riket.<ref>Brinkman, J.A. (2006): [https://www.jstor.org/stable/25165127 “Babylonian Royal Land Grants, Memorials of Financial Interest, and Invocation of the Divine], ''Journal of the Economic and Social History of the Orient'', '''49'''(1), s. 1–47</ref> De var ofte plassert på overflaten, ble mange funnet tidlig og fraktet vekk til museer rundt om i verden.<ref>Lambert, W.G. (1981): [https://www.persee.fr/doc/syria_0039-7946_1981_num_58_1_6722 «The Warwick Kudurru»], ''Syria'', '''58'''(1/2), s. 173–185</ref><ref>Livingstone, Alasdair (2006): [https://www.jstor.org/stable/23281425 «A Neglected Kudurru or Boundary Stone of Marduk-Nādin-Aḫḫē»], ''Revue d'Assyriologie et d'archéologie orientale'', '''100''', s. 75-81</ref>

Det religiøse senteret i oldtidsbyen [[Nippur]] var et stort fokus for kassittene. Tidlig ble det utført oppussing av de forskjellige religiøse og administrative bygningene, den første av disse kan dateres til Kurigalzu I. Store konstruksjoner skjedde under herskerne Kadashman-Enlil, Kudur-Enlil og Shagarakti-Shuriash, med mindre reparasjonsarbeid under Adad-shuma -usur og Meli-Shipak.<ref>Schneider, Bernhard (2020): [https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9781501510298-007/html «Studies Concerning the Kassite Period Ekur of Nippur: Construction History and Finds»], Paulus, Susanne; Clayden, Tim, red.: ''Babylonia under the Sealand and Kassite Dynasties'', Berlin, Boston: De Gruyter, s. 146-164</ref> Andre viktige sentra under den kassittiske perioden var [[Larsa]], [[Sippar]] og [[Susa]]. Kassittene var også veldig aktive i [[Ur (Mesopotamia)|Ur]].<ref>Brinkman, John Anthony (1969): [https://www.jstor.org/stable/43074322 «Review: ''Ur: The Kassite Period and the Period of the Assyrian Kings''»], ''Nova Series'', '''38'''(2), s. 310-348</ref>
<ref>Clayden, Tim (2015): [https://www.cambridge.org/core/journals/iraq/article/abs/kassite-housing-at-ur-the-dates-of-the-em-yc-xncf-ah-and-kps-houses/64C4EC85825BE6884A1A66D78D230B66 «Kassite Housing at Ur: The Dates of The Em, Yc, Xncf, Ah and Kps Houses»], ''IRAQ'', '''76''', s. 19-64</ref> På stedet for [[Isin]], som hadde blitt forlatt etter tiden til herskeren Samsu-iluna, skjedde det store gjenoppbyggingsarbeidet på det religiøse distriktet, også på Gula-tempelet. Arbeidet ved Isin ble satt i gang av Kurigalzu I og videreført av Kadashman-Enlil I, og etter en tid av Adad-shuma-usur og Meli-Shipak II.<ref>Kaniuth, Kai (2017): [https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9781501504242-007/html «18. Isin in the Kassite Period»], Bartelmus, Alexa; Sternitzke, Katja, red.: ''Volume 1 Karduniaš. Babylonia under the Kassites 1'', Berlin, Boston: De Gruyter, s. 492-507</ref> Etter at det kassittiske herskerdynastiet ble styrtet i 1155 f.Kr., fortsatte systemet med provinsadministrasjon og landet forble samlet under det etterfølgende styret, det andre dynastiet i Isin.<ref>Brinkman, J.A. (1963): [https://www.jstor.org/stable/3596266 «Provincial Administration in Babylonia under the Second Dynasty of Isin»], ''Journal of the Economic and Social History of the Orient'', '''6'''(3), s. 233–242</ref>

=== Opprinnelse ===
Opprinnelsen til kassittene er usikker, selv om en rekke teorier har blitt avansert. Flere mistenkte kassittiske navn er registrert i økonomiske dokumenter fra perioden med det [[tredje Ur-dynasti]]et (ca. 2112–2004 f.Kr.) i det sørlige Babylon, men deres opprinnelse er tvetydig.<ref>Brinkman, J.A. (1976–80): «Kassiten (Kassû)», ''RLA'', '''5'''</ref>

Kassitter ble først rapportert i Babylonia på 1700-tallet f.Kr., spesielt rundt området [[Sippar]]. Det 9. årsnavnet til kong Samsu-iluna (1749–1712 f.Kr.) av Babylon, sønnen til [[Hammurabi]] nevner dem, det vil si: «År hvor kongen Samsu-iluna (beseiret) hele styrken til hæren / kassittenes tropper».<ref> [https://cdli-gh.github.io/year-names/HTML/T12K7.htm «Year Names»], ''CDLI''</ref>

Etter hvert som [[Babylonia|det babylonske riket]] ble svekket i de påfølgende årene, ble kassittene en del av landskapet, og til tider leverte de til og med soldater til Babylon.<ref>Claudia Glatz, et al. (juli 2019): [https://eprints.gla.ac.uk/179897/1/179897.pdf «Babylonian Encounters in the Upper Diyala River Valley: Contextualizing the Results of Regional Survey and the 2016–2017 Excavations at Khani Masi»] (PDF), ''American Journal of Archaeology'', '''123'''(3), s. 439-471</ref> [[Hettittene]] hadde båret bort gudestatuen [[Marduk]], men de kassittiske herskerne tok tilbake dens besittelse, og fraktet Mardukstatuen tilbake til Babylon og gjorde ham religiøst likestilt med kassittiske guddommen Shuqamuna. Babylon under kassittiske herskere, som omdøpte byen til Karanduniasj, gjenoppsto som en politisk og militær makt i [[Mesopotamia]].