Redigerer Karsten M. Storetvedt (avsnitt)

== Bakgrunn og akademisk karriere ==
Karsten M. Storetvedt kommer opprinnelig fra [[Alversund]] i [[Lindås]] nord for [[Bergen]]. Han ble [[cand.real.]] ved UiB i 1962 og [[dr.philos.]] samme sted i 1969. Storetvedt var [[forskningsstipendiat]] ved universitetet i [[Newcastle]] i England fra 1962 til 1963, siden [[amanuensis]], førsteamanuensis, og fra 1973 professor i [[geomagnetisme]] ved UiB. Han har vært gjesteprofessor ved universiteter i England, [[Canada]] og [[Australia]], og gjesteforeleser ved et femtitalls universiteter og forskningsinstitusjoner verden over. Som grunnlag for sin geofysiske fagformidling innførte Storetvedt drift- og plateteorien i Norge; ved Geofysisk institutt i Bergen foreleste han de moderne synspunktene på [[jordskorpen]]s utvikling i bortimot 10 år før disse ideene ble standard innen norsk geologi- og geofysikkutdanning<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.forskerforum.no/pdf-utgaver-av-forskerforum/?mdocs-cat=mdocs-cat-3&att=null#|tittel=En bergensk kjetter|besøksdato=|forfattere=Jon Hustad|dato=2006|forlag=Forskerforum|sitat=}}</ref>

Siden slutten av 1980-årene har Storetvedt imidlertid offentlig tatt sterkt til orde for at [[platetektonikk]] – basert på [[Alfred Wegener]]s ideer om landmassenes bevegelser – er grunnleggende feil.<ref name=":0">E. Hovland (red): ''I vinden'', ''Geofysisk institutt 90'' år, Fagbokforlaget 2007, 158 s.</ref> Storetvedt beskriver sin faglige utviklling og det han karakteriserer som den dogmatiske motstand han har møtt i boka ''Når Grunnlaget Svikter''.<ref>Storetvedt, K, (2006): Når grunnlaget svikter. Om kreativitetens trange kår og livet bak de akademiske kulisser. 266 sider, [[Kolofon forlag]]. [http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____12795.aspx Omtale av boka]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} fra Utdanningsnytt.no</ref> I bøker og fagartikler argumenterer han for at altfor mange observasjoner taler mot plateteorien. Dette har vært avvist av det geovitenskapelige fagmiljøet i Norge.<ref name=Gabrielsen&al>{{Kilde www|forfatter=Gabrielsen, R., Bjørlykke, A., Jamtveit, B., Roaldset, E., & TTorsvik, T.|tittel=Tøvete om platetektonikk|url=http://forskning.no/meninger/kronikk/2008/02/tovete-om-platetektonikk|utgiver=Forskning.no|dato=2006|besøksdato=2017-09-01}}</ref><ref>Trønnes, R. (2006): [https://forskning.no/forskningens-historie/et-alternativ-til-jordas-platebevegelser/1016707 Et alternativ til Jordas platebevegelser?] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2006/april/1144230722.77 |date=20080329055347 |df=iso }}. Forskning.no</ref> <ref>Storetvedt. K.M (2004): [http://www.forskning.no/artikler/2004/januar/1073559703.53 Kritisk blikk og saklighet i bokanmeldelser] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2004/januar/1073559703.53 |date=20050405202212 |df=iso }}. Forskning.no</ref><ref>Storetvedt. K.M (2006): [http://www.forskning.no/artikler/2006/juni/1151320171.77 Platemodellens svanesang?] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2006/juni/1151320171.77 |date=20080329055958 }}. Forskning.no</ref><ref>Storetvedt. K.M (2006): [http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158568224.89 Når innsikten mangler] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158568224.89 |date=20061002201429 |df=iso }}. Forskning.no</ref><ref>Storetvedt. K.M (2006): [http://www.forskning.no/artikler/2006/oktober/1161759074.15 Brann i Rosenes leir] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2006/oktober/1161759074.15 |date=20070302183900 |df=iso }}. Forskning.no</ref>
<ref name=Gabrielsen&al/>
 
=== Torsjonsteorien ===
Storetvedts teori innebærer en annen fremstilling av jordskorpens topografiske og geologiske utvikling enn platetektonikken. Han hevder at dagens kontinenter representerer restene etter et opprinnelig pan-globalt (heldekkende) tykt skorpelag av kontinental type, og at fordelingen av nåtidens land og dyphav også gjenspeiles i jordkjernens bølgeformete overflate. I bøker og fagartikler har han pekt på en lang rekke moderne observasjoner, i første rekke seismisk tomografi, som tyder på at jordens indre fremdeles er under utgassing henimot en stabil tilstand. Ifølge Storetvedt er det den ujevnt fordelte utgassingen som er årsaken til den dokumenterte{{tr}} relativt uryddige tilstand/sammensetning i klodens indre og til kontinentenes flere hundre kilometer dype mantelrøtter. I Storetvedts modell har utgassingen gradvis resultert i en kjemisk-fysisk nedbrytning og varierende kjemisk omdanning av det opprinnelige overflatelaget – en prosess som skyldes økende hydrostatisk trykk på skorpens underside, dannelse av den tunge bergarten eklogitt, med tilhørende gravitativ avskalling av skorpen (fra bunnen og oppover). 

Det foreløpige sluttprodukt er dagens mosaikk av store og små landmasser adskilt ved dyphavsbassengene med sine relativt tynne krystallinske skorpeunderlag. I dette rammeverket blir jordoverflatens vannmasser samt hovedmengden av råolje og naturgass forventede utgassingsprodukter fra det indre. Vertikal masseforflytning i jordens indre har ført til endringer i klodens treghetsmoment, og dermed til episodiske forandringer i jordens rotasjon. I Storetvedts nye jordteori – Torsjonsteorien (eller Vridningsteorien) – er det [[treghetskrefter]] som følge av jordrotasjonen som er motoren bak de geologiske prosessene ([[vulkanisme]], kraterdannelse, [[jordskjelv]], tektoniske belter, globalgeologiske grenser etc). Gjennom de siste 100 millioner år har de støtvise treghetsendringene ført til moderate ''på stedet'' vridninger (rotasjoner) i jordens øvre stive lag (lithosfæren), en bevegelighet som også demonstreres ved dagens romgeodetiske målinger.{{tr}}

Storetvedt mener denne nye framstillingen har støtte i en kombinasjon av klassiske geologiske fakta og moderne data om jordens indre og ytre forhold. Fagmiljøene har påpekt at torsjonsteorien ikke samsvarer med de direkte observasjonene av kontinentenes bevegelser som i dag kan gjøres via [[Kunstig satellitt|satellitter]]er.<ref name=Gabrielsen&al/>